GravidSlapp å avbryte svangerskapet likevel

Slapp å avbryte svangerskapet likevel

Jannicke Olsen ville vite at alt var bra med babyen i magen før hun skulle på ferie. Men da de fikk sjokkbeskjeden, handlet livet om viktigere ting enn ferie. Privat foto.
Av Av Heidi Elin Nupen 1758 Sist oppdatert 24.04.12

Gravide Jannicke fikk sjokkbeskjeden åtte uker på vei; hun hadde kreft. Måtte hun avbryte graviditeten?

– Emilie nærmet seg sju, og folk hadde mast; skal dere ikke ha en til snart? Men det passet liksom dårlig i flere år. Det var jobbskifter og flytting, og dessuten ville vi ikke ha flere før vi følte at økonomien var god nok, sier Jannicke Olsen (36) fra Ørsta.

Les også: Jenni (17) ofret seg for at babyen skulle få leve

Våren 2009 bestemmer de seg for at tiden er inne til å prøve å få nummer to. De snakker også om at de ønsker to barn til, og at det ikke bør være så langt mellom  disse.

– Samtidig var det noe som ikke stemte helt. Jeg hadde hatt uregelmessige menstruasjoner, men nå var den helt borte. Legen mente det var på grunn av p-sprøyta, og jeg slo meg til ro med det.

Marie ligger for å forhindre for tidlig fødsel

Camilla fødte med voldsalarm

Prøvene viser grove celleforandringer
Noe senere går hun til gynekolog, og prøvene som blir sendt inn viser grove celleforandringer. Jannicke blir henvist videre til sykehuset. To måneder senere får hun livmorhalsen avkortet (konisering).

– Jeg spurte samtidig om dette ville gjøre at vi ikke burde prøve å bli gravide på dette tidspunktet. Legen sa koniseringen ikke ville ha noe å si, og ga oss klarsignal.

Mai går mot slutten og Jannicke har mistanke om at hun kan være gravid. Hun tar hjemmetester – mange! – og alle bekrefter mistanken.

Foto: Jens Nilsen

– Vi var strålende glade! Nå skulle vi bli tobarnsforeldre! Vi så også veldig fram til den kommende sommerferien. Fire uker sammen – noe vi aldri hadde hatt før. For å slippe å gå og bekymre oss om at alt var bra med babyen, fant vi ut at vi ville gå til jordmor og få bekreftet graviditeten før vi reiste. Vi skulle tross alt være borte en hel måned.

Dagen Jannicke aldri kommer til å glemme
Dagen er 24. juli. En dag verken Jannicke, mannen Kai André, eller noen andre i Jannickes liv kommer til å glemme. Det begynner med at jordmora ikke klarer å tyde urinprøven. Hun sier at hun aldri har sett en lignende prøve. Jordmora går likevel med på at Jannicke er gravid, og fyller ut helsekortet. Hun skriver inn «veldig bekymret mor», og krysser av at Jannicke er bare noen få uker på vei. At Jannicke sier at hun er åtte uker på vei, har hun ikke tro på.

Jannicke og Kai André er ikke beroliget siden den en måned lange ferien står for tur, og krever at jordmora skal sende dem videre til sykehuset. Jordmora ringer sykehuset, og det spente paret hører henne si; «Jeg har et veldig bekymret par her. Hva skal jeg gjøre med dem? De sier de vil ha ultralyd, men jeg mener det er for tidlig». De får time til ultralyd tre dager senere.

På sykehuset leter gynekologen som skal ta ultralyden for «det bekymrete paret» opp Jannickes journal slik at den skal ligge klar. Da gjør hun store øyne, og kaster seg på telefonen til Jannicke.

Gravid mot mannens vilje

Plutselig ble alt snudd på hodet
– Hun ringte og ba oss komme med en gang. Vi trodde kanskje det var fordi vi skulle få ta ultralyden med det samme. Glade og fornøyde kjørte vi fort til sykehuset.

Inne på gynekologens kontor, rekker ikke Jannicke å sette seg helt ned i stolen før gynekologen sier: «Du har kreft i livmorhalsen din, Jannicke».

 

Jannicke og Kai-Andre er lamslåtte. Gynekologen som hadde avkortet livmorhalsen hadde jo gitt dem klarsignal til å gå i gang? Det  viser seg at denne gynekologen så på feil journal da han skulle sjekke resultatene av de innsendte prøvene.


