Anita og ektemannen levde en bekymringsløs tilværelse, og kjøpte alt de ville ha. Så fikk de hus og barn. Den overgangen taklet de ikke økonomisk.
– Det er vanskelig å godta at jeg ikke kan gjøre som jeg vil økonomisk, sier Anita. Navnet hennes er endret av hensyn til familien.
Før Anita og ektemannen ble foreldre hadde de det veldig romslig økonomisk. Begge hadde gode jobber, de bodde gratis og fikk mobilregningene dekket av arbeidsgiver. Etter at utgifter som mat og bil var betalt, hadde de masse å gå på – og i tillegg en saftig sparekonto.
– Vi kunne kjøpe et nytt dataspill eller en ny sofa dersom vi hadde lyst på det. Gikk dekkene på bilen i stykker, var det bare å kjøpe nye. Vi trengte aldri å tenke på at vi måtte vente en måned eller to, for pengene var der, forteller hun.
Minus hver månedSamtidig som de ble foreldre, flyttet de inn i et gammelt hus som de arvet. Plutselig gikk de i minus hver måned – uten helt å skjønne hvorfor.
– Huset trengte mye oppussing, og vi fikk etter hvert utgifter til barnehage. Vi spiste en del ute, og gikk ofte på kino. Hver måned gikk vi nesten 10.000 kroner i minus, sier Anita.
Sparekontoen er nå snart tom. Anita og ektemannen blir snart tobarnsforeldre, og ser at de ikke kan fortsette løpet de har startet. De siste tre månedene har de satt seg ned sammen og laget budsjett.
– Denne måneden har det gått bedre enn forrige, men vi går fortsatt i minus. Økonomien fører til en del krangler, og er egentlig det som tar mest på forholdet vårt. Det ville være for dumt å sette oss i gjeld når vi egentlig har det så bra. Men vi prøver i alle fall å gjøre noe med det, og vi ser at det er mange små ting som til slutt blir dyrt, sier Anita.
– Ikke uvanlig å prioritere feilHallgeir Kvadsheim er siviløkonom og har gjennom TV-serien “Luksusfellen” møtt mange familier med økonomiske problemer. Flere har kommet i en vanskelig situasjon fordi de har prioritert feil.
Hallgeir Kvadsheim er siviløkonom og programleder i «Luksusfellen». Foto: TV3
– Noen bruker mye penger på å bo, og har derfor lite igjen til andre utgifter. Andre har kanskje handlemønstre som blir veldig dyre, og mange føler at de er helt avhengige av bil – selv om de bor midt i byen, sier Kvadsheim.
Når du skal gjøre noe med situasjonen din, sier Kvadsheim det er det viktig å gå gjennom alle utgifter. Grupper dem gjerne inn i flere kategorier. En omlegging av livsstilen handler om å gjøre prioriteringer, og ofte innebærer det å måtte ofre noe.
Bil– Bilbruk er noe du kan spare masse penger på. Vurder om familien i en periode kan klare seg med en bil – eller ingen. Mange nordmenn har en iboende frykt for å ikke ha bil, og knuger bilen til seg. Vi hadde eksempel på folk som måtte selge bilen, og som faktisk kom seg raskere fram med kollektivtransport. Frykten var hva de skulle gjøre dersom barnet ble sykt. Da må de faktisk ta en taxi. Dette syntes de hørtes utrygt ut, men det handler om følelser – ikke rasjonalitet. Bil er knalldyrt! Mange ser kun på hva det koster med bensin, og tenker ikke på årsavgift, forsikring og vedlikehold, sier Kvadsheim.
Mat, klær og gaver– Generelt kan vi si at raske løsninger ofte er veldig dyre. Hvis du handler hver dag blir det dyrt. Ved å planlegge innkjøpene, kan du spare masse penger. Men å kutte ned på matbudsjettet betyr ikke at du må leve på hermetikk, frossenmat og havregrøt for å holde budsjettet. Du trenger kanskje ikke kjøtt til middag hver dag, men du kan for eksempel få en herlig minsetronesuppe av en billig knoke kjøpt hos slakteren. Det finnes også mange gode kokebøker om lavbudsjettmat, sier Kvadsheim.
Han mener familier også kan være bevisst på hvor de handler. Å kjøpe klær på Fretex er kanskje stigmatisert, men du kan handle masse fine klær på Finn.no. Her kan det også være ekstremt billig.
– Et godt tips kan også være å handle ting kontra sesong. Du kan kjøpe sommertøy om høsten, og vintertøy om våren. Det er ikke alltid like lett å vite hvor mye barna vokse, men en viss peiling har du. I det hele tatt kan du spare masse på å være bevisst på salgene. Også bursdagsgaver går det an å kjøpe på salg. Ha en hylle i boden der du samler opp gaver, så kan du porsjonere ut. Motene svinger jo, men noen ting er uavhengig av tid – som for eksempel bøker, sier Kvadsheim.
Lytt til podcast om nyttige økonomitips når dere har baby på vei:
– Senk terskelenHallgeir Kvadsheim tror mange barnefamilier kan tjene på å senke terskelen litt.– Det har for eksempel blitt veldig populært å feire bursdager på aktivitetssenter. Må du følge det samme løpet som alle andre? For mange kan det være like eksotisk å komme i en god gammeldags hjemmebursdag. Du trenger ikke tenke at det nødvendigvis er kjipt, sier Kvadsheim.
Han mener det er en ekstrem kjøpskultur i Norge.– Da handler det om å være sterke som foreldre. Mange opplevelser kan kjøpes, men det er ikke alltid det barna vil ha. Jeg kjenner flere familier som har mindre penger fordi de selv har valgt å leve slik. De er veldig flinke til å finne alternativer, og ungene er happy med det. Dette går ikke på bekostning av barna, tvert imot er det mange som liker å komme hjem til dem fordi de gjør ting som er annerledes, sier Kvadsheim.
FerierFerieturer kan gjøre et stort innhogg i en småbarnsfamilies økonomi. Spesielt dersom de skal ut på en større reise.
– Pakketurer til Syden er utrolig dyrt, i alle fall i sesongene. Hva med å heller gå inn på bytteordninger med familier fra andre land. Da kan dere bytte hus i en uke eller to, og få tak i billige flybilletter. Du får ingen bamseklubb for barna med på kjøpet, men det kan være et godt alternativ – til 20 prosent av prisen, foreslår Kvadsheim.
Ser resultater av innsatsenAnita og ektemannen begynner å se resultater av budsjett og planlegging.
– Matutgiftene våre viser at det går an å få det til. Etter å ha begynt å handle på faste dager har vi redusert matbudsjettet fra rundt 13.000 kroner i måneden til 4000 kroner. Vi tar handleturer til Sverige, handler melk og brød for en uke om gangen og fryser ned mat. Vi har også blitt flinke til å lage middag i stedet for å kjøpe noe med oss hjem. Det er koseligere for hele familien å ha det slik. Og holder vi matbudsjettet, kan vi jo kjøpe andre ting vi har lyst på. Kanskje ikke alt på en gang, men over tid. Når vi ser at det nytter, får vi jo lyst til å fortsette, sier Anita.
