GravidGravid? Dropp spekematen!

Gravid? Dropp spekematen!

Serranoskinke bør unngås når du er gravid, siden det er risiko for å bli smittet av toxoplasmose. Unntaket er om den er godt varmebehandlet. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Babyverden 52937
Lyst på spekemat? Jordmor Ragna T. Larsen er tydelig: er du gravid, skal du styre unna spekematen. Så får du heller finne på en god forklaring på hvorfor dersom nyheten om graviditeten ikke er sluppet.

– Du bør ikke spise spekemat selv om du er helt nygravid. Risikoen for fosteret ved toxoplasmoseinfeksjon er størst de første ukene av svangerskapet, forklarer jordmor Ragna T. Larsen.

Mattilsynet gir informasjon om mat og helse fra offentlige myndigheter. De skriver:
Spekemat kan være problematisk for gravide både med tanke på bakterien Listeria og parasitten Toxoplasma. Av den grunn har norske matmyndigheter valgt å holde seg til det enkle budskapet at gravide ikke bør spise spekemat, med mindre den er varmebehandlet godt.

Serranoskinke, parmaskinke, salami, fårepølse, fenalår og morrpølse er eksempler på spekemat du som gravid må styre unna. (Unntaket er om det er skikkelig varmebehandlet først.)

Spekemat er godt, men ikke verdt risikoen det er for babyen i magen. Gled deg heller til å kose deg med slik mat etter at babyen er født.

Les også: Hva er nei-mat for gravide?

Andre matvarer du bør unngå
Både spekemat, gravet kjøtt og tartar er rått kjøtt og bør unngås av gravide. I tillegg skal du holde deg unna:
– raket fisk, for eksempel rakørret (fare for Listeria)
– selkjøtt
– reinsdyrkjøtt fra enkelte områder
– ferskvannsfisk av typen: all gjedde, abbor over 25 cm, ørret og røye over 1 kg
– fiskelever og produkter med fiskelever, som for eksempel rognleverpostei
– all ferskvannsfisk fra selvfangst
– brun krabbemat (det hvite kjøttet i klør og skallhus er ok)
– eksotiske fisker, somhai, sverdfisk, skate, fersk tunfisk (tunfisk på boks man trygt spises fordi man bruker små tunfisk som ikke er forurenset)
– måkeegg og sopp fra bestemte områder
– upasteurisert melk (sjeldent i Norge) og ost av upasteurisert melk
– Listeria er også påvist i myke og halvmyke oster (for eksempel brie og camembert) og muggoster (for eksempel gorgonzola), så derfor bør du også unngå disse.
– du bør ikke spise større mengder lakris, fordi det inneholder et hormonforstyrrende stoff (Glykyrrhizinsyre) som kan få skadelige effekter på fosteret under graviditeten. Inntak av store mengder kan øke risikoen for prematur fødsel med 50 prosent.
– te og kosttilskudd med hellig basilikum kan medføre risiko for at fostre ikke fester seg i livmoren hos gravide kvinner og for dårligere reproduksjon både hos menn og kvinner.
– urteteer, rooiboste, kamillete, peppermyntete, grønn te og ammeteer kan inneholde plantegifter som kan ha helseskadelige effekter. Det finne sikke nedre grense for når mulig helserisiko oppstår, så det tryggeste er å unngå denne typen teer mest mulig og heller velge nypete eller te av rene fruktuttrekk.
– ingefær i høye konsentrasjoner, for eksempel shots, kan gi økt risiko for abort

Oppskåret vakuumpakket kjøttpålegg, gravet og røkt fisk (for eksempel gravlaks/røkelaks) bør inntas ferskest mulig – godt innenfor holdbarhetsdatoen. Du bør også begrense inntaket av koffein. Koffein finnes blant annet i kaffe, te, cola, enkelte energidrikker og sjokolade. Maksimal anbefalt mengde under graviditeten er 200 mg daglig.

 

Toxoplasmose og listeriose
Heldigvis er risikoen for å få i seg listeriabakterier eller toxoplasmaparasitter liten i Norge, og smitte til barnet i magen er enda mindre. Men følgene er så store, og enkle å unngå, at helsemyndighetene anbefaler at alle gravide følger disse rådene.

Toxoplasmose er en infeksjonssykdom forårsaket av parasitten Toxoplasma gondii. Personer som er smittet tidligere i livet har antistoffer som beskytter fosteret mot infeksjon. Mellom 10 og 20 prosent av Norges befolkning har antistoffer mot mot Toxoplasma, og dersom du har hatt sykdommen før du ble gravid, er du immun. Mennesker smittes oftest via for dårlig varmebehandlet kjøtt fra mellomverter som sau og gris, eller ved å spise uvaskede frukt, bær og grønnsaker forurenset med toxoplasmaeegg. Det innebærer også en smitterisiko å tømme kattedo eller luke i blomsterbed der katter kan ha gjort fra seg. Bruk hansker eller overlat jobben til andre mens du er gravid.

Bakterien er vanligere utenfor Nord-Europa, så skal du ut og reise, bør du være ekstra påpasselig. Land med høy smitterisiko er blant annet Frankrike, Italia, Portugal, Spania og Kanariøyene. Muligheten for å bli smittet er cirka 20 ganger større i sydlige land enn i Norge. I Syd-Tyskland og Østerrike er 40-60 prosent av den yngre befolkningen immune. Unngå spesielt rått kjøtt og rå fisk. Vask eller skrell rå grønnsaker, frukt og bær. Tenk også på det når du er på restaurant. Dersom du trenger mer utfyllende råd, kan du snakke med jordmor eller lege.

Blir du smittet av parasitten under svangerskapet, kan det i noen tilfeller gi en alvorlig infeksjon hos fosteret, og føre til spontanabort eller misdannelser. De fleste får ikke symptomer på sykdommen, og merker dermed ikke at de er smittet. Smitte påvises ved en enkel blodprøve. Dersom du er gravid og blir smittet, anbefales det at du henvises til spesialist i infeksjonssykdommer. Det vil bli gjort en individuell vurdering. Behandling med antibiotika kan være et tiltak i noen tilfeller, mens i andre tilfeller, hvor risikoen for barnet vurderes som liten, kan det være riktig å ikke gi behandling.

Gravide er ekstra sårbare for listeriabakterien, og dersom den overføres til fosteret, kan det medføre abort. Bakterien finnes naturlig i vann, jord og råvarer og kan finnes i en rekke matvarer. Ost av upasteurisert melk og kjøtt er mulige smittekilder. Listeriose kan gi influensalignende plager.

Listeria overlever frysing, men dør ved koking og gjennomsteking. Varmebehandling over 70 grader i flere minutter vil drepe bakterien. Listeria smittes først og fremst gjennom matvarer som oppbevares lenge i kjøleskapet og som spises uten oppvarming.

Les også flere kostholdsråd til gravide på Mattilsynet.

Kilder:

Mattilsynet.no

Helsenorge.no

Norsk Helseinformatikk, NHI.no

Podcast: Jod – hvorfor er det så viktig?
Gjest: Sigrid Henjum, klinisk ernæringsfysiolog og førsteamanuensis


Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: