Av Maren Eriksen og Janet Molde Hollund448717Sist oppdatert 13.11.24
Hvor lang permisjon skal mor ha? Hva med far eller medmor? Hvilke rettigheter og muligheter har dere som nybakt familie? Her finner du svar på mange av spørsmålene dine. Og husk å søke om foreldrepenger i god tid!
Når det gjelder rettigheter i forbindelse med fødsel og tiden etterpå, er det viktig å huske på at permisjon og foreldrepenger ikke automatisk henger sammen. Permisjon har alle rett til, mens det er visse krav som må være oppfylt for å få foreldrepenger. Foreldrepenger skal sikre inntekt i forbindelse med fødsel, og kan gis både til mor og/eller far.
Husk at barnetrygden er den eneste stønaden som som hovedregel kommer automatisk. Alt annet må du søke om!
Her tar vi for oss de vanligste problemstillingene, rettighetene og stønadene. Finner du ikke svar på det som gjelder for deg og din familie, anbefaler vi at du tar direkte kontakt med NAV eller Lånekassen.
Ønsker du å komme direkte til ett av underpunktene, trykk på lenken:
Du bør ikke utsette søknaden om foreldrepenger for lenge. Søknaden skal sendes til NAV. Mor kan tidligst søke om foreldrepenger ved 22. svangerskapsuke. Men NAV anbefaler at du søker 4-6 uker før du skal ha foreldrepenger. Hvis du har fått en dato for planlagt keisersnitt, bruker du denne datoen som termindato når du søker.
Du får tidligst svar på søknaden din fire uker før foreldrepengeperioden din starter. Dette er fordi NAV trenger oppdaterte opplysninger for å behandle saken din.
Du må senest søke 3 måneder etter at foreldrepengene skulle ha startet for å sikre at du ikke mister dager med foreldrepenger. Søker du mer enn 3 måneder etter at foreldrepengene skulle ha startet mister du dager med foreldrepenger.
Rett til permisjon
Ifølge arbeidsmiljølovens kapittel 12 har alle rett til foreldrepermisjon enten de er fast ansatt, vikar eller engasjert for et visst tidsrom. Arbeidsgiver skal varsles om permisjonen i god tid før permisjonen begynner (se frister i §12-7). De som har rett på foreldrepenger i permisjonstiden må fremsette søknad til NAV. Dette gjelder også de som har avtale om full lønn fra arbeidsgiver under permisjonen. Arbeidsgiver har rett til refusjon fra folketrygden. Dessverre er det mange som tror at dette går automatisk. Det er tre måneders frist, så hvis det ikke blir satt frem krav i tide, får arbeidsgiveren avkortet sin refusjon.
Alle fedre har i henhold til arbeidsmiljøloven rett til 14 dager fri i forbindelse med en fødsel. Dette kommer utenom fedrekvoten, og avtales med arbeidsgiver, ikke NAV. Det er opp til arbeidsgiveren om far får fri med lønn.
Far/medmor ta ut to uker av sin kvote samtidig med mor i perioden rundt fødsel. Ukene må tas ut innenfor to uker før til seks uker etter fødselen.
Hvis far/medmor får to uker lønnet velferdspermisjon fra arbeidsgiver i forbindelse med fødsel, kan han/hun likevel ta ut opptil to uker fedrekvote/medmorskvote fra to uker etter fødsel (forutsatt at han/hun er hjemme med barnet). Far/medmor søker da om noe han/hun har rett på, og det er ingen begrensninger NAVs regelverk på at det kun gjelder for dem som ikke får lønnet velferdspermisjon fra arbeidsgiver. Dersom far/medmor skal ta inntil to uker av fedrekvoten/medmorskvoten i forbindelse med fødsel, så må det avklares med arbeidsgiver.
Oppsigelsesvern og stillingsvern
Graviditet er ikke en gyldig grunn til oppsigelse (se Arbeidsmiljlølovens § 15-9). Det gjelder også hvis en blir gravid mens en er ansatt på prøve. Dersom en blir lovlig oppsagt på grunn av innskrenkninger i bemanningen eller lignende, gjelder ikke foreldrepermisjonen som en del av oppsigelsestiden.
Ifølge Likestillings- og diskrimineringsloven § 33 har arbeidstakere som er eller har vært i foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-5, har rett til å vende tilbake til samme, eventuelt tilsvarende, stilling.
Hver av foreldrene har ifølge Arbeidsmiljøloven i tillegg rett til å utvide permisjonen utover foreldrepengeperioden med inntil 1 år ved hver fødsel. Denne permisjonen må tas ut umiddelbart etter foreldrenes permisjon med foreldrepenger. Denne tilleggspermisjonen er ulønnet, og kan ikke benyttes i forbindelse med fleksibelt uttak av foreldrepenger. Er en alene om omsorgen for barnet, har en rett til inntil 2 års permisjon.
