Kanskje sitter du med en nyfødt baby i armene dine, og venter på å skape minner med den lille. Små og store øyeblikk vil få plass i hjertet ditt, men etter som årene går, kan det faktisk være at du glemmer noe av det. Her er ideer til hvordan du kan ta vare på minnene – så dere kan se på de sammen om 5, 10 eller 20 år.
Ta bilder!
I vår digitale hverdag, med mobilen nærmest limt fast i hånden, er det kanskje unødvendig å minne om å ta bilder. Men vi tar det med uansett. Milepæler, bursdagsfeiringer, første jul og 17. mai. Første smak av iskrem og den aller første turen til frisøren. Dette kan være koselig å se tilbake på når barnet blir eldre. Husk å ha en sikkerhetskopi «i skyen» av bildene du vil samle på.
De første bildene av babyen er fine å se tilbake på.
Vil du være helt sikker på at du får kvalitetsbilder av for eksempel den nyfødte, ettåringen eller søsken sammen, kan dere spandere på dere et besøk til fotografen.
Lag fotobøker Med så mange bilder som de fleste tar i dag, er nok mange minner sikret. Men hva gjør vi med bildene etter at de er tatt? Skal de bare lagres digitalt, eller ønsker du noe mer håndfast dere kan bla i? Det er ikke lenger så mange som lager klassiske fotoalbumer med framkalte bilder. Men fotobøker kan lages ganske enkelt – noen løsninger krever kun noen tastetrykk direkte fra bildearkivet på mobiltelefonen.
Husk at mengden bilder fort hoper seg opp, så du sparer deg selv litt jobb dersom du sletter noen av bildene du vet er uaktuelle å bruke til noe. Og det er kanskje begrenset hvor mange eksemplarer av nesten identiske bilder man trenger å spare på.
Begynn tidlig å samle bildene i bøker. Det er kjekkere å ha noe håndfast du kan bla i enn å ha alt i skyen.
Et godt råd er å begynne å lage fotobøkene før barnet har rukket å bli flere år gammelt. Hvis ikke kan jobben med å sortere ut bildene du ønsker å ha med virke uoverkommelig, og du ender opp med å utsette, og så blir det bare enda flere bilder …
Besteforeldre blir gjerne glade for bildebøker av barnebarna, og et godt tips er å bestille en ekstra til deg selv samtidig. Så har du laget en gave som faller i smak, og gjort en jobb for dere selv samtidig.
VideoMens vi først er inne på bilder, må vi jo også minne om verdien av de levende bildene. Småsnutter av små og store ting i barnets og familiens liv er ubetalelige å se tilbake på, og alle barn elsker å se seg selv. Videoer av ting dere har gjort er veldig gode utgangspunkt til å mimre sammen og få i gang fine samtaler.
Liten samlekasseMange synes det kan være fint å samle noen ting som har hatt betydning i en egen boks eller kasse som barnet får med seg når det flytter hjemmefra. Her samles minner som for eksempel hentesettet babyen hadde på seg på vei hjem fra sykehuset, den først hårlokken som ble klippet, den første tannen barnet mistet, det første skoparet og den første skolesekken. Det kan også være koselig å samle noen av tegningene barnet lager, og etter hvert se utviklingen – fra kruseduller og hodefotinger til mennesker, dyr og biler som ser mer naturtro ut. Kanskje kan også noen av barnets favorittbøker og leker få plass her.
En liten hårlokk fra første klipp kan spares. Et tips er å feste den på stivt ark med kontaktpapir, så holder det seg på plass.
Etter hvert som barnet blir eldre vil du nok også oppleve at barnet begynner å skrive små beskjeder til deg. Har de for eksempel veldig lyst på overnattingsbesøk av venninnen, og er usikre om de får lov, er det ikke måte på hvor glade de er i deg – og hva de tilbyr seg å gjøre for å få ønsket oppfylt. Dette er sjarmerende underholdning til for eksempel konfirmasjonsdagen, eller god trøst når du har en tenåring som er «under ombygging» og ikke ser ut til å like deg i det hele tatt.
Skriv brevNoen skriver brev om hvilke forventninger de har til det å bli foreldre mens babyen ennå er i magen. Andre skriver brev til barnets bursdager, men som ikke skal åpnes før barnet blir eldre. Her beskriver de gjerne barnet slik det er akkurat nå, hvilke interesser barnet har og hvilke venner det er sammen med. Det finnes mange måter å skrive på, og som kan være artige å se tilbake på. Ble foreldrerollen slik en så for seg? Hvilke tanker var de første som kom da du så babyen din for alle første gang? Hvordan ser dere for dere framtiden, og hva tenker barnet selv?
For det er ikke bare foreldrenes tanker og betraktninger som kan være koselige å lese i framtiden. Hva tror barnehagebarnet at det kommer til å bli som voksen? Og hvordan har det endret seg når barnet for eksempel begynner på ungdomsskolen? Hjelp barnet med å notere ned tanker når det ennå ikke kan skrive selv, og la det ta over oppgaven når det behersker språket. Tenk så artig å åpne ti år fram i tid ...
AvtrykkMange bare elsker å kose med og se på babyens små føtter. Ta et avtrykk, gjerne et par ganger i løpet av det første året, så har dere et minne om hvor små føttene en gang var. Det er ikke like sjarmerende med svette barne- og ungdomsføtter på vei opp i voksenstørrelser.
Føttene vokser fort ...
Et avtrykk kan enkelt gjøres ved å male barnets føtter, og/eller hender, med vannmaling og trykke mot et ark. Et alternativ er å bruke stempelpute. Bruk gjerne et litt tykt papir, eller akvarellpapir – så blir det litt finere dersom dere ønsker å ramme det inn og henge det på veggen.
Et lite avtrykk av søte små føtter.
En mulighet er også å lage gipsavtrykk. I en hobbybutikk eller på nett kan du kjøpe både gipsmasse og noe å lage avtrykket i. Etter at avstøpningen har tørket, kan du for eksempel skjære rundt fingrene, og lime avstøpningen på en plate og ramme inn. Det finnes rammer med dybde, slik at du kan få det inni.
Det finnes også for eksempel smykker og mansjettknapper som lages med barnas første streker eller avtrykk.
TatoveringerDette forslaget er et minne for livet, men ikke noe for alle. Men er du av typen som liker tatoveringer, og som våger å sitte under nålen, kan du ha et minne om barnet/barna med deg (for) alltid. Det kan være barnas navn, forbokstaver, symboler, barnets første tegning – her er det bare fantasien som setter grenser.
Kanskje ønsker du navnet barnets navn tatovert på håndleddet. Noen velger også fødselsdato, mens andre får tatoveringer som et symbol på barnet.
Tre eller buskDet finnes eksempler på folk som tar med morkaken hjem etter fødselen, og planter et tre i den i hagen – som et minne. Noe mer vanlig er det nok å plante et tre eller en busk når barnet blir døpt eller har navnefest. Etter noen år kan treet eller busken bære bær eller frukt, og barnet kan vite at dette er plantet for dem.
Et eget tre til barnet som barnet kan følge med på. Kanskje kan dere velge et frukttre, som barnet etter hvert kan høste frukter fra?
