– Jeg fikk store bekkenproblemer i mitt andre svangerskap. Jeg er ikke typen som gir opp, så jeg kjørte på. Gikk baklengs opp trappene, eller tok handikapheisen opp. Til slutt var smertene så store at jeg ikke fikk sove om natten. Da ble jeg sykmeldt, forteller Malin Kivijärvi.
Hun gikk til fysioterapeut for å få hjelp. Der fikk hun beskjed om at hun burde ta det med ro, holde beina samlet, og bruke sklilaken i senga så det ble lettere å snu seg.
Fikk beskjed om å sitte i ro
– Jeg ble bare svakere og svakere. Jeg er vant til å trene og holde meg i form, og ba om å få øvelser jeg kunne gjøre. I stedet fikk jeg beskjed om å holde meg i ro, sier Kivijärvi.
Bekkenplagene var så ille etter fødselen at hun ikke klarte å løfte sin nyfødte sønn. Hun var motløs og lei da hun ved en tilfeldighet kom i kontakt med fysioterapeut Nina Theodorsen, innehaver av Tonus treningssenter. Tre ganger i uken har hun gruppetrening for mødre med bekkenplager, hvor bruk av slynger er en viktig del av programmet.
– Jeg hadde ikke trent mange ganger før jeg merket at jeg var bedre, sier Kivijärvi.
Kjørte langt for å delta på trening
Hun kjørte tre kvarter hver vei, tre ganger i uken, for å være med på slyngetreningen.
– Hele dagen gikk. Men gruppetreningen var tilrettelagt for oss som nettopp hadde født, med individuell oppfølging når det var nødvendig. Babyene kunne være med, og det var alltid ledige armer som tok seg av de som ble urolige. For meg var det omtrent som å få livet mitt tilbake. I dag er jeg i fin form.
Forlenget permisjonen – for å gå tur!
Sønnen Eivind er nå ni måneder gammel, og Kivijärvi skulle i utgangspunktet vært tilbake i jobb i februar. Sånn blir det ikke:
– Jeg har forlenget permisjonen. Jeg gikk glipp av så mye de første månedene, da jeg knapt kunne bevege meg. Jeg er ikke noen kafé-mamma. Den forlengede permisjonen skal jeg bruke til å gå på tur!
Fysioterapeut, har jobbet med kvinnehelse i 10 år. Hun underviser på fysioterapiutdanningen i Bergen, og holder kurs for fysioterapeuter og jordmødre i temaer rundt svangerskap, trening, bekkenløsning etc. Hun sitter som leder i faggruppen for kvinnehelse i NFF, og jobber en del fagpolitisk innenfor emnet. Theodorsen er også fødselshjelper. Hun har tre barn, og har selv hatt bekkenplager.Engasjert fysioterapeut
Fysioterapeut Nina Theodorsen har jobbet med kvinnehelse i ti år, og har også selv erfart hvor hemmende bekkenplager kan være.
– Svært mange kvinner opplever bekkenproblemer i ulik grad i forbindelse med svangerskap. Likevel er det veldig ulik praksis hos leger og jordmødre, i forhold til hvordan dette fanges opp og behandles, sier Theodorsen.
– Ofte sier legene at de vil se plagene an. Men det går fire-fem uker mellom hver kontroll. Får kvinnen en henvisning til fysioterapeut først ved neste kontroll, går det kanskje to måneder eller mer før hun får hjelp. Da kan bekkenplagene ha utviklet seg til et problem, kanskje også til en kronisk tilstand, sier Theodorsen.
Vil ha fysioterapi-tilbud til alle
Hun ivrer for et lavterskeltilbud til kvinner som er gravide eller har født:
– En time eller to med en fysioterapeut som informerer om hvordan man skal bruke kroppen for å redusere og forebygge plager, vil gjøre at de fleste unngår problemer. Det bør være et fysioterapeut-tilbud forbeholdt mor på helsestasjonene – et tilbud alle får. Oppfølgingen etter fødselen handler for det meste om barnet. Helsesøster måler og veier, i barselgruppene handler det om amming og utvikling. Det er ikke der man sier «jeg klarer ikke å holde meg – jeg tisser og bæsjer på meg». Men det er en hel del som opplever slike problemer etter en tøff fødsel. En av fire norske kvinner har inkontinensproblemer – blant annet på grunn av svangerskap og fødsel. Kvinner flest biter det i seg, og tenker at det sikkert går over. På den måten går man unødvendig lenge med et problem, som det i de fleste tilfeller går an å trene vekk, sier Theodorsen.
Hun sitter som leder i faggruppen for kvinnehelse i Norsk fysioterapeutforbund (NFF), som jobber for at alle gravide skal få tilbud om samtale/undersøkelse av fysioterapeut på sin helsestasjon. Dette skal være et tilbud til alle.
Gruppetrening for gravide
Som fysioterapeut har hun tatt i bruk slyngetrening for å hjelpe gravide med bekkenproblemer.
– Slyngetrening gjør det mulig for gravide å gjøre styrketrening i funksjonelle stillinger, det vil si stående. Det er ikke anbefalt at gravide trener i ryggliggende stilling etter fjerde svangerskapsmåned, noe som utelukker en del tradisjonelle øvelser. Med slynger trener man i tillegg alle lagene i bukmuskulaturen, sier Theodorsen.
Slyngetreningen er effektiv, fordi den inkluderer flere muskelgrupper enn tradisjonell styrketrening, og er behagelig for gravide fordi man slipper å skifte stilling så ofte.
På Tonus treningssenter i Bergen er derfor slyngene tatt i bruk i gruppetreningen av gravide. Treningstilbudet er tilrettelagt, med rom for individuell oppfølging.
Ikke pasienter
– Den tradisjonelle fysioterapibehandlingen er en-til-en. Jeg ville snu dette på hodet. Det er viktig at man får individuelt tilpassede øvelser, for at ikke plagene skal bli verre. Vi tar en og en ut av gruppetreningen for veiledning når det er nødvendig, men vil ikke gjøre de som er her til pasienter. Gjennom å trene hjelper de seg selv, og blir kvitt problemene, sier Theodorsen.
Vondt i ryggen er ingen grunn til å utebli fra treningen. Det fikk Malin Kivijärvi oppleve. Da hun ikke kom en dag, på grunn av store smerter, ble hun oppringt med beskjed om å komme likevel.
– «Har du vondt, er det dobbel grunn til å komme. Da fikser vi det», fikk jeg beskjed om i telefonen. Jeg kom meg avgårde, fikk behandling, og fortsatte treningen. Et par dager senere var jeg bra igjen, humrer Kivijärvi.
Øvelser for gravide og barselkvinner
Fra å være et behandlingsredskap for poliopasienter, hvor primæroppgaven var å avlaste og gjøre bevegelser lettere, har interessen og bruksområdene innenfor slyngetrening vokst kraftig de siste tiårene.
Idag er slynger aktivt brukt innen rehabilitering, og er nå på full vei inn som en treningsform innenfor idrettspesifikk trening, personlig trening og gruppetrening.
Grunnprinsippet i slyngetrening er å arbeide i vektbærende øvelser med et utstabilt underlag, i dette tilfellet regulerbare slynger. Ved hjelp av enkel biomekanikk kan dermed utøveren selv regulere tyngden på alle øvelser ved å variere kroppens vinkel mot underlaget, høyden på slyngene eller legge inn flere ustabile elementer som feks en treningsball.
Et av de viktigste prinsippene med å trene i slynger er at en trener med sine egen kroppsvekt. Dette gjør at alle øvelser er direkte overførbare til hverdagen. Som i dagligdagsebevegelser arbeider en ikke bare med en enkelt muskel, men med en gruppe (kjede) av muskler.
Kilde: Fysioterapeut Lennart Krohn-Hansen, medforfatter av boken «Slyngetrening – balansert trening for hele kroppen»
