NyheterBlir det tidlig ultralyd for alle?

Blir det tidlig ultralyd for alle?

Av Tekst: Heidi Elin Nupen 1732 Sist oppdatert 06.12.11

Mange velger å gå til privat ultralyd i uke 12. Bør dette være et tilbud fra det offentlige for alle gravide? Eller bare til dem som trenger ekstra oppfølging?

Debatten om hvor vidt tidlig ultralyd skal bli en del av svangerskapsomsorgen ruller videre. Mandag gikk det medisinskfaglige råd inn for å tilby ultralyd i uke 12 til alle gravide. Elleve medlemmer i rådet stemte for – åtte imot.

Helsedirektør Bjørn Inge Larsen ble dermed nedstemt. Han sa i forkant av møtet at tidlig ultralyd ikke bør være en del av det offentlige tilbudet til gravide.

Det medisinskfaglige rådet skal hjelpe politikerne til å fatte en endelig beslutning. Det som gjør beslutningen vanskelig, er at tidlig ultralyd har både fordeler – og potensielt noen uønskete ulemper.

Mange tar uansett: I dag tar mange gravide tidlig ultralyd privat, selv om dette ikke er en del av den ordinære svangerskapsomsorgen. De som ønsker tidlig ultralyd mener det vil være bedre om disse kvinnene følges opp av det offentlige automatisk, slik gravide med særskilte behov blir. Studier har også vist at gravide som tar tidlig ultralyd er mer fornøyde enn andre gravide, da de føler seg tryggere.

 

Tidlig oppdagelse – tidlig behandling: Flere sykdommer og misdannelser kan oppdages på et tidlig tidspunkt, og i flere tilfeller kan oppfølging settes inn slik at fosteret utvikler seg normalt. Også misdannelser som er uforenlig med liv utenfor livmoren vil kunne oppdages tidligere enn ved ordinær ultralyd i 17-19, noe som kan være en mindre påkjenning for den gravide. Ved tvillingsvangerskap vil tidlig ultralyd også kunne avdekke om fostrene er eneggete eller toeggete. Tvillinger som deler morkake trenger tettere oppfølging.  

Frykt for sorteringssamfunn: Dersom tidlig ultralyd innføres for alle gravide, kan dette føre til at flere velger å avbryte svangerskapet dersom det oppdages misdannelser eller kromosomfeil som Downs syndrom. Skeptikerne frykter at man tar et skritt nærmere et sorteringssamfunn.

Det er til slutt Stortinget som avgjør saken. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har tatt et standpunkt for tidlig ultralyd. KrF og Høyre er imot. Foreløpig sitter SV, Sp og Venstre i tenkeboksen.


Klare standpunkt mot - og klare for


Ved valget i høst ble alle de største partiene utfordret på sentrale familiepolitiske spørsmål. Les hva de svarte om tidlig ultralyd. Kristelig Folkeparti har særlig markert seg som tydelige motstandere av tidlig ultralyd. Ved valget svarte KrFs Øyvind Håbrekke Babyverden slik på spørsmålet om en eventuell innføring (forkortet):


- KrF ønsker ikke at det innføres rutinemessig ultralydundersøkelse i uke 12. Gravide har allerede i dag tilgang til tidlig ultralyd i svangerskapet dersom de føler uro for at svangerskapet ikke utvikler seg normalt. Det er bra. Det er ikke ønskelig å innføre tidlig ultralyd for alle kvinner. Det er ikke er lagt fram dokumentasjon for at det er riktig å innføre rutinemessig ultralyd i uke 12 for å oppnå helseeffekter hos foster og mor. I Danmark fødes det nesten ingen barn med Downs lenger, vi ønsker ikke en slik utvikling i Norge. Samfunnet må stille opp for familier med funksjonshemmede barn, ikke tilby oss å sortere barna vekk.


Fostermedisiner Sturla Eik-Nes mener fordelene ved tidlig ultralyd er åpenbare, og mener det bør tilbys alle gravide. I følge rb.no mener han at tidlig oppdagelse av tvillinger med felles morkake, alvorlige hjertefeil eller dødelige sykdommer forsvarer innføringen.


– Alle fostermedisinere med akademisk grad i Norge vil si at det er klare helsegevinster ved tidlig ultralyd, sier professor Sturla Eik-Nes. Han er leder ved Nasjonalt senter for fostermedisin ved NTNU i Trondheim.


Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: