Forberedelsenes plass
Å fortelle at det er et nytt barn på vei, er en måte å både vise at barnet hører til i familien og vet hva som skjer, og en måte å gi barnet tid til å bli vant til tanken om at dere skal bli en til. Så når dere er klare til å fortelle andre om graviditeten, bør også barna i familien få vite hva som kommer til å skje.
Men – vi overvurderer ofte verdien av å forberede en tre-åring på å få en søster eller bror. De klarer uansett ikke å se for seg hvordan det blir. Og når sant skal sies, det gjør jo heller ikke vi voksne. I tillegg er barns tidsforståelse ikke helt på plass før rundt seks-sjuårsalderen. Hvor lenge for eksempel seks måneder er, er ganske vanskelig for barnet å forstå. Så det første å huske, er å gi konkrete bilder for når barnet kommer. «Når bladene kommer tilbake på trærne og det snart er sommer» eller «Etter sommeren, når vi har vært hos mormor og morfar, da begynner det å nærme seg at babyen skal komme ut fra magen».
I tillegg er det ikke så lett å forstå hva det faktisk betyr, noen ting må man oppleve før man helt forstår det. Det gjelder både store og små.
Så fortell om babyen som kommer, og hva den voksende magen betyr. Men ikke tenk at det gjør ting lettere. For selv om dere har gjort alt riktig – snakket om det nye barnet, lest om det nye barnet, kjent på magen og gledet dere sammen – så kommer det til bli annerledes når den nye babyen kommer enn dere alle hadde sett for dere. Det blir finere, tettere, mer travelt og dere vil helt sikkert støte på noen ting med den nye babyen som ingen av dere hadde sett for dere.
De første to årene etter at babyen er født, handler om å finne en slags midlertidig balanse i familien inntil barna kan begynne å leke med hverandre og ha glede av hverandre på ordentlig. For søskenkjærligheten blomstrer først skikkelig når barna blir mer jevnbyrdige og kan bli kjent med hverandre i lek og samvær.
Fem ting som hjelper mot søskensjalusi
1) Tid med begge foreldrene
La det eldre barnet få leketid sammen med begge foreldrene. I mange familier blir det så lett slik at mamma tar seg av det nye barnet, mens pappa/medmor får mer tid med det eldre barnet. Og ofte må det også være slik, amming og fødsel gjør at overskuddet ikke er på plass hos mamma. Men likevel – litt alenetid trenger også det eldre barnet med mamma. Også familier hvor det er to mødre eller to fedre havner man fort i et slikt mønster; en blir mest med baby, den andre mest med det eldre barnet.
Men se etter muligheter til å gjøre det litt annerledes. Å bli fulgt til barnehagen av mamma alene, få en tur på sykkel uten noe annet som tar oppmerksomheten, er gull verdt.
Er du alene med barna, bruk mulighetene når babyen sover eller hør om noen kan trille en tur med babyen mens du gjør noe fint med det eldre barnet.
2) Behold rutiner så langt det går
La det eldre barnet få fortsette i sin verden – med å gå i barnehage, besøke andre slektninger og leke med andre barn. Det eldre barnet har sitt liv og sine rutiner fra før den lille kom i hus. Tenk gjennom hva dere kan beholde. Masse må endres, for eksempel hvordan middag og legging blir, men prøv å beholde de mest grunnleggende rutinene for det eldre barnet. Særlig viktig er kontakt med andre voksne og barn som barnet ditt har hatt hverdag med før.
3) Ta imot hjelp og vis at dette virker
Prøv å få hjelp hvis starten er slitsom, så dere ikke blir to utslitte foreldre som ikke har mer å gi. Det eldre barnet lærer seg å elske det yngre barnet, fordi dere viser frem at dere er en familie som har hjerte for alle.
Så fantastisk som det enn er å få et barn til – det er slitsomt å bli en større familie. Mer som skal vaskes, mer som skal følges opp, mer å bekymre seg for. Har dere noen i nærheten som kan gi en hånd med noe av alt det som skal gjøres, ta imot.
Og hvis dere ikke har det, hjelp hverandre og lag standarder hjemme som dere klarer å leve opp til. For det eldre barnet trenger å se at det fungerer, rett og slett. At det fortsatt er rom for å tulle, le og ha det fint sammen.
4) Mimre sammen om da det eldre barnet var lite
Vis at dere husker babytiden også til det større barnet. Se gjerne på bilder fra da det eldre barnet var baby, snakk om hvor glade dere var for at akkurat han kom, og hvor fin han var. Ved å vise at han har en egen historie, er det lettere å akseptere at også småsøsken har det.
5) La det eldre barnet hjelpe til
Gi enkle, fine oppgaver når det eldre barnet er opplagt og vil hjelpe til. Barn kan ikke hjelpe mye til, de er rett og slett ikke særlig god arbeidskraft. Men de elsker ofte å få små, betydningsfulle oppgaver. Som å hente en bleie eller finne et kosedyr til den lille. Men da må oppgavene gis når det eldre barnet er opplagt, altså ikke trøtt eller sultent. Og du må huske å si tusen takk, vise at du setter pris på hjelpen.
Og ganske snart vil storesøster (eller -bror) være favoritt-personen til babyen. Den det er morsomst å se på, den som får babyen til å klukk-le helt fra magen, og den som får babyen til å lyse opp når hun kommer inn i rommet. Pass på å la det eldre barnet få nyte den følelsen, for det at småsøsken beundrer eldre søsken har alltid vært et lite plaster på søskensjalusien.
Vær tålmodig og ikke overvurder eldre barn
Det som garantert ikke hjelper, er å kjefte på det eldre barnet, si at hun må forstå at den lille er mindre, og at dere nå forventer mer av den som er stor. Kjeft og avvisning har aldri vært byggeklosser i kjærlighet, heller ikke mellom søsken.
Det er lett å bli sliten selv, og dermed kjefte på den som virker mer selvgående enn den minste. Men som regel overvurderer vi hvor stor et eldre søsken er. Hun virker stor fordi det finnes en som er mindre. Da glemmer vi at også storesøsken er barn og at det er så mye de heller ikke kan klare enda.
Eldre barn som barnevakter?
Å, som vi ønsker at eldre barn kan holde et øye med en baby mens vi selv ordner noe raskt! Og barn som er godt oppe i
skolealder kan nok klare noen minutter med så stort ansvar. Men mindre barn kan ikke det. Et barnehagebarn er ikke i stand til å være alene med en baby, selv ikke i korte stunder. Skulle noe skje, vet hun ikke hva hun skal gjøre. Og blir fortvilelsen for stor, kan hun gjøre det mindre barnet vondt. Så selv om det virker som du har en fornuftig storesøster eller storebror i hus – er ikke barnet en pålitelig barnevakt.
Det etterlengtede fellesbarnet
Mange av familiene i dag kommer med en litt lengre historie. Kanskje har en, eller begge de voksne, barn fra før med en annen partner. Da kan det å få et felles barn virkelig være lykken, det som gjør oss til en samlet familie.
Men det er også en stor balanseutfordring. For kanskje opplever det eldre barnet/de eldre barna at både den egne forelderen og den nye partneren retter all sin oppmerksomhet mot det nye barnet, og at de helst ikke vil at det eldre barnet skal komme «til dem».
Husk derfor alltid på, også i gleden over å få et nytt fellesbarn, at dere ser de eldre barna. Sørg for at de fortsatt får alenetid med «sin» forelder, og at den nye kjæresten ikke glemmer sitt bonusbarn. Balansen er nøkkelen for å unngå at et barn kjenner seg utenfor.
Når det er en mer sammensatt familie, blir denne balansen kanskje litt vanskeligere å få til, men desto mer lykke når det sitter. Ofte møter man barn som sier at det verste de vet eruttrykket «halvsøsken», for det er jo ingen halve i deres familie. Søsken er søsken!
Når søsken finner hverandre
Eldre barn trenger fortsatt å kjenne den varme følelsen det er å bli sett, forstått og lekt med. Ikke hele tiden, de kan saktens vente på tur. Men hver dag må inneholde noe som føles akkurat slik.
Og så, på et eller annet tidspunkt når det yngste barnet nærmer seg to, viser det seg at hun kan snakke, gjøre ting, være en del av leken. Og plutselig er det gjerne to barn som finner hverandre, som krangler, leker og som ler sammen.
Det er mye som påvirker hvordan søsken finner hverandre.
Om de blir venner etter hvert, eller om søskenrivaliseringen vedvarer, får vise seg. Noe kan vi ikke påvirke, som personlighet. Er søsken for like, begynner de å kjempe om å være flinke på de samme områdene, og det kan bli vanskelig å finne sammen. Er de for forskjellige, finner de kanskje ikke en felles grunn for å leke og holde sammen. Så blir dét feil.
Men det er ikke sikkert at de barna som krangler mye som små, fortsetter med det i voksen alder. Og det er helt sikkert at barn trenger å være sammen for å finne hverandre og bli glade i hverandre. Alle som er mye sammen, krangler i ny og ne.
Men alt dette ligger altså litt frem i tid. Med en ny baby i hus handler det om å vise at det er plass til alle barna hjemme hos dere, og at dere voksne har kjærlighet og tid til dem begge (eller alle tre eller fire eller hvor mange dere nå enn måtte ha blitt). Det er en god start på ikke bare søskenforhold, men også på familielykke.
