– Kroppshår er helt naturlig

Kroppshår = at man er utemmet?
Kalvig forteller at sett fra et kulturanalytisk og antropologisk ståsted, assosieres hår ofte med det ville og utemmede.

– Fritt hår assosieres med kraft og styrke, og fare. Hos en temmet kvinne vil altså håret være strengt kontrollert, sier hun.

Kanskje er det derfor Kalvigs egen hårete kropp vekker så sterke følelser hos andre?

– Jeg får til og med kjeft av min egen mor for å fronte det hårete alternativet, ler Kalvig.

Også de eldste av Kalvigs fire sønner synes det er flaut at moren ikke barberer kroppshårene. Diskusjonen om behåring har versert i familien i mange år - med alvor, men også mye humor.

Kalvig verken bader utendørs eller soler seg særlig mye på sommerstid, men går hun kledd i lette sommerklær viser både hårete legger og hårete armhuler.

– Jeg får en del reaksjoner. Og må balansere hvor mye mine nærmeste og jeg selv skal måtte tåle. Blir protestene fra de hjemme for høylytte, trør også jeg til med høvelen innimellom. Men jeg gjør det helst ikke. Det bryr ikke meg at andre reagerer, men jeg turer ikke fram om det er flaut for sønnene mine. Heldigvis sier mannen min at han synes jeg er skjønn uansett, sier hun.

Kalvig innrømmer at hun ikke passer inn i samfunnets skjønnhetsideal, og ønsker seg flere allierte i arbeidet for bevisstgjøring.

– Jeg er bleik og har mørke hår på leggene. Det er jo per definisjon dritstygt. Og hadde jeg solt meg og vært brun, hadde nok ikke de mørke hårene vært så synlige. Men jeg synes ikke det er stygt. Tvert imot synes jeg det er flott, sier Kalvig.

Selv om hårfjerning har vært kjent i lange tider - også i det gamle Egypt - har det ikke vært en del av normalen slik det er i dag. Til andre tider har kvinnens kroppshår vært naturlig. Kalvig mener det er det ennå.

– Men vi glemmer å se at det er naturlig. Er det gode grunner for at vi trenger å se annerledes ut? Må man tenke gjennom dette spørsmålet, blir mange svar skyldig, sier hun.

Mål å se ut som en pornoaktør?
Idealet om en hårløs kvinnekropp mener Kalvig i stor grad kommer fra pornoindustrien. Hun forteller at industrien har gjennomsyret kulturen på mange måter både gjennom reklame, musikk og klær.

– I porno skal flest mulig av kroppens åpninger være eksponert for mannens blikk. Og selv om de fleste ikke har som mål å se ut som en pornoaktør, må vi innse at kvinneidealet i samfunnet i dag, delvis er basert på dette, sier hun.

Det er intimbarberingen hun har størst problemer med å akseptere. Hun mener det fører til overseksualisering av kvinnekroppen. Og også infantilisering.

– Tar vi bort kjønnshårene, ser man heller ikke voksen ut. Det blir en infantilisering, barnsliggjøring, av kvinnekroppen, sier hun.

Les også:

Naturlig å være naken hjemme?

Å ”ta en brazilian” er blitt et begrep. Da vokser man bort alt eller nesten alt av kjønnshårene. For Kalvig er dette det mest ekstreme uttrykket for hårfjerning.

– Jeg synes det er grunn til bekymring når det blir et så sterkt fokus på det blottlagte, objektiviserende og tilgjengelige. Det er trist når det å gå så drastisk til verk og blottlegge kjønnet sitt på den måten ikke lenger er en trend forbeholdt et fåtall, men en "normal" jenter må passe inn i, sier hun.

Og stiller spørsmålene: - Hvorfor? Hvem har det interesse for?

Når kjønnshårene tas bort, blir også kjønnsorganet mer synlig. Det kan få skumle konsekvenser, mener Kalvig.

– Man kunne jo håpe at det ville føre til noe positivt – at det ble mer åpenhet om at vi ser ulike ut nedentil. Men jeg er redd det heller fører til at flere kvinner tyr til korrigering av kjønnsleppene slik  som er vanlig i pornoindustrien, sier hun.

Les også:

Store lepper her og små lepper der

– Kvinners underliv er like forskjellige som ansikter

Uenighet er helt greit – så lenge alle synspunkt er lov
Kalvig er klar over at mange er uenige med henne, men mener mye skyldes at hårfjerning er blitt en naturlig del av den kulturen vi lever i. Hun mener det er urovekkende.

– Det er ikke sånn at jeg er imot all hårfjerning. Folk må få gjøre hva de vil. Noen velger å tatovere seg, ta piercinger og gjøre alt mulig rart med kroppen sin. Men friheten til selv å velge, og kunne være trygg med den kroppen vi i utgangspunktet har, er et viktig kvinnepolitisk krav, avslutter hun.