I begynnelsen av denne uken er fosteret 15 uker gammelt. Den utrolige veksten fortsetter samtidig som stadig mer av brusken i skjelettet omdannes til bein. Nyfødte har 300 bein, men noen av dem vokser sammen, slik at vi som voksne har 206.
Ørene er på riktig plass, og lanugohårene begynner å dekke noe av huden. Disse hårene har ikke pigmenter, og er derfor helt lyse. Man er ikke sikker på hvilken funksjon hårene har, men vi antar at de hjelper å holde på plass det kremaktige vokslaget, vernix, som vil dannes på huden til barnet.
Nå er det snart tid for ultralyd, om du velger å benytte deg av tilbudet. Kanskje får du se barnet ditt bevege seg, og kanskje ser du også ryggraden – den ser ut som perlebånd! Dere har kanskje bestemt dere for å vite barnets kjønn, men det er ikke alltid man kan se det like tydelig.
Har du kjent de første bevegelsene fra den lille i magen? Noen har kjent dem allerede, andre vil ikke kjenner dem på noen uker fortsatt. Det kan være vanskelig å være sikker de første gangene. Illustrasjonsfoto: iStock
Til foreldrene: Å kjenne de første bevegelsene
Nå er ikke graviditeten lett å holde hemmelig lenger, og folk kommenterer det. Synes du det er fint? Eller trives du ikke helt i gravidkroppen din? Det kan gjøre veldig godt om partner eller andre som står deg nær, sier at du ser flott ut, og forteller deg at du gjør en kjempejobb!
Kan det være…? Er du heldig, kjenner du kanskje sommerfuglvinger, en boble som sprekker eller en liten fiskehale inni magen din nå. Det er sånn mange beskriver de første bevegelsene de kjenner fra den lille i magen. Så spennende! Kjenn etter når du legger deg på kvelden. Selv om du ligger helt stille, er det ikke sikkert du kjenner noe. Er dette ditt første barn, kan det godt hende at du fortsatt må vente noen uker før du merker noe.
Rundt denne tiden opplever noen gravide at de plutselig får intenst vondt i lysken. Årsaken er at båndene (ligamentene) som holder livmoren på plass, strekkes fordi livmoren vokser. Smertene kan komme hvis man reiser seg brått opp, snur seg raskt i sengen, eller når man går. Heldigvis går smertene fort over, og gir seg utover i svangerskapet. Det kan hjelpe å bøye kroppen litt fremover når man kjenner dem.
Babyen i mors kropp denne uken:
Tema: Å kjenne liv og brystene i forandring
Babyverden har en podcast uke for uke. Under tema vil du for hver uke kunne lese en oppsummering av det som ble sagt i podcasten. Du kan lytte til podcasten i spilleren over eller ved å søke opp Babyverden uke for uke der du lytter til podcaster.
Fødselslege Tilde Broch Østborg:
I utgangspunktet begynner alt av skjelettet vårt som brusk, men blir etter hvert til bein. Det lille fosteret er egentlig veldig mykt, så omdannes en god del av brusken til bein. Men for eksempel skallen består av flere beinplater i fosterlivet som ikke er fullstendig sammenslått før barnet er rundt ett år.
Det er forskjell på når en kjenner liv, og det er forskjell på om man er førstegangs- eller flergangsfødende. Det handler nok om at de som har født barn før kjenner igjen hvordan det var. Enkelte mener at de kjenner liv allerede i uke 15-16, men man kan ikke regne med å kjenne noe før man er i uke 19-20.
Før uke 19-20 er det vanskelig å vite helt hva man kjenner, for det kan minne om andre ting. Mange sier de kjenner som om luftbobler eller sommerfuglvinger som stryker på innsiden av magen. Men på et eller annet tidspunkt blir man sikker og kjenner det igjen som liv fra den lille i magen.
Man kan kjenne arm- eller fotbevegelser, og man kan kjenne hikke som en rytmisk bevegelse. Eller man kan kjenne vridninger, at fosteret endrer stilling. Det er ikke nødvendigvis slik at man etter hvert som fosteret vokser kjenner flere bevegelser, men bevegelsene endrer karakter. Fosteret har ikke lenger så god plass, og da kjenner man ikke disse store utslagsbevegelsene. Men kjenner gjerne mer vridninger.
