Barnet vil ikke sove

Hvilken tone snakker du i?
La oss forestille oss et annet scenario hvor din sønn er tre år gammel, og mer eller mindre svarer på alle oppfordringer med ”nei”! På denne måten markerer og feirer alle toåringer deres nyoppdagede selvbestemmende vilje, som det gleder seg over. Derfor smiler de alltid når de sier nei.

I treårsalderen skulle det begynne å bli litt mer nyansert, og hvis ikke er tiden kanskje inne til at du lytter til deg selv. Eller at du og din partner lytter til hverandre. Hvordan lyder det når dere sier for eksempel: ”Nå er det leggetid!” eller ”Nå spiser vi!” Er det en invitasjon som gir plass til barnet, eller er det en ordre?

Nå er det jo slik med de fleste barn, og kanskje spesielt gutter at de konsekvent svarer: ”Jeg er ikke trøtt!” eller ”Jeg er ikke sulten!” noe som er sant i den forstand at de ikke har hatt tid til å kjenne etter om de er det eller ikke.

Hvis det er en befaling eller kommando i stemmen din er det en god idé å endre formuleringen slik at den tonen som både barn og voksne misliker forsvinner. Prøv med:
– Du, klokken har blitt mye, så innen den neste timen vil jeg gjerne legge deg.
– Ja men, jeg er ikke trøtt!
– Nei, det vet jeg. Men gi meg beskjed når du blir det.

Eller:
– Du, maten er ferdig nå og vi begynner å spise. Du er velkommen når du blir sulten.
– Jeg er ikke sulten!
– OK, men bar kom når du blir det.

Les også:

Så mye søvn trenger barnet ditt

Pass på at barnet ditt får nok søvn

Så mye bør barnet ditt sove på dagtid

Vær ærlig
Ingen av disse eksemplene er uttrykk for en demokratisk filosofi (Du kan selv bestemme om du vil sove eller spise). De er uttrykk for erfarent lederskap som levner plass nok til at barnet kan gjøre seg sine egne erfaringer.

Tusenvis av foreldre har prøvd dette i praksis og har generelt opplevd at det maksimalt går 20 til40 minutter før barnet selv ber om å bli lagt. Eller 10 til 20 minutter før det setter seg til bords og begynner å spise. Det er foreldrene som setter rammene, men gjør dem vide nok til at det er bevegelsesfrihet for barnet.

Hvis det er dårlig stemning mellom foreldrene som forhindrer barnet å falle til ro og sove, hjelper det å si sannheten:
– Du, jeg vet godt at du merker at jeg og pappa ikke har det så godt med hverandre for tiden. Vi snakker om det, og vi skal nok få det bra igjen. Du kan bare sove godt!

Med barnehagebarn over to år og skolebarn er det klokt å bruke leggetiden til å la barnet fortelle ut fra forskjellige invitasjoner:
– Jeg er veldig glad i barnehagen/skolen din. Spesielt godt liker jeg XX. Er du også glad for å gå der hver dag?
– Hvordan har XX (barnets beste venn) det egentlig for tiden?
– Hva var det beste/verste som skjedde i barnehagen/på skolen i dag?
– Jeg blir noen ganger sliten av å gå på jobben hver eneste dag. Har du det noen ganger slik med barnehagen/skolen?

Voksne er i perioder nødt til å få ting og livene våre til å fungere, men til forskjell fra barn har vi et fremtidsperspektiv. Vi vet eller håper at de blir bedre. Det har ikke barn. Derfor er de ikke innstilt på å ofre nærheten, leken og opplevelsen av å bli elsket av hensyn til fremtiden.