– Det er egentlig en tid hvor jeg tenker at alt skal bare være godt, og det tenkte jeg på forhånd at det skulle være. Men så var det ikke det. Jeg var veldig mye forvirret, og veldig usikker. Det var litt kaos, og jeg var litt … ikke likegyldig, men litt avstengt, på en måte.
Slik beskriver en mor i en informasjonsfilm hvordan hun opplevde tiden etter at datteren ble født for åtte år siden.
Les også: Lisa orket ikke sin egen nyfødte datter
Hun er en av mange mødre forsker Kari Vik ved Sørlandet sykehus har vært i kontakt med, siden hun i 2003 startet arbeidet med en doktorgrad om fødselsdepresjoner, og hvordan bruk av Marte Meo-metoden kan brukes som forebygging og behandling.
Fødselsdepresjon kan være skadelig for barnet
– Fasen etter fødselen er veldig viktig, og en fødselsdepresjon kan være skadelig for barnet. Det er gjort studier over lang tid på dette, som viser at barn kan slite med både lærevansker, adferdsvansker og vanskelige følelser. Det handler først og fremst om at spedbarnets emosjonelle behov ikke blir møtt – en deprimert mamma ser ikke barnets signaler på samme måte, sier Kari Vik.
– En deprimert mamma vil ofte være overopptatt av at hun er trist, ikke strekker til og er selvbebreidende. Det står i veien, hun vil ikke se at hun og barnet også har mye god kontakt, sier Vik.
Marte Meo-metoden handler i korte trekk om positiv veiledning. Video brukes som hjelpemiddel:
– Vi filmer samspillet mellom mor og barn i dagligdagse situasjoner. For eksempel et stell – helst hjemme hos familien. Etterpå vil Marte Meo-terapeuten analysere og redigere filmen, og legge vekt på å løfte fram det positive samspillet, forklarer Vik, og utdyper:
Hjelp til å se det positive
– Deprimerte spedbarnsmødre trenger gaver, ikke oppgaver. På filmen får hun se hva hun klarer. Det gir næring til å klare mer.
Moren i informasjonsfilmen forteller at hun var anspent før hun fikk se Marte Meo-opptakene. Hun ventet tilbakemeldinger om hvordan hun ikke skulle gjøre, og hvordan hun ikke skulle snakke til babyen. Men klippene hun fikk se, viste tvert imot god kontakt dem imellom. Å se seg selv slik, hjalp henne å tolke situasjonen positivt.
– For det er jeg som gjør det – det er jeg som gjør det riktige. Og da ser man det på en helt annen måte enn om det er noen andre som sier at man er flink med barna, sier hun.
EPDS-skjema fanger opp
For å fange opp mødre med fødselsdepresjon eller symptomer på depresjon, brukes et eget skjema ved seksukerskontrollen. Skjemaet kalles EPDS (Edinburgh Post Natal Depression Scale), og har ti punkter, hver med fire svaralternativer.
Mødrene får skjemaet utdelt på helsestasjonen, og må fylle det ut der. Utgangspunktet er hvordan de har hatt det den siste uken. Eksempler på punkter i skjemaet er “Jeg har gledet meg til ting som skulle skje”, med svaralternativene “like mye som vanlig/ mindre enn jeg pleier/ mye mindre enn jeg pleier/ ikke i det hele tatt”, og “Jeg har vært så ulykkelig at jeg har grått”, med svaralternativene “for det meste/ ganske ofte/ bare enkelte ganger/ aldri”.
– Selv om man selv velger hvordan man vil svare på skjemaet, og kanskje pynter litt på virkeligheten, er erfaringen at de fleste mødre som er triste eller deprimerte likevel vil få en så høy score at de fanges opp av helsesykepleier, sier Kari Vik.
Skjemaet er et verktøy for helsestasjonen for å fange opp dem som trenger det og tilby dem samtaler, eller videre oppfølging dersom det trengs. Skjemaet er også et godt utgangspunkt for selve samtalen med helsesykepleier.
Samtale kan være nok
– For mange mødre er en samtale på helsestasjonen nok. Det at en kontaktperson i helsevesenet vet hvordan det står til, kan være den støtten mange trenger for å håndtere depresjonen, sier Vik.
