Dere vil få mulighet til å stille mange spørsmål, samtidig som lege eller jordmor ønsker å finne ut mest mulig om den gravide for å tilpasse videre oppfølging best mulig. Svangerskapskontrollen kan også være en fin måte for partneren å være inkludert i svangerskapet.
Etter dagens basisprogram for svangerskapsomsorg er første kontroll plassert omkring uke 6 til 12. De første 10-12 ukene er den mest risikofylte perioden av graviditeten, og den første kontrollen har derfor ofte blitt tatt mot slutten av denne perioden. I dagens svangerskapsomsorg er det imidlertid fokus på at en skal avtale første svangerskapskonsultasjon så tidlig som mulig. Ifølge helsenorge.no bør du få timeavtale innen en uke hvis du ringer lege eller jordmor.
Ved første kontroll blir du også henvist til tidlig ultralyd, dersom du ønsker det. Tidlig ultralyd blir gjort i svangerskapsuke 11+0 til 13+6. Gravide som er over 35 år ved termin eller har en annen indikasjon, kan også få fosterdiagnostikk med NIPT for trisomi 13, 18 og 21. Gravide som ikke har rett på NIPT, kan få en slik test ved en privat godkjent virksomhet dersom de betaler selv.
I et normalt svangerskap vil kontroll foregå hos fastlege, jordmor eller på helsestasjon. Dere kan selv velge om dere ønsker oppfølging av både lege og jordmor. Vær likevel obs på at det kan være lokale forskjeller, slik at det ikke alltid er mulig med kontroller både hos jordmor og lege.
Svangerskapskontrollene er gratis. Dersom det oppstår tilstander som krever videre undersøkelser hos spesialister, er også disse gratis.
Les også:
Første kontroll
Første kontroll handler om levevaner, forberedelser til svangerskap, fødsel, amming og livet som foreldre. Hensikten er å identifisere dine behov og hva som er viktig for deg.
Ved første konsultasjon får du et helsekort, der jordmor eller lege noterer ned resultater fra prøver og undersøkelser. Dette kortet blir du bedt om å ta med til senere kontroller, og du må også ta med kortet på fødeavdelingen når du skal dit. Oppbevar alltid blodprøvesvarene fra kontrollene sammen med helsekortet.
Helsekortet er en pasientjournal på papir og et bindeledd mellom lege, jordmor og sykehus.
– Ved å gå nøye gjennom og se på de ulike punktene her, kommer vi inn på mange forskjellige tema. For eksempel kan vi ved å snakke om hvor den gravide jobber, informere om eventuelt behov for tilrettelegging eller forholdsregler som bør tas, sier kommunejordmor Silje Espejord i Harstad.
Det er mye som skal sjekkes på den første kontrollen, og det å kartlegge tidligere sykdomshistorie er viktig. På alle kontroller leverer du urinprøve for å sjekke om det eventuelt er protein/eggehvite i urinen. Unormalt mye protein kan være et tegn på svangerkapsforgiftning.
Les også:
Alle gravide vil også få tilbud om tester for hepatitt B, hiv og syfilis. Dersom den gravide er risikoutsatt for hepatitt B-smitte under graviditeten (for eksempel gjennom å ta stoff med sprøyter) anbefales flere tester under svangerskapet.
Det tas blodprøver for å bestemme blodtype og antistoffer, blodprosent/hemoglobin. På indikasjon blir det tatt blodprøver for å avdekke svangerskapsdiabetes. For enkelte kan det være aktuelt å måle HbA1c inntil uke 16, mens for mange er den mest aktuelle anbefalingen å ta glukosebelastningstest i uke 24 av svangerskapet.
Enkelte funn kan påvirke behovet for videre kontroller, så det er sterkt anbefalt å ta blodprøver. For de som vegrer seg for blodprøver er det viktig å huske på at de som tar disse prøvene gjør det daglig og har mye erfaring med pasienter som ikke er glad i sprøyter.
