– Skilsmisse er gjerne vanskeligere å snakke med barn om enn døden og sex. For barn vil ha en enkel løsning, forteller psykolog Svein Øverland, som arbeider mye med barn, unge og familier i praksisen sin. Han forteller at han har opplevd at foreldre som er i ferd med å gå fra hverandre kan komme til å stille hverandre i et dårlig lys, og at det stresser barna like mye som selve skilsmissen.
– Det fører oss til det vanskelige spørsmålet om vi skal lyve for barna våre og si at alt er bra når det ikke er det. Det vil jeg ikke anbefale. Ikke snakk negativt om partneren, eller ekspartneren, og ikke si at dere aldri skal skilles om dere har konkrete planer om et brudd, råder psykologen.
Slik snakker du med barnet om skilsmisse
Også barn som ikke har foreldre som har planer om å gå fra hverandre, kan lure på om det er noe som kan ramme dem. Slik kan en samtale da se ut:
Barnet: Mamma, skal du og pappa skilles?
Forelder: Nei, det skal vi ikke.
Barnet: Er dere helt sikre på det?
Forelder: Man kan aldri være helt sikker på noe, men vi er veldig glade i hverandre.
Når dere har planer om å gå fra hverandre, må dere ta det opp med barnet sammen:
Foreldre: Vi skal skilles. Det betyr at vi ikke skal bo sammen lenger som en familie.
(Unngå å si stygge ting om hverandre. Hold denne samtalen sammen.)
Foreldre: Dette er noe som kommer til å gjøre deg lei deg og sint. Du vil ikke forstå alt. Vi foreldre kommer også til å være lei oss og sinte av og til på grunn av dette. Det kommer til å ta tid før du blir glad igjen. Slik er det for oss også. Pappa og jeg er glade i hverandre, men det er best at vi ikke bor sammen.
Barnet: Hvorfor ikke?
Foreldre: For da krangler vi mye og det er ikke godt for noen å være her. Pappa (eller den det gjelder) kommer til å flytte ut. Vi skal ikke bo sammen lenger.
Avslutt samtalen. Trøst. Forklar at det går over, men at det vil ta tid (se over).
– Vær så konkret som mulig. Fortell i den første samtalen hvem som skal flytte ut. Barnet får et sjokk gjennom denne samtalen uansett, og for å si det litt brutalt: Om du blir slått i hodet med én hammer eller med to, har det ikke så mye å si. Det gjør vondt uansett. Men det er alltid lettere for barnet jo mer det forstår, og det gjør det bare når du er konkret, råder psykologen.