Gravid uke for uke


Ferien avlyses - sikre på at graviditeten må avbrytes
De får beskjed om å avlyse ferien. I stedet må Jannicke til St. Olavs hospital i Trondheim for flere utredninger. På lokalsykehuset sier de at Jannicke med all sannsynlighet må avbryte svangerskapet.


Jannicke og Kai André ankommer St. Olav 6.august, innstilte på at graviditeten må avbrytes og at Jannicke må behandles så fort som mulig.


- Men på St. Olav hadde de et annet syn. De sa: «Hvis du ønsker å fullføre svangerskapet, gjør du det. Så tar vi resten etterpå». Vi ble veldig forvirret. Men etter hvert trodde vi på legene, og ble overbevist om at det var en mulighet vi burde gripe. Vi fikk også vite at det med stor sannsynlighet ville være min siste mulighet til å bære fram et barn.


Det er likevel ikke risikofritt å fortsette. Siden Jannickes livmorhals er blitt forkortet, er det en sjanse for at babyen kan komme for tidlig. De blir tett fulgt opp med mange gynekologiske undersøkelser og ultralyder. Oftest på lokalsykehuset. Legen som feilaktig ga dem klarsignal om å gå i gang prøvingen, vil de ikke ha noe mer med å gjøre.


- Vi fikk dét ønsket inn i journalen.


- Jeg bløffet for å få fødselen igangsatt


Jannicke kontrolleres nøye hver uke
For Jannicke blir det ni lange måneder som gravid. Hun gjør minst mulig. Kjenner nøye etter spark. Ringer sykehuset så snart hun er for bekymret til å la være. Hun tenker at de må være leie av maset hennes, men står på likevel. Det er hennes barn i magen og hennes helse som er viktig nå. Å bli oppfattet som masete, er det minste hun orker bry seg med. Hun går til ultralydkontroll en gang i uken hele svangerskapet.


- Vi bestemte oss tidlig for å være helt åpne om situasjonen. Og vi kjente at det hjalp oss at folk visste hva som foregikk. Og vi var ærlige. Når folk spurte om jeg hadde hatt en fin ferie, svarte jeg: «Nei, jeg har ikke det!». Så var katten ute av sekken. Det var ingen grunn til å holde det for oss selv. Vi kjente at det ble lettere for oss også, når vi skulle forholde oss til andre.




 


Termindagen 5. mars er Jannicke til kontroll. Det er blitt påvist litt lite fostervann og snart blir det bestemt at fødselen skal igangsettes. Etter hvert blir det klart at babyen ikke har det helt bra, og raskt etter blir han forløst med et hastekeisersnitt. Benjamin Olai er ute og alt står bra til med den nyfødte gutten.


-  Nå brydde jeg meg ikke så mye om hva jeg skulle gjennom av behandlinger. Vi hadde fått en frisk gutt!


Legene anbefaler operasjon - hun vil miste muligheten til flere barn
Tre måneder senere er det Trondheims-tur igjen, og nye prøver og vurderinger blir gjort. Legene kan konstatere at Jannicke ikke har kreftceller i kroppen akkurat nå, men at sjansen er stor for at hun vil få det i livmor og eggstokker, siden kreftcellene i livmorhalsen var i gruppe 2. De anbefaler at hun opererer bort livmora, livmorhalsen og egglederne.


- Vi bestemte oss med en gang. Vi hadde fått to barn og var ikke villige til å gjennomgå et nytt svangerskap.


Jannicke blir fulgt tett opp og det blir bestemt at hun ikke trenger å operere før hun selv ønsker det. Hun velger derfor å vente til hun har sluttet å amme. I november har hun drøyet det lenge nok, og blir operert. Alt går fint og hun kjenner heller ikke noe i etterkant. I dag går hun fortsatt til kontroller.


- I dag tenker jeg ikke så mye på kreft. Men hver gang jeg får en innkalling til kontroll, kommer det liksom opp igjen. Jeg blir fulgt opp godt, kanskje fordi man er redd for at jeg skal oppleve en feil igjen. 











Jannicke og Kai André med Emilie (snart 10) og Benjamin Olai (2). - Vi er fornøyde. Vi har fått to friske barn!

Slik velger du rett ledsager til fødselen


Gravide trenger litt mer mat


Tabuer rundt fødselen


 


Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: