Ine er norsk, mens Russell vokste opp i New York. Familien hans er opprinnelig fra Den dominikanske republikk. De to møttes for 12 år siden og har nå vært gift i snart 10 år. For snart tre år siden kom Isabella og Kristoffer til verden. Hun mørk – han lys.
– Vi tenkte aldri at det kunne bli en av hver. Men vi tenkte at sjansen for at de kunne bli helt mørkhudete var til stede, siden latinamerikanerne kan være alt fra helt lyse til helt mørke. Og vi tenkte at Russells gener ville være mer dominante, forteller Ine.
Ser selv at de er forskjellige
For mens Kristoffer har blondt hår med rødskjær og grønnbrune øyne, har tvillingsøster Isabella helt mørkt hår og mørkebrune øyne. I solen kan man se et rødskjær også i hennes hår.
– De har en pekebok de er veldig glade i. En av personene har lyst hår, og da sier de ”Kristoffer!”, mens når de peker på en person som har mørkt hår, er det ”Isabella!”. Så de ser jo at det er forskjeller mellom dem.
Ine og Russell er også vant til at folk kommer bort på gaten og snakker med dem. Noe Ine tror er vanlig for alle tvillingforeldre.
– Men når de ser nærmere på barna, utbryter de ofte: ”De er vel ikke tvillinger, nei!”. Det er det vanlige kommentaren. Barna er jo ganske like i høyde, men ulikt bygd. Jeg ser at folk ikke forventer et ”ja” når de spør om de er tvillinger.
– Skikkelig stas!
At Ine og Russell skulle bli foreldre til tvillinger, kom som en stor overraskelse, selv om Russell spøkte om det siden Ine var så dårlig i starten av svangerskapet. Russells familie har mange tvillingpar på begge sider, men ingen tvillinger som er så ulike som Isabella og Kristoffer. Familien i New York synes det er skikkelig stas, og særlig er lyse Kristoffer ”eksotisk” for dem. Isabella var også svært etterlengtet, og tvillingenes farmor hadde ønsket seg en jente i en «evighet».
Hjemme i Oslo får barna to kulturer og tre språk inn med morsmelken. Ine snakker norsk med barna, Russell snakker spansk med dem og de voksne bruker engelsk.
For tiden er det spesielt travle tider. Enhver kan jo ha nok med én treåring i huset …
– Akkurat nå er det litt frustrerende! Alt er ”klare-selv-MAMMA!”. Men ellers er det jo så mye positivt med det å være mamma! Jeg får to klemmer samtidig, og to som roper maaaamiiii i kor når jeg henter i barnehagen. Her om dagen fikk jeg høre «mamma..jeg ’skler deg» (mamma jeg elsker deg) helt spontant da jeg leverte i barnehagen. Og hvilket mammahjerte smelter vel ikke når to par varme barnehender smyger seg rundt halsen din for en kos, eller når to hender tar din på vei hjem fra barnehagen….
Blir det flere barn, tror du?
– Vi tør ikke! Da ville det vel blitt fire! Ler Ine.
