Stor oppfinnsomhetEn forumbruker kaller sønnen sin for «Godis», og gutten sier også selv at han er «mammas godis». Ei mamma har mange kallenavn på sin lille jente. Hun er både «veslemor», «snuppa mi» og «vennen min». I noen anledninger «trollungen eller rampemor».
– «Go’jenta mi», «gullet mitt», «gullungen min», «skatten min», «pia mi», «søta mi», «skjønningen min». Styrer unna «adeligheten», for jeg liker ikke den trenden. Det er nok av prinsessseting en liten jente kommer over gjennom oppveksten, så hun trenger ikke bli kalt prinsesse til vanlig i tillegg, mener en annen.
Mange bruker flere navn– Jeg bruker MANGE navn, innrømmer en leser på forumet.
I tillegg til de «vanlige» som «lille venn», «mamma sin» og «gutten min», bruker hun kallenavn med alle slags rare kombinasjoner hun kommer på i farten.
– Da kan det fort bli «smakeknask», «snuskerusk», «snufsetufs», «fnuskefnask», «lille sopp», «lille knuseknas», «snafsesnask» og «pusefnus». Og så videre og så videre, forteller hun.
– Hun er min «pumkin». Vet ikke hvor det kommer fra, men det har bare blitt sånn. Pappaen kaller henne for «hubey». Han startet med det da hun begynte å få bollekinn, hun var veldig liten og tynn da hun ble født. Hun sier selv at hun er pappaen sin «hubey», spørs hvor populært det blir om noe år, sier forumbrukeren.Kallenavn etter utseende eller væremåte– «Bolla». Det kom etter at vi hadde vært på 3D-UL og hun var så bollete i ansiktet. Men hun var selvfølgelig ikke bollete da hun kom til verden, eller nå – for den saks skyld. Men det har bare blitt hengende igjen. Men kallenavn som «hønemor», «tullehøna» og «jenta mi» blir mye brukt, forteller en leser.
– Jeg pleier å kalle henne «Vetlaperlå», som er dialektord for «lilleperla». Før kalte jeg henne «Vetlapølså», hun minnet liksom litt om en pølse i fasongen. Kanskje ikke så koselig kallenavn, men… Nå har hun strekt seg, så det kallenavnet har liksom gått i arkivet. Men kanskje jeg kan dra det fram til en tale på konfirmasjonsdagen hennes– «Krøllebølle», fordi hun har mye krøller og er ei lita bølle noen ganger, ler hun.
– «Makken» på Elias, for han er i aktivitet hele tiden. Han sier «makken» selv når han løper rundt. Elias klarte ikke å si Angelica, så da ble det «løkka». Så nå bruker vi det som kosenavn, forteller en mamma.
– «Tassefot». Han begynte å gå veldig sent, men da han først gjorde det, var han så stødig og flink. Tasset rundt dagen lang, legger en annen til.
Artige kallenavn– Her går storebror under kallenavnet Klompus Rastafari, mens lillebror har navnet Tex Wilmer. Vet ikke hvor vi har fått navnene fra, men det var det vi kalte dem ukene før vi fant passende navn til dem, sier en forumbruker.– Her har svigermor kalt gutten «Teobald» helt fra han var liten. Og jentungen fikk kallenavn da hun startet i barnehagen, for mange av ungene syntes det var vanskelig å si Madicken. Dermed begynte ungene å si Dicken, og hun kaller seg selv det også, forteller en annen forumbruker.
En mamma forteller at hun har mange forskjellige kallenavn ut fra ulike situasjoner: «plutte-plutt», «artigkladden», «bøllefrø», «skravlekoppen» og «dusjforheng».
– Min største heter Adam, og jeg kalte ham Adamsen. Så fikk jeg en til som heter Aram, det ble Aramsen. Plutselig kalte jeg dem «herr og fru Abrahamsen» - og de er to gutter, Vet ikke hvor jeg fikk det fra, ler småbarnsmoren.
