Til foreldrene: Livmoren på sitt høyeste punkt
Nedtelling! Bruk tiden til å snakke sammen. Det er ennå tid til det. Ved å sette ord på tanker og følelser, får man samtidig bearbeidet dem. Det kan være trygt for dere begge å vite at dere er opptatt av noen av de samme tingene. Samtidig kan det å få ta del i partnerens verden, gi nye perspektiver på ens egen tilværelse. Dere kan gjøre viktige oppdagelser i løpet av denne prosessen. Er det vanskelig å snakke om alt, går det jo an å skrive til hverandre, enten på lapper som dukker opp der de minst var ventet, eller på e-post eller sms.
Nå er livmoren på sitt høyeste punkt, ofte helt oppunder brystbeinsspissen. Kanskje ikke så rart at du sliter litt med fordøyelsen eller føler deg andpusten? Trøst deg med at babyen snart finner veien lengre ned i bekkenkanalen. Det vil gi deg bedre pusteplass. Dessverre er det ofte slik at dette i stedet gir økt press på blæren, og du kan føle trang til å tisse oftere – plagsomt ofte, synes noen.
Synes du det er godt å tenke over at du snart vil få hele ”mageregionen” for deg selv igjen? Kanskje vil du komme til å savne sparkene?
Fra nå av er det viktig å vite babyens leie. Det noteres på helsekortet når du er på kontroll. Be om forklaring om det er noe dere lurer på.
Babyen i mors kropp denne uken:
Tema: Hvordan vet du når fødselen er i gang? Hva skjer på fødestuen?
Babyverden har en podcast uke for uke. Under tema vil du for hver uke kunne lese en oppsummering av det som ble sagt i podcasten. Du kan lytte til podcasten i spilleren over eller ved å søke opp Babyverden uke for uke der du lytter til podcaster.
Fødselslege Tilde Broch Østborg:
Nå begynner vi å nærme oss fullbåren baby, og den er denne uken rundt 2790 gram. Babyen driver nå og modnes videre, og den legger på seg og får mer underhudsfett. Fram mot termin legger babyen på seg 170-200 gram per uke. At babyen får mer underhudsfett kan blant annet hjelpe til med temperaturreguleringen. Når det gjelder mors vekt, så vil hun ofte legge på seg noe mer mot slutten av svangerskapet. Noen kan oppleve å få mer vann i kroppen.
Når vi snakker om fett, så ser vi ofte at barn kommer til verden med et hvitt belegg på huden. Dette kalles på latin vernix caseosa, og er fosterfett. Men det er noe annet enn underhudsfett. Vernix er et lag med litt fett og døde hudceller som ligger på barnet når det er fullbårent, og hjelper med å holde fukt inne i huden. Så en skal være forsiktig med å vaske av all vernix, fordi det hjelper barnets hud. Så føder du et barn som ser hvitt ut, skal du ikke være bekymret. Enkelte kan se ut som om de er smurt inn i salve. Vernix blir mer og mer fremtredende de siste ukene av svangerskapet, men det er ikke så lett å stadfeste akkurat når det begynner å komme. Men du ser det ikke hos premature barn, bare fullbårne. Så det er et sunnhetstegn. Dersom det er et veldig tykt lag kan man godt tørke det ned, men det er ikke et poeng at vernix skal vaskes helt av.
Hvordan vet man at fødselen er i gang?Det er ikke så mange som opplever at fødselen starter i uke 36, det er fortsatt mange som må vente i flere uker. Men jeg tenker det kan være greit å forberede seg litt.
Hos de fleste begynner fødselen med rier. Men, så er det viktig å si innledningsvis, at for 10-15 prosent starter fødselen med at vannet går. Det vil de aller fleste merke. Noen kan være i tvil, men for de fleste vil det være et skikkelig splæsj – som om de tisser på seg. De blir ordentlig varmt, og det fortsetter å renne. Hos noen få er hodet til babyen så godt festet i bekkenet at det bare er en liten pytt, og man kan være litt i tvil. Hos noen kan det fortsette å sildre eller sive fostervann, men hos noen kan det komme et splæsj – og man er i tvil. Er man i tvil, kan man ta på seg et bind for å se om det stopper helt opp eller om det fortsetter. Begynner det med en vannavgang, eller man er i tvil om vannet har gått, så skal man ta kontakt med fødestedet for å få en sjekk.
Det finnes noen regler for hvor lenge man kan gå etter at vannet har gått før barnet skal ut. Det varierer blant annet med svangerskapsuke. Dersom vannavgangen skjer prematurt, prøver man gjerne la svangerskapet vare lenger. Dersom man nærmer seg et fullbårent barn, vil man følge med – og i løpet av noen dager sette fødselen i gang. Her er det variasjoner fra sykehus til sykehus hvordan man går fram.
Hvis fostervann begynner å lekke, tar det da slutt, eller vil det fortsette å lages nytt?Det lages nytt hele tiden. Så det er ikke farlig. Så kan det være greit å vite at dersom man først og fremst har et forhold til fødsel fra film, så er det veldig annerledes i virkeligheten. Jeg har inntrykk av at det i amerikansk film ofte er slik at splæsj, fostervannet går, og så er fødselen i gang like etterpå – og plutselig ligger kvinnen der og trykker. Det er ikke helt slik det foregår i virkeligheten.
Men nå har vi bare snakket om de 10-15 prosentene som opplever at vannet går. Det er egentlig det uvanlige. Vi kan nå snakke om det som er vanlig – riene. Man merker forskjell på rier og kynnere, selv om det kan ligne litt i starten. I den første fasen av fødselen så kan riene komme og gå, og det kan også stoppe helt opp igjen. En kan ha dager med modningsrier hvor det egentlig ikke blir helt regelmessig, hvor det kanskje ikke er så ubehagelig – og man kanskje ikke trenger å stoppe sånn opp av dem heller. Men hvor det virker som modning av livmorhalsen. Dette er ikke noen grunn til å hverken å få panikk eller å tenke at man må på sykehus. Man kan vente til man kommer i en mer regelmessig fase av fødselen. I den første delen av fødselen er riene ofte korte, uregelmessige og man kan fint både spise og snakke seg gjennom dem – altså man kan gjøre andre ting mens man har en sammentrekning. Det er altså ikke kjempevonde, men man kan merke dem likevel.
Man tar gjerne kontakt med sykehuset først når riene er regelmessige. Hvis man for eksempel våkner om natten av sammentrekninger, og er litt i tvil, så kan man jo eventuelt orientere den man har tenkt å ha med seg på fødselen for å si at man tror det er noe på gang. Men det er ikke slik at man trenger å stå opp med en gang og dra til sykehuset. Man kan heller vente litt og se hvordan det utvikler seg.
Men hvis man kommer til en fase i fødselen der riene er mer enn ett minutt lange, det er tre minutter mellom og man må puste seg gjennom og man føler at man må konsentrere seg mye mer om riarbeidet, så begynner det å bli på tide at man kan ta kontakt med fødeavdelingen.
Andre tegn kan være slimproppen som mange sier de ser, og som enkelte sier de aldri har sett. Det er en størrelse som man er litt i stuss om. Livmorhalsen inneholder nok noe slim som kanskje kommer ut i forbindelse med at fødselen nærmer seg, men det er langt fra alle som observerer noe sånn. Og det kan ta lang tid fra slimproppen har gått og til fødselen kommer i gang.
Jordmor Annett Hegén Michelsen
Man må kanskje være forberedt på at man som førstegangsfødende kan være innom fødeavdelingen/sykehusavdelingen flere ganger. Det høres ganske slitsomt ut, og det er mange som synes at det faktisk er det. Men vi har som et prinsipp i Norge, vil jeg si, at dersom mammaen er komfortabel med å være hjemme den første delen av fødselsforløpet, (de første timene, og spesielt om det er om natta), så er det lurt å være hjemme. Dette fordi man får hvile bedre, og man får gjerne tiden bedre til å gå dersom man er hjemme innledningsvis i fødselen. Jeg sier også at dersom man lurer på om fødselen er i gang, og man ønsker å snakke med helsepersonell eller få en undersøkelse, så har man lov til å ringe til sykehuset og si at man lurer på hvor langt man har kommet – og ønsker en vurdering.
Når man er førstegangsfødende er det vanskelig å vite hvor man er i forløpet, og noen er kanskje redde for å komme for sent til sykehuset. Man hører jo om slike episoder, selv om det er relativt sjelden for førstegangsfødende. For fødselen til en førstegangsfødende kommer ofte langsommere i gang. Vi har før snakket om fødsler i busslommer og ambulanser, men dette gjelder som regel kvinner som har født én eller flere ganger før. Så førstegangsfødende har som oftest god tid, og det er ofte de som ved innvendig undersøkelse på sykehuset får høre at de har mindre åpning enn de trodde. Man hører på hjertelyden og sjekker at babyen har det bra, ser på totalsituasjonen og finner i samråd med foreldrene ut om det er best for den fødende å være hjemme og vente til fødselen tar skikkelig tak, eller om man skal være på sykehuset.
En ting som også spiller inn, er hvor man bor – hvor lang reisevei man har til fødestedet. Bor du langt unna, må du kanskje dra inn tidligere – og kan heller ikke drive og reise fram og tilbake.
Det første man gjør når man kommer til avdelingen på sykehuset er å møte «sin» jordmor. For idet jordmødrene har svart på telefonen da kvinnen ringte inn, har de laget en plan for hvem som skal ta seg av fødekvinnen som kommer inn. Man treffer jordmor (og kanskje også en barnepleier), og i første omgang kommer man gjerne til et rom hvor man kan gjøre en vurdering av hvordan babyen har det. Her kan det være CTG-maskin hvor man kjører en registrering. Denne gir en registrering av hjertefrekvensen til babyen ut i et skjema, man hører babyens hjerte og man kan også måle kvinnens rier – og hvor sterke de er. CTG-registreringen er det første man gjør. Etter dette vil jordmor spørre hvordan man har det og hvordan riene oppleves. Er det slik at du fremdeles har mye å gå på, eller er det slik at du har veldig vondt og ikke vil reise noe sted?
Her kan du også ta opp fødeplanen din, hvis du har noen. Vanligvis vil jordmoren, hvis en ikke mistenker at det er veldig lenge til barnet blir født, kjenne innvendig for å sjekke hvor stor åpningen er. Da hender det at det er noen som synes de har hatt vonde rier i mange timer, men som ikke har fått noe særlig åpning. Vi kan si litt etter hvert hvordan man forholder seg til det.
Man får altså først et rom å være, som ikke nødvendigvis er fødestuen, og man får en jordmor. Et mål er at én jordmor skal følge gjennom hele fødselsforløpet, men det er ikke alltid en klarer å oppfylle det. I tillegg til at de går vakter, så har de kanskje ansvar for flere fødende – så hun må litt inn og ut, alt etter hvor i prosessen du er. Hvis du er veldig tidlig i fødselen, og både den fødende og partneren føler seg trygge på at alt er bra med barnet – og er komfortable med det, vil vi ofte anbefale at dere reiser hjem. Da kan dere spise litt, hvile, være litt i badekaret. Hvis det ikke er veldig lang vei hjem, blir ofte dette rådet. Men hvis man føler selv at man vil være på avdelingen, så kan man be om det. Som oftest vil man få lov til det. Kanskje får man også beskjed om å ta seg en tur ut til nærmeste storsenter, og gå litt rundt. Kanskje spør de om du har noen slektninger eller venner du kan gå til, slik at du slipper å dra helt hjem? Eller kanskje du kan dra i kantina? Slike spørsmål kan høres litt rare ut, men fødselen kan ta tid. Derfor kan det være lurt å forholde seg fornuftig til den innledende fasen av fødselen.
I gjennomsnitt tar den første fødselen totalt 14-15 timer. Og kortere etter hvert. Så en kan ikke alltid forvente å ha én jordmor ved sin side hele tiden. Kanskje er du uheldig og kommer mot slutten av et vaktskift, og da får du en annen jordmor når det nye skiftet er på plass. Kanskje er du ikke like fornøyd med den nye som du var med den du fikk da du kom inn – kjemien er ikke helt den samme. Men det pleier å gå seg til. Man må gi foreldrene og jordmor en sjanse til å bli kjent før man blir sikker på at dette samarbeidet ikke funker.
Man skulle ønske at alle i den innledende fasen fikk enerom, men det kan nok variere litt fra sted til sted. Noen steder er det nok såkalte «ventestuer» hvor det er flere fødende – med forheng mellom. Hvis man vil være veldig privat, så kan jo det være et tilfelle hvor noen velger å reise hjem litt. Men slike ventestuer er en av de uheldige sidene ved å ha store fødeavdelinger. Men man får føde på enerom.
Det er veldig viktig å ha med seg alle papirene når en kommer på sykehuset, for de er en dokumentasjon på hvordan svangerskapet har vært. Noen steder har man også fødselsforberedende samtaler på sykehuset med foreldrene. Da vil fødeplan og papirer blitt gått gjennom, slik at jordmor og helsepersonell har noe kunnskap om foreldrene som kommer. Og foreldrene blir noe kjent med avdelingen.
Man kan ha sine ønsker i en fødeplan, men være klar over at det ikke alltid blir slik en aller helst vil ha det. Kanskje er badekaret opptatt, og da kan en ikke gjøre annet enn å vente – eller finne en annen løsning.
Jeg tro mange er forberedt på at en fødsel kommer til å gjøre vondt Men jeg tror ikke alle er like godt forberedt på at en fødsel tar tid. Det tar sin egen tid å føde barn, og det har det gjort til alle tider. Det er viktig at man legger inn tålmodighetsgiret når man skal føde. Det er kanskje noe av det viktigste. Noen kan få behov for en bok, strikketøy, laste ned filmer. At det tar sånn tid, gjør at noen synes det er ok å være noe hjemme. Jeg husker ei som fortalte at hun i begynnelsen av fødselen var ute og gikk. Når hun hadde rier gikk hun i oppoverbakke, og når hun ikke hadde rier gikk hun i nedoverbakke. Det var en veldig effektiv måte å komme gjennom første delen av fødselen. Så å gå er et fint råd.