Levedyktighetsgrensen – hva er det? Dette handler om når vi tenker at vi har mulighet til å redde barnet dersom det skulle komme til verden. Denne grensen har flyttet seg betraktelig de siste 20-30 årene, i dag er den i Norge fra uke 23+0. Men det er klart at dødeligheten er veldig stor, men muligheten for å overleve stiger mye dag for dag etter grensen på 23+0. Fram til 23+0 er det imidlertid lite helsevesenet kan bidra med i forhold til barnet.
Det er variasjoner fra land til land hvilke grenser man har. Norge har trukket den veldig langt ned, noen få land har enda lenger ned. Men da har man enda dårligere prognoser. Hvor langt ned man kan redde? Jeg tror det finnes et par ekstreme rekorder fra Japan hvor man har klart å redde helt ned i uke 21-22, men det er så sjelden at de ikke kan tas med i betraktningen.
Etter uke 25 skal man i utgangspunktet kjenne bevegelser hver dag. Merker man en betydelig reduksjon i liv skal man ta kontakt med fødeavdelingen. Noen tar også kontakt fordi det er veldig mye liv, men det gjør ikke noe. Det kan aldri bli for mye liv.
I uke 17-20 trenger man altså ikke å være bekymret, men heller ta det som en bonus om man kjenner noe. Fosteret er ikke etablert noen rytme ennå, om man kjenner noe avhenger blant annet av om man har vært gravid før og morkakens plassering. Dersom man har morkaken på fremre vegg, vil man kjenne liv senere enn om den ligger på bakre vegg.
Jordmor Annett Hegén Michelsen:
Mange opplever at spreng og ømhet i puppene, er ett av de første tegnene på at de er gravide. Det kan skje veldig tidlig. Jeg synes det er fantastisk at dette med maten til barnet er noe av det som skjer veldig tidlig. Men denne ømheten kan være vond. Bare det å ha på seg en t-skjorte kan være ømt for brystknoppene. Ømheten og endringene i brystene vil gå litt i rykk og napp. Mot slutten av svangerskapet gjøres brystene veldig klare for å lage mat til babyen.
Rundt uke 17 vil flere merke at brystene er ganske mye større, og at en kanskje må ut og kjøpe ny bh. Fargen på brystknoppen blir mørkere, og selve brystknoppen blir oftere større og mer følsom. Noen har kanskje ikke hatt brystknopper. Alle har ulike bryster, men jeg å si at alle typer bryst vil kunne fungere og produsere melk til babyen. Enten de er lange, små, store eller flate. Stort sett går dette veldig bra. Det er brystkjertlene som produserer melk som har noe å si. Og de kan være velutviklet, selv om puppene er små. Puppen består av brystkjertlene som produserer melken, men den består også av mye fettvev. Kjertelvev har de fleste nok av til å produsere melk.
Men hva om en har operert brystene – enten forstørrende eller minskende? Dette ser det ut til at en tenker mer på i forbindelse med operasjoner enn de gjorde før. Jeg ser noen ganger at det kan være litt trøblete, men stort sett fungerer det bra.
Å produsere melk, begynner det overraskende tidlig? Noen merker at det kommer våte flekker på nattøy fordi brystene lekker, og blir overrasket av det. Det skjer at det kommer tidlig, men det er nok enda mer vanlig nærmere fødsel. Melkeproduksjonen starter tidlig, og det er ikke noe man trenger å være redd eller engste seg for. Et tips kan være å kjøpe ullinnlegg, slik at melken kan suges opp. Innlegg av papir kan være litt ubehagelige, og henge seg fast, men ull er bra. Man skal tenke på at det er et tegn på at kroppen fungerer optimalt bra. Og det er fint å tenke på at om babyen skulle kommet tidlig, så er melken tilpasset babyens alder. Er babyen født for tidlig er melken annerledes enn om babyen blir født til termin.