Bruk god tid til å sette dere inn i rettighetene, og ta gjerne en titt på skjemaene i god tid. Kanskje vil dere ønske hjelp til utfyllingen hos NAV? Illustrasjonsfoto: iStock
Dersom både mor og far har vært yrkesaktive i minst seks av de siste ti månedene før permisjonen begynner, gir folketrygden dem rett til foreldrepenger tilsvarende full lønn i 49 uker, eller 80 prosent lønn i 61 uker + 1 dag. Ved 100 prosent uttak er det 15 ukers mødrekvote og 15 uker fedrekvote/medmorskvote, mens det ved 80 prosent uttak er 19 uker mødrekvote og fedrekvote/medmorskvote.
Det er også et krav at inntekten din omregnet til årsinntekt må tilsvare minst 1/2 G, hvilket pr 01.05.24 tilsvarer 62.014 kroner.
Endringer for barn født 1. juli 2024 eller senere
Foreldrepengeperioden ved 80 prosent foreldrepenger endres for barn som blir født 1. juli 2024 eller senere. Fellesperioden forlenges med 11 foreldrepengedager, slik at det ikke lenger er noen forskjell i den totale utbetalingen enten dere velger 80 eller 100 prosent foreldrepenger.
Du må velge hvor lang periode med foreldrepenger du vil ha når du sender søknad om foreldrepenger. Valget gjelder for begge foreldrene, og kan ikke endres etter at permisjonen har startet.
Hvis du får innvilget 80 prosent foreldrepenger før 1. juli 2024, får du først vedtak etter det regelverket som gjelder når du får innvilget foreldrepengene. Hvis barnet ditt blir født 1. juli 2024 eller senere vil du få et endret vedtak.
Foreldrepengene dine regnes vanligvis ut fra gjennomsnittet av inntekten du har hatt i de tre siste kalendermånedene før foreldrepengeperioden din starter. Dette gjelder både hvis du er fast ansatt eller har varierende arbeidsperioder eller inntekter, om du starter foreldrepengeperioden din rett etter den andre forelderens periode, eller om du velger å starte foreldrepengeperioden din senere. Hvis det er mer enn 25 prosent forskjell mellom årsinntekten din og inntekten din de tre siste månedene, må vi vurdere hvilken inntekt som er mest representativ i din situasjon.
Utbetalingen av foreldrepenger er begrenset opp til 6G (per 01.05.24 tilsvarte dette 744.168 kroner. Grunnbeløpet justeres 1. mai hvert år, og 1G er per 1.5.24 124.028 kroner). Dersom du har høyere lønn enn dette, vil du ikke motta mellomlegget med mindre arbeidsgiveren din velger å betale det. Foreldrepenger er skattbar inntekt og kan gi rett til feriepenger. Feriepengene fra NAV beregnes av de første 12/15 ukene av den totale stønadsperioden. Får du utbetalingene fra arbeidsgiver utbetales feriepengene som vanlig.
Vil du lese mer om beregningsreglene, kan du lese på NAVs nettsider.
Engangsstønad er en engangssum du kan få hvis du venter barn og ikke har hatt inntekt det siste året. Du kan velge engangsstønad selv om du har rett til foreldrepenger, men du kan kun få en av disse ytelsene. (pr. 2024 utgjør engangsstønaden kr 92.648)
Cirka en tredel av permisjonen er forbeholdt mor (mødrekvoten), en tredel er forbeholdt far/medmor (fedrekvoten/medmorskvoten) og en tredel utgjør fellesperioden som foreldre kan dele seg imellom. Det vil si at 15 uker er forbeholdt hver av foreldrene ved 100 prosent uttak. Ved 80 prosent uttak er det 19 ukers mødrekvote og fedrekvote/medmorskvote. Tre uker før termin er forbeholdt mor, men regnes ikke som del av denne tredelingen. Mor kan starte med foreldrepenger inntil 12 uker før termin. Disse ukene går av fellesperioden.
Det er lurt å bruke litt tid på å regne ut hvilken løsning som er best for dere – 80 eller 100 prosent uttak. For noen vil det lønne seg å velge kortere foreldrepengeperiode, og heller utvide permisjonstiden med ulønnet permisjon fordi lavere uttak også innebærer mindre utbetaling for far/medmor. Dere bør da sette av penger til ukene uten foreldrepengeutbetaling eller lønn for mor. Vær oppmerksom på at dersom en av foreldrene har ulønnet permisjon, kan han/hun miste inntektsbaserte ytelser fra NAV – for eksempel sykepenger.
Hvis du/dere skal ha pause i foreldrepengeperioden
Tidligere måtte man søke om utsettelse av foreldrepengeperioden dersom man skulle ha ferie, jobbe, eller av andre grunner ha avbrekk i permisjonen. Eller om far/medmor ikke ønsket å ta sin foreldrepengeperiode umiddelbart etter fellesperioden.
Nå fyller man bare inn hvem som skal motta foreldrepenger i hvilken/hvilke periode(r), og må ikke dokumentere hva man gjør i eventuelle pauser. Ønsker man å endre periodene eller legge til nye perioder underveis i permisjonstiden, kan man gå inn på NAV og sende en endringssøknad under «Dine foreldrepenger».
Ved adopsjon eller andre omsorgsovertakelser kan mødre- og fedrekvoten/medmorskvoten tas ut når som helst i foreldrepengeperioden, men én av foreldrene må starte med foreldrepenger senest ved omsorgsovertakelse.
Selvstendig næringsdrivende og frilansere
Også selvstendig næringsdrivende og frilansere har rett til foreldrepenger. Selvstendig næringsdrivende beregnes som hovedregel ut fra gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt de siste tre ferdiglignede årene.
Er du frilanser, blir foreldrepengene dine beregnet ut fra gjennomsnittet av inntekten du har hatt i de tre siste kalendermånedene før foreldrepengeperioden din starter. Hvis det er mer enn 25 prosent forskjell mellom årsinntekten din og inntekten din de tre siste månedene, må vi vurdere hvilken inntekt som er mest representativ i din situasjon.
Dokumentasjon
Når du søker om foreldrepenger trenger du ikke å legge ved bekreftelse på termin når du søker om foreldrepermisjon og foreldrepenger.
Du trenger heller ikke å legge ved dokumentasjon på inntekt dersom du har fast arbeidsgiver. Arbeidsgiveren din skal sende inntektsopplysninger og bekreftelse på permisjonen digitalt tidligst fire uker før permisjonen din starter. Er du frilanser eller selvstendig næringsdrivende gjelder egne regler.
Du kan endre tidspunkter for uttak av foreldrepenger underveis, for eksempel på grunn av ferie, men må da søke til NAV i forkant. Dere kan planlegge lengden og fordelingen ved å bruke foreldrepengeplanleggeren.
Utbetaling av foreldrepenger skjer innen den 25. i måneden hvis du får betaling direkte fra NAV. Se mer på nav.no/venterdubarn
Mødrekvoten er 15 uker ved 100 prosent uttak og 19 uker ved 80 prosent uttak. Mødrekvoten starter normalt når barnet blir født. De første seks ukene etter fødselen må tas ut av mor, og regnes som en del av mødrekvoten. Ukene før fødselen er ikke del av mødrekvoten. De siste ukene av mødrekvoten kan tas ut når som helst i foreldrepengeperioden (før barnet fyller 3 år)
Du kan ta ut foreldrepenger inntil 12 uker før termin, men da blir det færre uker av fellesperioden etter fødsel.
Far/medmor kan kun ta over mødrekvoten hvis mor er for syk til å ta seg av barnet, eller er innlagt i helseinstitusjon.
Far/medmor kan ta ut opptil 50 prosent foreldrepenger samtidig som mor tar ut full mødrekvote.
Når begge foreldrene har rett til foreldrepenger, er 15 uker forbeholdt far/medmor ved 100 prosent uttak og 19 uker ved 80 prosent uttak. Hvis ukene ikke benyttes, faller de normalt vekk. Eneste unntak fra dette er hvis far/medmor på grunn av sykdom er helt avhengig av hjelp for å ta seg av barnet, eller far/medmor er innlagt i helseinstitusjon. Mor kan også overta fedrekvoten/medmorskvoten hvis hun er eller blir alene om omsorgen for barnet, eller hvis far/medmor ikke har rett på fedrekvote/medmorskvote.
Når far/medmor har fedrekvote/medmorskvote, får han/hun foreldrepenger beregnet ut fra sin inntekt. Far/medmor kan inntil to uker av sin kvote tas ut i forbindelse med fødsel, det vil si fra to uker før termin og til seks uker etter at barnet er født.
Fri i forbindelse med fødsel
Hvis far/medmor får to uker lønnet velferdspermisjon fra arbeidsgiver i forbindelse med fødsel, kan han/hun likevel ta ut opptil to uker fedrekvote/medmorskvote fra to uker etter fødsel (forutsatt at han/hun er hjemme med barnet). Far/medmor søker da om noe han/hun har rett på, og det er ingen begrensninger NAVs regelverk på at det kun gjelder for dem som ikke får lønnet velferdspermisjon fra arbeidsgiver. Dersom far/medmor skal ta inntil to uker av fedrekvoten/medmorskvoten i forbindelse med fødsel, så må det avklares med arbeidsgiver.
Fedrekvoten/medmorskvoten kan deles opp og tas ut fleksibelt, for eksempel med én fridag i uken. Mor behøver ikke gå tilbake i jobb når far/medmor avvikler sin kvote. Mor kan ta ut opptil 50 prosent foreldrepenger samtidig som far/medmor tar ut full fedrekvote/medmorskvote.
Fedrekvoten/medmorskvoten kan også utsettes til et senere tidspunkt. Ved endringer av tidspunktene etter permisjonsstart, må det sendes en endringssøknad på NAV.
Hvis mor ikke har rett til foreldrepenger og mottar uførepensjon, har far/medmor likevel rett til fedrekvoten/medmorskvoten.
Hvis far/medmor ikke har rett til foreldrepenger, overføres ukene med fedrekvote/medmorskvote til mor. Det samme skjer om hun er alene om omsorgen for barnet (forutsatt at hun har rett til foreldrepenger). Hvis mor mottar engangsstønad, har ikke far/medmor rett på fedrekvote/medmorskvote.
Ved adopsjon eller andre omsorgsovertakelser, kan mødre- og fedrekvoten/medmorskvoten tas ut når som helst i foreldrepengeperioden. Men én av foreldrene må begynne sin stønadsperiode senest ved omsorgsovertakelse.
De 16 ukene/20 ukene + 1 dag (er barnet født før 1. juli 2024 gjelder gamle regler, og fellesperioden var da 18 uker) av foreldrepengeperioden som ikke er forbeholdt mor eller far/medmor, utgjør fellesperioden. Den kan foreldrene dele mellom seg slik de selv ønsker. Det er imidlertid krav til at mor er i arbeid, utdanning, på grunn av sykdom er avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon når far skal ha foreldrepenger i fellesperioden.
Mye diskusjon om tredeling
Etter at tredelingen av foreldrepermisjonen ble innført, har det vært mye diskusjon om det er riktig at politikerne skal bestemme hvordan hver enkelt familie skal fordele permisjonen mellom foreldrene. Selv innenfor regjeringspartiene er det ikke enighet.
Noen fedre/medmødre synes det er kjekkest og tryggest å være hjemme når barnet spiser fast føde, og mange tar permisjonen i slutten av perioden. Andre synes det er best å være hjemme tidlig mens barnet er lite. Selv om mange fedre/medmødre tar sine uker/måneder i slutten av permisjonstiden, er det foreldrene selv som må bli enige om når hvem skal være hjemme med barnet. Som arbeidstaker står du fritt til å velge når du har pappapermisjon/medmorspermisjon, og du/dere kan endre tidspunktet for uttak av fedrekvoten/medmorskvoten underveis i permisjonen.
Dere kan selv velge når pappa/medmor skal ta ut fedrekvoten. Illustrasjonsfoto: iStock
Noen mødre ønsker ikke å være hjemme når far/medmor har sin permisjon. De arbeider disse ukene eller har ulønnet permisjon og drar ut på dagtid. Mange mener at det er viktig at pappaen/medmoren på lik linje med mammaen skal erfare å være alene med barnet. Andre bruker pappapermisjonen/medmorspermisjonen til å reise bort, slik at mammaen da har ferie eller ulønnet permisjon denne tiden. Et slikt opphold kan gi familien mye glede og muligheten til å oppleve noe nytt sammen. (NB! Se også punktet om samtidig uttak.)
Du har rett til å ta ut ferie når du er arbeidstaker og har foreldrepenger. Det vanlige er å ha pause i foreldrepengene mens du har ferie. Hvis du ikke vet når du skal ha ferie, eller det blir endringer underveis, må du sende endringssøknad til NAV.
Foreldrepenger er skattbar inntekt, og gir rett til feriepenger. Feriepengene utgjør 10,2 prosent av brutto foreldrepenger de første 12 eller 15 ukene med foreldrepenger, avhengig av hvilken sats dere har valgt.
Hvis arbeidsgiver utbetaler foreldrepenger, er det også de som utbetaler feriepengene.
Selvstendig næringsdrivende og frilansere har ikke rett på feriepenger. Har man mottatt dagpenger eller arbeidsavklaringspenger før foreldrepengeperioden begynner, har man heller ikke rett til feriepenger av foreldrepengene.
Av alle stønader du har rett på i forbindelse med svangerskap, fødsel og barn, er det bare barnetrygden som kommer av seg selv. Alle andre stønader, som foreldrepenger og svangerskapspenger, må du søke om. Søknadsskjemaene finner du på www.nav.no
Dersom du er gift, vil ektefellen din automatisk bli registrert som far til barnet, mens foreldre som ikke er gift må signere farskapserklæring for å få farskapet registrert. Far kan erklære farskap før eller etter fødselen. Erklæring av farsskap skal gjøres skriftlig enten ved å erklære digitalt eller ved oppmøte på et offentlig kontor. Et offentlig kontor kan for eksempel være NAV, Skatteetaten, hos en dommer eller hos norsk diplomatisk tjenestemann dersom far er i utlandet.
Hvis det ikke kommer inn opplysninger om barnets far, det offentlige ansvar for å fastsette dette. Ansvaret vil ivaretas av NAV og eventuelt domstolene. Da kan det være aktuelt med innkalling av mulige parter og bekreftelse av farskapet ved bruk av DNA-analyse.
Dersom barnet har to mødre må medmor søke om medmorskap. Se mer om søknaden på skatteetaten.no. Barnet må være unnfanget ved hjelp av assistert befruktning.
Dersom bare far/medmor har rett til foreldrepenger, kan han/hun starte perioden fra uke 7 etter fødselen, og ta ut 40/50 uker avhengig av valgt sats. Hvis mor er for syk til å ta seg av barnet, kan far starte uttaket tidligere. Mor kan samtidig ha krav på engangsstønad.
Tidligere var det krav til hva mor gjorde i alle 40/50 ukene med foreldrepenger, men nå har det kommet en lovendring som gjelder for barn født 02.08.22 eller senere, som gir fedre/medmødre en selvstendig rett til foreldrepenger i åtte uker. Det vil si at selv om mor ikke har rett til foreldrepenger, kan far ta ut opptil åtte uker uten at det stilles krav til mor. Disse ukene kan tas ut når som helst fra to uker før fødsel og innen barnet fyller tre år, eller innen ny foreldrepengeperiode for nytt barn starter. Disse åtte ukene kan tas ut sammenhengende, delt opp eller i kombinasjon med arbeid.
Dersom mor mottar engangsstønad og er uføretrygdet, kan far/medmor ta ut foreldrepenger i en periode tilsvarende lengden på fedrekvoten uten krav til mors aktivitet.
Hvis du får innvilget foreldrepenger før 2. august 2024, får du vedtak etter det regelverket som gjelder når du får innvilget foreldrepengene, med 8 uker uten aktivitetskrav. Hvis barnet ditt blir født 2. august 2024 eller senere kan far/medmor søke om 2 uker ekstra uten aktivitetskrav, så de totalt får 10 uker.
Når to menn får barn sammen, kan de ha krav på 46/56 uker foreldrepermisjon med foreldrepenger. De samme kravene gjelder som når barnet har mor og far eller mor og medmor. Tre uker før termin faller vekk.
Dersom barnet blir født før 33. svangerskapsuke så blir perioden med foreldrepenger utvidet med samme antall uker og dager som barnet er født før termindato. Dermed blir foreldrepengene ferdig på samme dato som om du hadde født på termin.
Lengden på den utvidede perioden er uavhengig om dere får ett eller flere barn. Det samme gjelder om dere har 80 prosent eller 100 prosent foreldrepenger.
For flerfødsler eller adopsjon av to barn samtidig, forlenges perioden med foreldrepenger i 17 uker med 100 prosent uttak, eller 21 uker + 1 dag med 80 prosent uttak. Det er fellesperioden som utvides. Ekstraukene kan tas av far/medmor eller mor.
Ved fødsel eller samtidig adopsjon av tre barn eller flere, gis foreldrene 46 uker ekstra ved 100 prosent uttak og 57 uker + 3 dager ekstra ved 80 prosent uttak. Det er fellesperioden som utvides.
Dette betyr at tvillingforeldre totalt har krav på 66/82 uker + 2 dager, og trillingforeldre 95/118 uker + 4 dager.
Flerlingepappa/medmor kan ta ut ekstraukene når som helst i stønadsperioden (også de første seks ukene etter fødselen) – samtidig som mor tar ut foreldrepenger. Å jobbe samtidig som man mottar foreldrepenger kan gjøres i flere perioder.
Mor kan få engangsstønad dersom hun ikke har rett til foreldrepenger, eller hvis hun velger engangsstønad i stedet for foreldrepenger. Hun kan ikke senere gjøre om på valget. Far/medmor kan ha rett til foreldrepenger selv om mor har engangsstønad. Les mer om far/medmor her.
For barn født 1.1.2023 eller senere er satsen 92.648 kroner. Gjeldene satser finner du under "Satser og datoer" på nav.no. Engangsstønad blir utbetalt som en engangssum, og det blir ikke trukket skatt av engangsstønaden.
Ved flerbarnsfødsler eller adopsjon av flere barn samtidig, gis det ekstra engangsstønad for hvert barn mer enn ett.
Engangsstønaden utbetales normalt til mor, men i enkelte tilfeller kan den i stedet tilfalle far/medmor. Les mer om engangsstønaden her.
Lovendring 1. oktober 2024
Fra 1. oktober 2024 innføres krav til at du må ha vært sammenhengende medlem i norsk folketrygd i minst 12 måneder rett før du føder eller adopterer barnet.
Jobbe i perioden med foreldrepenger?(Tidligere kalt fleksibelt/gradert uttak av foreldrepenger)
Hovedregelen er at man ikke kan være i arbeid samtidig som man mottar fulle foreldrepenger. Jobber du delvis, kan du derimot kombinere dette med delvis uttak av foreldrepenger. Da vil også stønadsperioden forlenges tilsvarende. Perioden med foreldrepenger kan også utsettes ved å arbeide fullt en tid uten stønad. De 3 ukene før og 6 ukene etter fødsel, kan ikke tas ut fleksibelt.
Hvis du skal arbeide fullt eller delvis slik at du forlenger foreldrepengeperioden din, er det et krav at det foreligger en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Du må søke før du begynner å jobbe.
Frilansere og selvstendig næringsdrivende har også rett til å kombinere foreldrepenger med jobb på grunn av deltidsarbeid eller utsette disse på grunn av fulltidsarbeid. Også de må søke før de begynner å jobbe.
Foreldrepenger kan tas ut til barnet er tre år, eller tre år etter adopsjon. Du finner nærmere informasjon for søknad om søknadsprosessen på nav.no Gjør deg kjent med regelverket og frister slik at du ikke risikerer å miste stønadsdager, og husk å søke før du begynner å jobbe.
Hvis dere vil være hjemme med barnet samtidig eller bytte på å være hjemme, har dere flere muligheter.
Én av dere kan være hjemme og få 100 prosent foreldrepenger fra sin kvote. Den andre kan kombinere delvis jobb med inntil 50 prosent foreldrepenger fra fellesdelen. Da tar dere til sammen inntil 150 prosent foreldrepenger.
Hvis dere ønsker å bytte på å være hjemme og i jobb, kan dere kombinere foreldrepenger med delvis arbeid samtidig. Da tar dere til sammen 100 prosent foreldrepenger.
Hvis for eksempel far/medmor vil ta ut 50 prosent foreldrepenger fra fellesperioden samtidig med at mor tar ut 50 prosent, må mor fylle aktivitetskravet med 50 prosent. Det kan hun gjøre ved å være 50 prosent i jobb. Hvis dere vil kombinere foreldrepenger samtidig, kan ikke foreldrepengene være med enn 100 prosent til sammen. Husk at dere begge må søke!
Ved tvillinger eller flere barn:
Når dere får flere barn samtidig, får dere flere uker med foreldrepenger som dere kan dele. Disse ukene kalles flerbarnsuker og dere kan ta dem ut når som helst i foreldrepengeperioden. Dere kan ta de ut samtidig, eller hver for dere. Det er ikke krav til hva mor gjør når far eller medmor tar ut dager med flerbarnsuker.
Når bare en forelder har rett til foreldrepenger
Når bare en forelder har rett til foreldrepenger, har denne forelderen også rett til alle flerbarnsukene. Det er ikke krav til hva mor gjør når far eller medmor tar ut dager med flerbarnsuker.
Far eller medmor har også rett til alle flerbarnsukene når mor har uføretrygd.
Ordnet økonomi er viktig. Mangel på økonomisk styring kan skape utrygghet i hverdagen, noe som påvirker trivselen i familien og barnets oppvekstforhold. Det finnes mange stønadsordninger etter at barnet er født, men det nye barnet merkes likevel på budsjettet. Den lille trenger mat, klær og utstyr. Kanskje er bilen for liten eller boligen for trang. Økonomien er også viktig når en skal ta stilling til utvidet permisjon eller eventuelt redusert arbeidstid.
De fleste bankene har rådgivningstjeneste for personlig økonomistyring og kan gi råd angående refinansiering av lån og lignende. Forhør deg gjerne i flere banker, og finn den løsningen og det tilbudet som passer din situasjon best.
Også selvstendig næringsdrivende og frilansere har rett til foreldrepenger. Beløpet beregnes da som hovedregel ut fra gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt de siste tre årene. NAV vil alltid gjøre en konkret vurdering i hver enkelt sak.
Frilanseres foreldrepenger beregnes på samme måte som arbeidstakeres. Foreldrepengene dine blir da vanligvis regnet ut fra gjennomsnittet av inntekten du har hatt i de tre siste kalendermånedene før foreldrepengeperioden din starter. Hvis det er mer enn 25 prosent forskjell mellom årsinntekten din og inntekten din de tre siste månedene, må vi vurdere hvilken inntekt som er mest representativ i din situasjon.Les også:Den store utstyrsguiden
Elever og studenter som får barn mens de er i utdanning, kan få foreldrestipend i inntil 49 uker. Vilkåret er at de har rett til støtte (utdanningsstipend eller lån) fra Lånekassen minst fire måneder før fødselen/adopsjonen. Det gjøres unntak ved prematur fødsel. Du kan motta foreldrestipend i inntil 49 uker (tre uker før og 46 uker etter fødselen. De første seks ukene etter fødselen er forbeholdt mor.) Ved adopsjon er perioden 46 uker. Ved flerbarnsfødsel eller adopsjon av flere barn, økes perioden med fem uker for hvert ekstra barn.
Søkernes ektefelle/samboer kan ikke samtidig motta foreldrepenger fra NAV. Det blir gjort unntak dersom ektefellen/samboeren benytter ordningen med å jobbe noe mens han/hun mottar foreldrepenger. Begge foreldre kan ikke få foreldrestipend samtidig. Stipendet blir gitt selv om en tar permisjon fra studiet etter fødselen, og beløpet tilsvarer det en ellers ville fått i lån/stipend til sammen.
Avbryter du utdanningen, får du ikke foreldrestipendet. Du må være i utdanning, ha permisjon fra en utdanning eller ha reservert en studieplass for å få foreldrestipend.
Normalt søker en først om vanlig lån og stipend. Når en søker om foreldrestipend etter fødselen, skal en egen blankett fylles ut. Søknaden sendes Lånekassen sammen med nødvendig dokumentasjon, og søknadsfristen er senest 12 måneder etter fødselen. Du kan også ha rett til barnestipend (forsørgerstipend) etter fødselen. For mer informasjon om framgangsmåte og vilkår, se Lånekassen. Vær obs på at du kan ha rett på stønader fra NAV selv om du mottar foreldrestipend fra Lånekassen.
Mannlige vernepliktige kan få velferdspermisjon i opptil 14 dager (Permisjonsdirektivet, s.30 punkt 1.1.2) med betalt reise i forbindelse med fødsel. Reisetiden regnes som en del av permisjonen. For dem som gjør frivillig 24 måneders tjeneste i fredsbevarende internasjonale styrker, gjelder spesielle regler.
