Noen navn kommer som et skudd, og faller som en stein etterpå. Andre navn er solide og holder seg lenge uten å få et motepreg. Her er flere hundre slitesterke navn fra inn- og utland som du trygt kan velge nå.
Vi gir deg ”safe” navn som er vanlige, men som verken vil dukke opp på topp ti de nærmeste årene, eller gå av moten. Du finner også gode utenlandske slitesterke navn, og navn som var slitesterke før og som kan komme tilbake.
Noen sverger til uvanlige navn, og legger sjelen i å finne navn som færrest mulig andre barn har. Andre hiver seg på navnebølgene. Men mange ønsker seg navn et sted imellom. Et godt navn som holder seg, som ikke er uvanlig eller ukjent, har vanlige stavemåter, og ikke minner om tanter, onkler eller gamle folk. Da mener navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen at det fint går an å velge navn som sakte, men sikkert er på nedadgående trend.
– Ser vi på navnekurvene, er vi på jakt etter navn som har vært i bruk i et par tiår, og fått en knekk på kurven sin. De har gjerne falt med en fjerdedel eller mer de siste fem til ti årene. Mange foreldre velger gode navn på vei ned fordi de ser på dem som vanlige og pene, og er neppe opptatt av at de går av mote, forklarer Utne.
Mindre knyttet til én generasjon Det er ofte navn som har vært i bruk lenge, men som fortsatt er greit å velge. Navn som er slitesterke. Disse navnene er også mindre knyttet til en bestemt generasjon, nettopp fordi de har en så bred og jevn popularitetskurve.
– Dette er trygge navn, som til og med besteforeldregenerasjonen ofte godtar. Mange besteforeldre blir ofte til og med begeistret over navnene fordi det er navn den generasjonen selv valgte til sine barn, mener Utne.
Noen navn er fortsatt for populære til å høre med på denne listen, selv om de er forbi popularitetstoppen – for eksempel Emma eller Sofie.
Hva gjør navnene så slitesterke? Utne har grublet mye på hvorfor noen navn ser ut til å holde seg populære mye lenger enn andre. Han tror en av årsakene til at navn holder seg populære, er at både yngre og eldre nybakte foreldre liker og velger det.
– Navnebølgene begynner gjerne med at yngre foreldre velger navnet. Etter hvert vil flere foreldre på samme alder også velge navnet, og når det blir vanligere vil også eldre foreldre venne seg til og like navnet, forklarer han.
Men mye er bestemt lenge før babyen er påtenkt. Gjerne også før man har møtt drømmemannen eller –kvinnen.
– I tenårene og begynnelsen av 20-årene etablerer vi vår smak på navn. Og så forandrer vi ikke mening senere. Dermed kan navnet man bestemte seg for som 18-åring bli navnet til barnet man får 10-15 år senere, sier Utne.
Noen navn får drahjelp Kjendiser påvirker også navnetrendene. Blant annet holdt Ingrid seg høyt lenger enn det Utne hadde forutsett. Årsaken er en prinsesse ved navn IngridAlexandra. Også idrettshelter og andre kjendiser kan gi oppsving eller slakere nedadgående kurver for enkelte navn.
– Noah kan ha fått drahjelp da OleGunnar Solskjær valgte navnet til sin sønn, Emil er jo kjent fra Astrid Lindgrens univers, og prins William kan ha påvirket bruken av navnet også i Norge, sier Utne.
Vanlige navn som ikke ser ut til å gå av mote Noen navn hører ikke til en bestemt generasjon, men brukes over lang tid. Under har navneforsker Utne plukket ut navn som har vært i bruk de siste 100-150 årene. Noen har hatt en bølgedal, andre er fortsatt mye brukt, men navnene er ikke såkalte motenavn.
Slitesterke navn fra andre land Synes du navnene på listen er litt vel vanlige for din smak? Ja, da kan du kanskje bli inspirert av navn som har vært mye brukt de siste årene andre steder i Europa. Navn som har begynt å spre seg i Norge, men ikke vil regnes som vanlige ennå. Utne har valgt ut navn som han tror vil fungere i Norge også i listene under.
– Dette er aktuelle navn fordi vi blir inspirert at land vi har vært på ferie i, eller navn vi kjenner godt på grunn av innvandring fra europeiske land. Vi møter dem også i mediene. Slike navn kan være Matheo, Felix, Imre og Isabell/Isabella, sier Utne.
Han har også lagt til mer fremmede navn, først og fremst fra Øst-Europeiske land.
– Disse kan passe fint for dem som ønsker å følge navnebruk fra disse landene. Navnene er dessuten stort sett kjent i Norge allerede, sier Utne.
Navn fra 1800-tallet Det heter seg at navn blir fine igjen bare de blir gamle nok. Her har Utne funnet navn som var i bruk på 1800-tallet og tidligere, men som har vært lite brukt siden. Kanskje finner du en skjult navneskatt her?
– Vi ser at Aksel, Theodor, Ulrik, Amanda, Ada og til dels Mikkel og Even har hatt en sterk stigning den siste tiden. Disse er eksempler på at foreldre velger navn som var slitesterke for lenge siden, men som har vært nesten helt ute av bruk i mange tiår, sier Utne.
Navnene i listen er både navn kjent over store deler av landet, og mer sjeldne navn som ofte bare ble brukt lokalt.