Les også:
Finnes det andre sykdommer, psykiske problemer eller andre sosiale forhold som kan få innvirkning på graviditeten, er det viktig å dele dette på kontrollen. Jordmor eller lege vil snakke med deg om tema som:
– bruk av medisiner
– helsetilstand og eventuelle kroniske sykdommer
– tidligere svangerskap, fødsler og eventuelle aborter
– vanlige plager og endringer i forbindelse med svangerskapet
– farskapserklæring dersom du og barnefaren ikke er gift
– psykisk helse
– vold, fysisk/psykisk trakassering og (seksuelle) overgrep, bekymringer, redsel for å føde eller sykehusskrekk
Både vekt og høyde måles på den første kontrollen. Hvis du ikke ønsker å bli veid av lege eller jordmor kan du veie deg selv hjemme, og notere vekten på helsekortet. Husk at ved rutinemessig veiing er det viktig å bruke den samme vekten hver gang. Ved første kontroll beregnes også din BMI (body mass index/kroppsmasseindeks).
– Hvilken BMI man har kan ha noe å si for hvilken oppfølging man trenger i svangerskapet. Både undervektige og overvektige blir gjerne fulgt ekstra opp med ultralyd i svangerskapet for å kontrollere barnets vekst. Og dersom man for eksempel har en BMI på over 35, må man henvises til fødepoliklinikk for vurdering av videre oppfølging og fødested, forklarer Espejord.
– Noen sier tidlig at de ikke vil veies. Det kan være et sårt tema for mange. Det viktige i svangerskapet er å få i seg variert og sunn mat. I tillegg må vi sikre riktig vurdering av spesialister i fødselshjelp for å forebygge/fange opp risiko som kan oppstå for fosteret eller i fødselen når en kjenner til avvik i ernæring, stoffskifte eller BMI, sier Espejord.
Blodtrykket sjekkes også. Dette gjøres for å vurdere den gravides risiko for å utvikle svangerskapsforgiftning, men også for å finne de som allerede har et høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk er ofte det eneste tidlige tegnet på alvorlig sykdom, og blodtrykket sjekkes derfor på samtlige kontroller.
Les også:
Du vil også bli spurt om dine røyekvaner, og informert om faren barnet utsettes for ved eventuell røyking. Videre vil arbeidsforhold bli diskutert. Arbeidsplassen er en stor del av miljøet ditt, og kan påvirke både din og fosterets helsesituasjon under graviditeten. Også kostholdsvaner, trening og alkohol kan være aktuelle tema.
Lege eller jordmor vil også orientere deg om svangerskapsomsorgen i kommunen, trygderettigheter og ultralydundersøkelsene som blir tilbudt i uke 11-13 og 17-20. På første kontroll sendes det henvisning til ultralyd. Også eventuelle tidligere svangerskap og fødsler, ulike fødetilbud der du bor, fødselen og partnerens rolle under fødselen er tema som kan bli tatt opp.
Førstegangsfødende over 25 år eller gravide med risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes vil få tilbud om en sukkerbelastningstest (glukosebelastningstest) i uke 24.
Dersom du er over 35 år eller fyller 35 år før du skal føde, har du rett til fosterdiagnostikk – tidlig ultralyd og NIPT. Jordmor eller lege vil orientere deg om dette, og dersom du ønsker det, vil du henvises videre. For noen er det også aktuelt med genetisk fosterdiagnostikk, for eksempel dersom det er økt risiko for å få et foster eller barn med alvorlig utviklingsavvik eller arvelig sykdom, som for eksempel cystisk fibrose og spinal muskelatrofi.
Dersom du har gjennomgått brystreduksjon eller har silikoninnlegg, kan du ha behov for tettere oppfølging knyttet til amming.
Hvor ofte skal jeg til kontroll?
Første kontroll: uke 8 – 12
Andre kontroll: tidlig ultralyd og eventuelt NIPT
Tredje kontroll: rundt uke 18: rutineultralyd i svangerskapet
Fjerde kontroll: uke 24
Femte kontroll: uke 28
Sjette kontroll: uke 32
Sjuende kontroll: uke 36
Åttende kontroll: uke 38
Niende kontroll: uke 40
Eventuelt tiende kontroll: uke 41 (forgår på sykehuset, ikke ute i svangerskapsomsorgen. Der gjøres en overtidskontroll med ultralyd, der det sjekkes mengde fostervann, gjennomstrømming i navlesnor og vektsestimering)
Ofte stilte spørsmål om svangerskapskontroll
Nedenfor (under reklamen) finner du en rekke spørsmål med svar angående svangerskapskontroller.
