De fleste er enige om at det er nesten umulig å forestille seg hvordan livet blir etter at ens første barn blir født – spesielt om det er første gang begge blir foreldre. En av de tingene som kommer til å skje, er at barnet suger til seg så mye tid og oppmerksomhet, at det sjelden blir tid og overskudd til å tenke og filosofere over livet. Derfor kan det være en god idé å snakke om drømmer, forestillinger og forventninger i løpet av svangerskapet.
Les også: Til alle menn: sannheten om gravide
Jeg eier mine forventninger
Forventningene, spesielt dem vi har overfor hverandre som partnere og foreldre, er potensielt farlige. Det er fordi vi har en uheldig tendens til å gjøre hverandre ansvarlige for de forventningene vi selv har til den andre. Det ender ofte i mange små og store konflikter, hvor noen av dem har en tendens til å henge fast og bli et konstant irritasjonsmoment. Nesten som en stein i skoen.
Mine forventninger til deg og oss er mitt ansvar, og dine er dine. Jo mer vi klarer å snakke åpent om dem, jo mindre destruktive blir de. Husk også at forventningene handler om en framtid som vi faktisk ikke kan forutse. Spørsmålene under er en nyttig sjekkliste å bruke som utgangspunkt i de mellom fem og ti samtalene som ideelt sett er nødvendige i forkant av fødselen.
Siden mine forventninger er mine og et produkt av min hjerne, kan de egentlig ikke diskuteres. Men forventninger kan stilles opp mot hverandre, sammenlignes, korrigeres og tilpasses. Prøv å ta utgangspunkt i «I kveld skal jeg vise deg min indre film, og neste gang ser vi din».
1. Hvordan forestiller jeg meg selv som mamma/pappa?
2. Hvordan tror jeg du ser på meg som mamma/pappa?
3. Hvilke forventninger har jeg til deg som mamma/pappa?
4. Hvilke forventninger har jeg til meg selv som partner etter at barnet er født?
5. Hvilke forventninger har jeg til deg som partner?
6. Hvilke forventninger har jeg til mine/dine foreldre som en del av vårt nettverk og hvilke har du?
7. Hva er jeg mest redd for med tanke på meg selv som mamma/pappa og når jeg tenker på deg?
Sjansen for en god samtale er best om dere tar ett spørsmål om gangen og ikke lar samtalene vare i timevis. Når du hører partneren din si noe du ikke liker eller som gjør deg nervøs eller redd, så noter det ned til en senere anledning hvor nettopp slike ting står på dagsordenen. Hvis alt hele tiden tas opp når de oppstår, blir åpenheten mindre og selvsensuren setter inn.