Hva skjer om jeg/vi endrer arbeidsgiver eller lønn i permisjonstiden?
Hvis du får endringer i inntekt, familiesituasjon og/eller jobbsituasjon, eller planlegger opphold i utlandet, kan det ha betydning for beløpet du får utbetalt fra NAV. I slike tilfeller må du derfor straks melde fra til NAV.
Barnetrygden gis for alle barn under 18 år som er bosatt i Norge. Barnetrygden utbetales som hovedregel automatisk til mor, slik at du ikke trenger å søke. Den utbetales hver måned fra og med måneden etter at barnet er født. Utbetalingen skjer til det kontonummeret du er registrert med hos NAV. På nettsidene deres kan du finne ut hvilket det er, endre eller legge til et kontonummer. Barnetrygden utbetales til og med måneden før barnet fyller 18 år.
Fra og med 1. januar 2024 er ordinær barnetrygd for barn under 6 år kr 1766 per måned, og ordinær barnetrygd for barn fra 6 år er fra 1. september 2024 kr 1766 per måned.
Lovendring for etterbetaling av barnetrygd
Fra 1. juli 2024 er regelverket for etterbetaling av barnetrygd endret. Etter de nye reglene kan barnetrygden bli etterbetalt for inntil tre måneder. (Tidligere var det 3 år)
Enslige forsørgere kan ha krav på småbarnstillegg (696 kr pr måned) og/eller utvidet barnetrygd (kr 2516). (Rett til særfradag for enslige forsørgere ble avviklet avviklet mars 2023.)
Småbarnstillegg er et tillegg til utvidet barnetrygd for enslige forsørgere som har barn mellom 0 og 3 år, og som også mottar full overgangsstønad.
Du kan få utvidet barnetrygd når du bor alene med barn under 18 år. Du kan bare få en utvidet barnetrygd, uavhengig av hvor mange barn du faktisk bor sammen med.
Den av foreldrene som ikke har barnet boende hos seg, har plikt til å betale barnebidrag. Det er barnet som har rett til bidraget, så dette gjelder uansett om foreldrene har vært gift med hverandre eller ikke, og selv om den bidragspliktige ikke har foreldreansvar.
Foreldrene blir vanligvis enige om barnebidrag. På nav.no finnes det en bidragsveileder som du kan bruke for å beregne bidraget. I utgangspunktet bør foreldrene prøve å inngå en privat avtale, men det er også mulig for hver av dere å søke om at NAV fastsetter bidraget.
Dersom den forelderen som ikke bor med barnet ikke har inntekt til å betale bidrag, eller ikke betaler innen fristen, kan bostedsforelderen få utbetalt bidragsforskudd av NAV. Sjekk med NAV hvilke betingelser som kreves av bostedsforelderen. Se også nav.no/barnebidrag
Dersom barnet blir innlagt på sykehus eller helseinstitusjon etter fødselen, kan den som er sammen med barnet utsette foreldrepengeperioden sin og få pleiepenger i stedet. Foreldre vil i noen tilfeller kunne ta med barnet hjem uten at det er utskrevet fra sykehuset, for eksempel med bistand fra Nyfødtavdelingens ambulerende sykepleietjeneste. Barnet vil i slike tilfeller ikke være fysisk på sykehuset, men vil heller ikke bli formelt utskrevet. Foreldre kan utsette foreldrepengeperioden sin også i disse tilfellene. Hvis barnet blir innlagt senere i foreldrepengeperioden kan dere ha opphold i foreldrepengene hvis dere ønsker det.
Stønadene du kan få fra NAV kan noen ganger gå om hverandre. Noen opplever dette i forbindelse med fødsel hvis barnet blir innlagt på sykehus. Da har man ofte søkt foreldrepenger, men må bytte til pleiepenger i perioden som barnet er innlagt.
Mor har ifølge Arbeidsmiljøloven rett til lønnet fri fra arbeidet til amming i inntil én time per dag. Kravet er at barnet er under 1 år og mor jobber 7 timer eller mer per dag. Arbeidstiden kan dermed reduseres med inntil én time daglig. Du kan selv velge hvordan du vil ta ut denne timen, for eksempel som to halvtimer i løpet av arbeidsdagen.
Arbeidsgiver kan kreve legeattest. Det er ingen øvre grenser for hvor gammelt barnet kan være ved ulønnet ammefri.
Begynner du å jobbe før barnet har fylt ett år, har du krav på ammefri med lønn. Illustrasjonsfoto: iStock
Kontantstøtte utbetales for barn som er mellom 13 og 19 måneder gamle som ikke går i barnehage med offentlig driftstilskudd. Maksimal kontantstøtte utgjør 7500 kroner per måned. Kontantstøtten utbetales fra måneden etter barnet fyller ett år, til og med den måneden barnet fyller 19 måneder, eller til og med den måneden barnet begynner i barnehage.
