– Vi lever lenger, er i bedre form og har bedre råd enn før. Det betyr at for de fleste foreldre er besteforeldregenerasjonen et enormt viktig støtteapparat som både utfører tjenester som barnepass og gir økonomisk støtte i mye større grad enn tidligere, forteller Oddbjørn Evenshaug (bildet).
Evenshaug er selv bestefar. Før han gikk av med pensjon, forsket han på familietema som barneoppdragelse og besteforeldre ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo.
Mer kontakt nå enn før
Evenshaug forteller at det er en myte at familieforholdene var så mye tettere før i tiden.
– For hundre år siden var foreldrene heldige om deres foreldre var i live når de fikk barn. Det er klart det hjelper på forholdet at besteforeldrene er i live, humrer han, men like viktig er den mobiliteten vi har i dag. Mor sender en MMS til mormor med bilde av den siste tannen til barnebarnet, eller far legger ut en statusmelding om den første skoledagen på Facebook, som bestefar får med seg. Før skulle man ikke bo langt fra hverandre før det ble vanskelig å holde kontakten. Slik er det ikke lenger, slår Evenshaug fast.
Les også: Kan man holde kontakten med små barn over Skype?
Stiller besteforeldrene opp?
Evenshaug er klar over at det finnes foreldre som ikke får hjelp av besteforeldre-generasjonen.
– Det er faktisk et unntak at besteforeldre ikke stiller opp. Men når de ikke stiller opp, oppleves det mye sterkere og sårere fordi så mange faktisk gjør det. De som har foreldre som ikke hjelper til, har ganske sikkert venner som har foreldre som stiller. Forskjellen mellom egne og andres foreldre blir så tydelig, mener den tidligere forskeren.
Les også: Samarbeid med besteforeldre av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Mormor har mest kontakt med barnebarna
Men selv om vi jevnt over har mer kontakt mellom generasjonen i dag, er det forskjell på hvem som ser mest til hverandre, kan den pensjonerte forskeren fortelle.
– Vi gjorde en undersøkelse og fant ut at bestemødrene har mer kontakt med barnebarna enn bestefedrene. Det var særlig mormor som skilte seg ut, mens farfar gjennomgående var den som kom dårligst ut. Videre fant vi at jentebarnebarn hadde hatt mer kontakt med sine besteforeldre på morssiden enn menn. Også her var det mormor som skilte seg ut. Foreldreperspektivet bekreftet slektslinjeforskjellene: Mødrene fortalte om mer kontakt mellom barna og sine foreldre, og da særlig mormor, enn fedrene når det gjaldt barnas kontakt på farssiden.
Foreldrene selv avgjør
Andre studier viser at den eldste i søskenflokken og enebarn hadde en tendens til å få mer omsorg fra besteforeldrene enn de øvrige søsknene. Besteforeldreomsorgen viste seg å ha sammenheng med mødrenes alder, utdanningsnivå og yrkesaktivitet utenfor hjemmet. De yngste mødrene hadde atskillig mer hjelp fra besteforeldre enn de eldste, og mødre med høyest utdannelse hadde minst hjelp.
Evenshaug mener at foreldre bør være oppmerksomme på hvilken rolle de spiller for forholdet mellom barnebarn og besteforeldre.
– Foreldrene er selve nøkkelen til forholdet. De er generasjonsbroen, som vi kaller det i besteforeldreforskningen. Det betyr for eksempel at om mor og mormor har et anstrengt forhold, bør de se om det er mulig å likevel oppføre seg anstendig slik at barnebarna ikke behøver å få med seg det dårlige forholdet.
