Til foreldrene: Hvordan starter fødselen?
Det er fort gjort å henge seg opp i termindatoen, men babyen kan bli født når som helst den neste måneden. Er du førstegangsfødende, er sjansen størst for å føde noen dager etter terminen.
På film begynner nesten alltid fødselen med at vannet går. I virkeligheten er det bare 10-15 prosent av fødslene som begynner på den måten. De aller fleste fødsler begynner med rier som gradvis bygger seg opp i intensitet og hyppighet.
Har dere en plan for hvem, når og hvordan dere skal fortelle at fødselen er i gang og/eller at babyen er født? Hvis dere vil unngå gratulasjoner i sosiale medier før dere selv har fått dele nyheten, kan det være lurt å fortelle familie, venner og bekjente at dere ønsker å være de som forteller at babyen er født.
Lengden fra symfysen til toppen av livmoren (fundus) kan variere alt etter om barnets hode er festet eller ikke. Du kan kjenne nedtrykk i bekkenet når hodet er festet. Hos flergangsfødende festes ofte ikke hodet i bekkenet før fødselen begynner.
På denne tiden gleder de fleste gravide seg til å bli ferdig med svangerskapet. Mange gir uttrykk for at de gruer seg og gleder seg til fødselen på samme tid.
Babyen i mors kropp denne uken:
Tema: Kan man sette i gang fødselen selv? Keisersnitt, tang og vakuum. + Bruk av mobiltelefon og sosiale medier på fødestua
Babyverden har en podcast uke for uke. Under tema vil du for hver uke kunne lese en oppsummering av det som ble sagt i podcasten. Du kan lytte til podcasten i spilleren over eller ved å søke opp Babyverden uke for uke der du lytter til podcaster.
Fødselslege Tilde Broch Østborg:
Babyen er nå i gjennomsnitt 3,2 kilo, men det er store individuelle variasjoner. Det skjer ikke så mye nytt nå fram mot fødselen, barnet ligger og modnes og vokser. Det vokser ikke så mye i lengden, det er først og fremst fett og muskulatur. Når barnet fødes er gjennomsnittsvekten 3,7 kilo. Litt mer for gutter, litt mindre for jenter.
Kan man gjøre noe for å starte fødselen selv? Man går gjerne og venter på riene som ikke kommer og vannet som ikke går, og begynner kanskje å bli litt utålmodige.Jeg tenker at det er litt tidlig å bli utålmodig i uke 38, ettersom man faktisk ikke har kommet til termin ennå. Jeg kan forstå at folk er tunge og leie, men det store flertallet har ikke kommet så langt at fødsel nærmer seg ennå. Og det er jo normalt.
Når det gjelder det å sette i gang fødselen selv, så finnes det utrolig mange myter og kjerringråd. Hadde noen av de virkelig virket, så tror jeg nok de hadde vært integrert i fødselsomsorgen. Men vi er nok borti mange som prøver med sterk mat, løping i trapper, fysisk aktivitet, samleie og forskjellig. Det kan kanskje ikke dokumenteres? Jeg vet ikke om det er gjort noen gode studier på sterk mat, men jeg har ikke vært borti at noen har sagt at det var det som virket.
På Babyverdens forum har vi sett flere oppskrifter på fødepizza med chili og andre sterke saker. Skal kanskje pizza inn i fødselsomsorgen? He, he. Jeg har nok ikke helt den store troen på det. Og heller ikke på veldig hard fysisk aktivitet. Og det som er gjort av studier på samleie har ikke vist effekt. Men det er ikke noe skadelig. Teorien bak er at mannens sæd inneholder litt av noe som heter prostaglandiner – som er et hormon som kan sette i gang fødsel. Men man gjorde en studie som jeg synes var litt søt. Man fortalte en gruppe på noen hundre kvinner at halvparten skulle gå hjem og ha samleie, halvparten skulle la det være. Da var det ingen forskjell på gruppene. Så neppe skadelig, men ikke noen tydelig vist effekt. Så man må vente til kroppen er klar. I hvert fall i uke 38 må man smøre seg med noe tålmodighet.
Det man vet har effekt, er at det for kvinner som er på overtid i svangerskapet (uke 41, 42) finnes en prosedyre som på norsk kalles stripping og tøying. Skulle gjerne ønske det hadde et annet navn, for det høres ut som at man skal kle av seg alle klærne. Men jordmor eller lege kan tøye livmorhalsen og løsne litt på fosterhinnene i et overtidig svangerskap, og det setter i gang fødselen hos noen. Dette gjøres fysisk ved at lege eller jordmor tøyer livmorhalsen med fingrene. I et overtidig svangerskap viser studier at det har effekt på 10-15 prosent av kvinnene.
Vanligvis er det jordmor som følger fødselen på fødestua. Men noen ganger må også legene komme inn. Dette er organisert ulikt fra land til land. I enkelte land har leger alle fødslene, i Norge er det slik at jordmor tar seg av alle normale fødsler, og det tror jeg er veldig bra for å ivareta fysiologisk fødsel. Leger kan tilkalles av ulike årsaker, alt fra veldig små ting – og til større ting. Vi blandes for eksempel veldig ofte inn dersom en fødsel går veldig tregt, om det er endring i fosterlyd og dersom det skulle være behov for å hjelpe barnet ut. Men mange ganger diskuterer vi også, slik at vi er inne og får fire øyne på situasjonen i stedet for bare to.
Som førstegangsfødende bør man være obs på at en fødsel noen ganger kan ende i keisersnitt underveis. Når som helst i fødselen, og sjelden hos flergangsfødende. Og i avslutningen av fødselen, altså utdrivningsfasen, kan det være aktuelt med vakuum eller tang.
Jeg tror vi skal si litt om keisersnitt først. Mange ser for seg at et akutt keisersnitt kontra et planlagt keisersnitt er to helt forskjellige ting. De ser for seg drama og løping ved de akutte keisersnittene, slik som i amerikanske tv-serier. Men det er slik at 95-98 av de keisersnittene som gjøres i fødsel (det varierer selvsagt fra sykehus til sykehus), såkalte akutte keisersnitt, følger alle rutinene som ved et planlagt keisersnitt. Man triller bort, man får bedøvelse i ryggen, det vaskes, far er med – altså hele den pakken. Mens på noen, kanskje 1-2 prosent av keisersnittene, er det mer dramatisk. Man må bevege seg fortere. Noen har kanskje hørt begrepet katastrofekeisersnitt, men det er et begrep jeg hverken bruker eller liker. Det er ikke katastrofe. Det kan nok variere fra sted til sted hvilke begreper som blir brukt, men vi snakker om keisersnitt grad 1, 2 og 3. Det er klart at om vi gjør et veldig raskt keisersnitt, så er det fordi man tenker at det er en alvorlig situasjon. Men det er sjelden det ender i noen katastrofe.
For å oppsummere om keisersnitt, så er det altså viktig å huske at det ikke trenger å være veldig dramatisk selv om det blir et keisersnitt midt i en fødsel. For mange ser for seg at det er så utrolig annerledes i forhold til et planlagt keisersnitt. Men det trenger det ikke være i det hele tatt. For de fleste er det akkurat de samme prosedyrene som følges, bare at man ikke visste at det kom.
Så kan vi snakke litt om vakuum og tang. Dette er tiltak som kun er aktuelle i pressefasen av en fødsel. Det kan være ulike grunner til at man velger å hjelpe til med vakuum eller tang. Det er 50/50 fordeling av årsak. Det ene er at fødselen går veldig langsomt. Man har kanskje trykket i over en time, det er ikke fremgang – og hodet står kanskje litt skjevt. Om mor er sliten. Det er slik at bekkenet og hodet til barnet er veldig fininnstilt i størrelse. Så det skal ikke nødvendigvis så mye til av feil rotasjon, eller at babyen ikke har bøyd hodet så mye som den skulle, for at dette blir mye tyngre. Det er bare noen grader forskjell i bøyning, så har du en diameter som er helt forskjellig. Så det er ikke det at mor ikke har gjort jobben, det er forhold med hodets størrelse og bekkenet. Det skal ikke så store ting til før man kanskje må hjelpe til.
Den andre årsaken til at man tenker at man skal hjelpe til er endring i fosterlyd. Utdrivningsfasen er den fasen hvor det er størst risiko for påvirkning av fosterlyden.
Kan barnet kanskje være stresset?Litt av utfordringen er at vi ikke har kjempegode metoder for å måle fosterstress. Vi overvåker fosterlyd, enten med lytting eller CTG, og veldig mange barn har endring i hjertelyd i utdrivningsfasen. Men akkurat hvilke som blir stresset av det, det kan vi ikke nødvendigvis si. Så vi er nok mer føre var for å sørge for at de barna vi får ut er spreke.
Når det gjelder vakuum og tang, så varierer det litt fra sykehus til sykehus hva man foretrekker å bruke. Vakuum er en sugekopp som festes på hodet til babyen. Den kan være laget av metall eller gummi, og man er avhengig av at mor trykker med. Da trekker man med vakuum nedenfra mens mor trykker ovenfra – og så får man barnet ut i fellesskap.
Dette høres vondt ut for barnet. Er det det?Barnet kan ha litt hodepine etterpå, men i utgangspunktet tenker man at det er bedre enn å ikke komme ut. Men ja. Jeg festet en gang en vakuumpropp på låret, og det er ikke noe godt. Så det er ikke noe godt for barnet, men det er ikke farlig.
Kan det ha noe å si for hodefasongen til barnet etterpå?Ja, barn som er født med vakuum vil ha en «kalott», en hevelse på hodet, i etterkant av fødselen. Det ser ofte skremmende ut for foreldrene. Men dette er normalt, og det blir betydelig mindre i løpet av noen timer. I løpet av noen dager er det borte.
I Norge har vi en oppad begrensning i trykketid på cirka én time. Det er nok en god del barn som ville blitt født i løpet av de neste 15-20 minuttene hvis mor hadde fortsatt å trykke, men der har man gjort en avveining av at det da ville være en del flere barn som vil være stresset og dårlige når de blir født. Det kan være alt mulig til at man hjelper til. Fra at det går tregt til at fosterlyden viser tydelige tegn til stress. Det trenger ikke være noe alvorlig galt. De aller fleste vakuumløsninger handler ikke at det er noe alvorlig galt, men at man tenker at her bør man forkorte fødselen. Enten av hensyn til mor for at hun skal komme i mål, eller av hensyn til barnet.
Når vi snakker om tang, så er det mange som ser for seg noe rørleggeraktig. Men en tang er et instrument som legges som et slags bur rundt hodet til barnet for å skånsomt hjelpe det ut. Det klemmes ikke sammen som en tang, det er rett og slett en åpning i midten som har plass til barnets hode. Så det er ikke slik at man klemmer til rundt barnets hode. Man trekker på en måte langs barnets hode. Så drar man barnet forsiktig ut. Fordelen med tang kontra vakuum er at man ikke er avhengig av mors rier. Man kan trekke ut barnet uten mors rier – og altså jobbe uavhengig av mors rier. Så hvis man har en risvekkelse, og barnet må ut raskt, så kan det være greiere med tang. Ulempen med tang er at store internasjonale studier viser at det er en noe større risiko for rifter hos mor ved tang enn ved vakuum. På den andre siden kan du si at vakuum lager denne hevelsen på hodet til barnet, og så er det er en noe større sjanse for at du ikke lykkes i forhold til ved vanlig tang. Men internasjonale studier viser altså at vakuum gir mindre skader hos mor.
Jordmor Annett Hegén Michelsen:
Det er moderne å si at man skal være til stede i nuet. Men så har vi denne lille saken som alltid er med oss – mobiltelefonen. Med en åpning ut til verden. Det er jordmødre som både river seg i håret og setter opp plakater på fødestuene om at her bør man legge fra seg mobiltelefonen.
Det varierer nok fra sykehus til sykehus hvordan man velger å gjøre dette, men det man som foreldre må tenke på er at en fødsel er en veldig privat og intim begivenhet – og noe som man opplever bare noen få ganger i livet. Da bør man kanskje ta inn over seg selve opplevelsen på en annen måte enn man vanligvis gjør i hverdagen.
Fødselen kan jo dra ut i tid. Innledningsvis i en fødsel ser jeg ofte at både mor og far, eller det kommende paret, kan ta en titt på telefonen sin. Jeg skal vel ikke være for streng på at det ikke går an. Men så synes jeg man bør lukke seg inn i føderommet, enten det er hjemme eller på sykehuset, og være i sin private boble når barnet man ønsker seg kommer til verden. Man bør gi denne spesielle begivenheten tid og rom.
Noen ønsker kanskje å dele det som skjer med andre. Man jeg tenker kanskje at en fødsel er spesiell, den kan lett forstyrres. Og en fødsel blir forstyrret av at man har oppmerksomheten sin et annet sted, det virker faktisk inn på morens hormoner dersom hun har fokus et annet sted enn det som skjer kroppslig. Så det å ha fokus på hva hun kjenner og føler, jobbe seg godt gjennom riene, vente på og ta tak i den nye rien som kommer for å få babyen ut – det er den beste måten å forholde seg til en fødsel på. Fødselen blir mer effektiv, og den gir mer i livet om man har fokus.
Jeg prøver å være høflig og si til de fødende hva jeg mener om hvilket fokus man bør ha på den intime og private prosessen. Så kan man jo tenke seg at for at foreldrene skal nærme seg når de skal ha barn sammen, så er det nødvendig at de legger bort mobiltelefonen. Hvis partneren skal være oppmerksom på fødekvinnen, så bør han/hun være opptatt av hva som virkelig skjer. Så jeg prøver i lengste å anmode på en pen måte, men jeg har nok noen ganger vært litt streng.
Én ting er kvinnen som skal føde. Hun får etter hvert vondt, og får kanskje ikke til å konsentrere seg i det hele tatt. Men så har man partneren som sitter ved siden av, og kanskje synes dette blir litt langdrygt. Da er det kanskje fristende å ta opp telefonen?Det er klart at dersom den som skal føde ligger rolig ved siden av og slumrer, har fått noe smertestillende og ligger og småsover, så kan det være fristende å ta en titt på telefonen. Men kanskje man rett og slett skal tenke at da skal man som partner hvile litt selv også. Gi seg muligheten til å oppleve det veldig spesielle som et barns fødsel er med en inderlighet og en innlevelse som man ikke er vant til å gjøre.
Kanskje har man blitt litt for lite flinke til å være til stede. Man ser for eksempel på tog og buss at folk ikke snakker sammen lenger. Har man ti minutter til overs, er det opp med mobiltelefonen. Kanskje er det også så mye tid på fødestua at vi blir litt rastløse. Så tenker jeg at vi trenger å lære oss å være i langsomhet. En fødsel er en langsom prosess, og det skal den også være. For det trengs tid for at barnet skal være klart til å komme ut i verden. Det er ikke alle prosesser som er best hvis de er raske. En fødsel er egentlig best om den er sånn halvrask, på grensen til langsom. Si et døgn, da. Fra begynnelse til slutt er en fødsel helt normal om den tar et døgns tid. Da tror jeg det er veldig lurt å fullt ut konsentrere seg fullt og helt om det som skjer det døgnet. Jeg tror fødselen går bedre fremover hvis alle som er i rommet (både jordmødre og andre) er til stede og skaper trygghet og ro i situasjonen ved å ha fokus på det som skjer i føderommet.
Man ønsker kanskje å ta bilder og filme underveis i fødselen. Jeg har noen ganger spurt de som er involvert om hvem de har tenkt å vise dette til. Hvis man får det spørsmålet, så kan det hende at man tenker at jo, dette skal jeg vise til hele verden. Men egentlig så skal man jo ikke det. Mange foreldre som er i fødsel tenker at dette er veldig allment og noe man vil dele med alle, men bare et par timer etterpå – og i alle fall dagen etter at barnet er født, så kjenner mange at dette er veldig privat. Da er det ikke lenger noe poeng i å vise dette til svigermor i et juleselskap ... Det er så privat, og hvis man føler det, skal man ikke gjøre det.
Det er jo en trend at flere også tar med seg en egen fødselsfotograf under fødselen for å dokumentere. Jeg har god erfaring med at disse fotografene er veldig diskret. De har tatt poenget med å være en flue på veggen. De tar bilder som viser en fin prosess, og viser fødselen i en vakker form. For en fødsel kan også være virkelig vakker. Har man med en fotograf, så slipper foreldrene å konsentrere seg om det. Da er det fotografen som tenker på å ta de riktige bildene. Det er under forutsetning at man ikke blir forstyrret av fotografen. For det er som regel en fremmed person, og det kan i teorien bidra til å lage forstyrrelser i fødemiljøet.
Når babyen er kommet ut, er det mange som tenker at «dette må vi få delt med én gang». Men det er kanskje da man skaper bånd med babyen?Ja. De to første timene er det laget slik fra naturens side at foreldrene skal virkelig bonde med barnet sitt, rett og slett bli kjent. Da er barnet våkent, mye mer våkent enn det blir noen timer seinere. Barnet har oppe øynene, er søkende, babyen skal puppe litt og er klar for å møte verden – og for å bli kjent med foreldrene sine. Og det er en hellig stund. De to første timene synes jeg ikke man skal gjøre noe annet enn å bare være tett på den lille, nye familien man har fått. Babyen skal se ansiktene til mor og far, og ikke et mobilkamera.
Like etter fødselen legger man babyen på mors bryst, dersom hun ønsker det. Det gir en veldig nærhet, og samtidig også den veldig viktige hud mot hud-kontakten. Pappaen bør også, dersom han vil det (og det vil jeg oppfordre til), kjenne på barnet sitt og få det opp på brystet etter at det er avnavlet. Dette for at hele familien skal bli kjent med hverandre. Det er lyd, lukt, stemmer og ansikter. Det er veldig mange ting som barnet reagerer på den første tiden, og som barnet bør få med seg å forstå hvilken familie det har kommet inn i.
Så påminnelsen er: La mobiltelefonen ligge, vær til stede i nuet, vær der for barnet ditt – også under fødselen. Snakk med familien når dere etter hvert sender ut bilde, og be den nære familien om å være diskret i forhold til å sende det videre. På Babyverden er det en artikkel som heter «Jeg vil være den som forteller at barnet mitt er født».
En annen ting som man ikke snakker så mye om, men som jeg kan avslutte med, er at også barnet har rett på en form for diskresjon. Man har lett for å glemme at hvis det kommer ut masse bilder og filmer av det nyfødte barnet i det offentlige rom, så er det kanskje ikke så greit for barnet når det blir noen år. Kanskje finner de igjen bilder i sosiale medier, eller klassekamerater får med seg alle detaljer om hvordan de så ut da de ble født. Det kan være veldig greit å tenke over.