Hvis barnet har redusert plass i barnehagen, kan du få utbetalt redusert kontantstøtte ut fra hvor mange timer i uken man disponerer ut fra barnehagens åpningstider. Fra 1. august 2018 gjelder følgende satser:
80 prosent kontantstøtte: til og med 8 timers barnehageplass (6000 kr).60 prosent kontantstøtte: fra 9 til og med 16 timers barnehageplass (4500 kr).40 prosent kontantstøtte: fra 17 til og med 24 timers barnehageplass (3000 kr).20 prosent kontantstøtte: fra 25 til og med 32 timers barnehageplass (1500 kr).
Har barnet plass i barnehage mer enn 33 timer i uken har du ikke rett til kontantstøtte.
Hvis du kommer fra utlandet til Norge, kan du ha krav på kontantstøtte når hele familien bor i Norge og skal være bosatt her i minst 12 måneder. Dette gjelder alle utenlandske statsborgere som er bosatt i Norge og i folkeregisteret, og som har lovlig opphold. Du må i tillegg ha vært medlem i folketrygden i Norge eller dekket av en trygdeordning i et annet EØS-lands i minst 5 år. Når barnet bor sammen med begge foreldrene gjelder medlemskapsvilkåret for begge.
Er du statsborger i et EØS-land og arbeider i Norge, kan du ha rett til kontantstøtte selv om du skal være bosatt i Norge i mindre enn 12 måneder.
Hvis du skal oppholde deg i utlandet i mer enn 3 måneder, vil kontantstøtten som hovedregel opphøre måneden etter du reiser. Men det finnes også unntak, så det er viktig at du setter deg inn i reglene på forhånd. Les mer her.
Forkorting av perioden med kontantstøtte
Før 1. august 2024 var det kontantstøtte for barn til og med 23 måneder gamle. Fra 1. august 2024 vil kontantstøtten kun gjelde for barn som er 13-19 måneder gamle.
Som arbeidstaker har du rett til omsorgspenger dersom du må være borte fra arbeidet fordi barnet eller barnepasseren er syk. Retten gjelder til og med kalenderåret barnet fyller 12 år.
Omsorgspengene gis i utgangspunktet i 10 dager per forelder per kalenderår hvis du har ett eller to barn. Har du omsorg for tre eller flere barn økes dagene til 15 per forelder per kalenderår. Selvstendig næringsdrivende og frilansere må dekke 10 dager selv. Har de tre eller flere barn dekker NAV fra dag 11 dersom du kan dokumentere de 10 første.
Hvis barnet ditt er kronisk sykt eller funksjonshemmet kan du søke om utvidet rett til omsorgspenger. Utvidet rett innebærer at du får 10 dager ekstra per kalenderår, og at retten til å bruke omsorgsdager gjelder ut kalenderåret barnet fyller 18 år.
Er du alene om omsorgen, kan du få ekstra omsorgsdager. Nytt fra juni 2022 er at dette må søkes om.
Er du alene om omsorgen, må du nå søke om ekstra dager
Fra juni 2022 er det nye regler , slik at du nå må søke om ekstra omsorgsdager. Dette gjelder for alle, også for deg som tidligere har hatt dobbelt antall omsorgsdager på grunn av aleneomsorg.
Når du er alene om omsorgen for barn, har du rett på doblet antall omsorgsdager. Når det gjelder omsorgsdager er du alene om omsorgen når– du og den andre forelderen ikke bor sammen– barnet har folkeregistrert adresse hos deg– du er enke eller enkemann
Har du og den andre forelderen avtalt delt bosted for barnet, er ingen av dere alene om omsorgen. Da har dere begge rett på ordinære omsorgsdager.
Arbeidsgiveren står for lønnen din de første 10 omsorgsdagene du bruker. Så kan de søke om refusjon fra den 11. dagen. For at arbeidsgiveren skal få refusjon fra den 11. dagen, må du søke om ekstra omsorgsdager. På den måten har NAV registrert at du er alene om omsorgen, og at du kan ha rett til doblet antall omsorgsdager.
Du må gi beskjed til NAV hvis– dere senere inngår avtale om delt bosted– flytter sammen igjen– barnet flytter fra deg
Dersom mor er syk under svangerskapet, regnes dette som vanlig sykefravær frem til tre uker før termin. Da begynner stønadsperioden for foreldrepenger å løpe, selv om du er sykemeldt. Det finnes særvilkår dersom du ikke er i stand til å ta deg av barnet, da kan permisjonstiden utsettes. Da kreves en legeerklæring som skal inneholde informasjon om hvordan sykdommen påvirker evnen til å ta seg av barnet, i hvilken grad du er avhengig av hjelp og antatt varighet av sykdommen.
Unntak fra fedrekvoten/medmorskvoten kan gis i tilfeller der faren/medmoren er syk/skadet eller innlagt i helseinstitusjon og mor overtar disse ukene.
Vil du lytte til kapittelet "Rettigheter og stønader" fra Spedbarnsboken?
NB! Lydfilen er fra den forrige utgaven av Spedbarnsboken. Kapittelet er noe oppdatert siden. Se teksten over. Blant annet er barnetrygden nå lik for barn over/under 6 år, og antall permisjonsdager ved 80 prosent uttak av foreldrepenger er utvidet.
Venter du barn? Få med deg denne podcasten med gode økonomitips:
