Klitoris ligger øverst inni en hette mellom de indre kjønnsleppene og er den mest sensitive, erotiske delen av kvinnens kjønnsorganer. Klitoris har høy blodtilførsel og mye nerver. Ved berøring og stimulering, blir kvinnen seksuelt opphisset ettersom organet fylles med blod, og blir fast og erigert. Klitoris er tilsvarende mannens penisglans, og formes også av det samme vevet. ”Hetten” over klitoris har samme funksjon som menns forhud.
Ved inngangen til vagina finnes det to ertestore kjertler som skiller ut væske ved seksuell opphisselse og smører skjeden. Skjeden er delvis dekket av en tynn, tøyelig membran kalt jomfruhinnen. Små åpninger i denne sørger for at menstruasjonsblod kan passere. Elastistisiteten varierer fra kvinne til kvinne. Jomfruhinnen strekkes eller rives delvis opp ved det første samleiet, og rives ytterligere ved fødsel. Jomfruhinnen kan også briste ved store fysiske anstrengelser, onani eller bruk av tamponger.
Urinrørsåpningen finnes like under klitoris, like over skjeden. Den er vanskelig å få øye på.
Perineum består av sterke, elastiske muskler dekket av hud. Musklene blander seg med elastiske fibre og bindevev på en unik måte for å oppnå en utrolig fleksibilitet. Dette gjør at perineum kan strekkes under fødselen ettersom barnets hode presser mot det, forbi det og blir født.
De indre kjønnsorganene:De indre kjønnsorganene består av vagina, livmorhals, livmor, eggledere og eggstokker.
Vagina er et muskelrør som strekker seg opp, og noe bakover fra skjeden til den når livmorhalsen. Vagina er dekket av folder med membranhud som kan utvides slik at det blir plass til tamponger, penis, og barnet under fødselen. Veggene i vagina skiller kontinuerlig slimlaget som dekker den, og nytt dannes, dette er en selvrenselsesmekanisme. Vagina inneholder også en sunn bakterie som produserer melkesyre og gir vagina en syrlig pH-verdi på 4,5. Dette holder uønskede bakterier og infeksjoner borte. Vagina er omgitt av bekkenmuskler, som sørger for en spenning i vagina, slik at tampongen ikke faller ut, og som øker den seksuelle nytelsen. Kvinnen kan selv trene disse musklene ved knipeøvelser.
Når kvinnen ikke er gravid, er livmoren et hult, pæreformet organ på størrelse med en knyttneve. Den har tykke muskelvegger. Livmoren sitter i bekkenmusklene, bak blæren og foran rektum. Vanligvis lener livmoren noe forover, men omtrent en av fem har en tilbakelent livmor. Dette vil vanligvis ikke innvirke på svangerskap eller fødsel.
Livmorhalsen, som er inngangen til livmoren, er omtrent 2,5 cm lang og forbinder vagina og livmor. Denne er vanligvis tykk, fast og lukket, og kan kjennes som en fast klump helt i bunn av vagina. Ved eggløsning endrer livmorhalsen karakter, og åpnes noe slik at sædcellene kan svømme opp gjennom livmoren og inn i egglederen hvor de møter egget. Det er også i livmorhalsen livmorsekretet dannes.
Innsiden av livmoren er dekket av en næringsrik slimhinne kalt endometrium. Denne skilles ut ved menstruasjonen, og et nytt lag bygges opp igjen nest syklus for å være klar til mulig svangerskap.
Når kvinnen har orgasme, trekker de glatte muskulære veggene i livmoren seg sammen i bølger for å øke bevegelsen av sæd opp i livmoren og videre opp i egglederne. Sammentrekning av livmoren finner også sted ved menstruasjon, men er sterkest under fødsel.
Egglederne er to smalt, hule rør som leder fra hver sin side av livmoren ut og opp mot eggstokkene. Ved endene er det lange fingerlignende tentakler (fimbrier). Disse henger ikke fast i eggstokkene, men børster mot dem for å fange opp egget ved eggløsning. Inne i egglederne er det små hårlikende strukturer kalt cilia, som hjelper til å danne en strøm opp mot egget slik at unnfangelse kan finne sted. Disse hårene sørger også for at det befruktede egget ikke fester seg før det når livmoren.
Det er i eggstokkene eggcellen og sædcellen møtes og unnfangelsen skjer. Egglederne har rikelig med blodtilgang og er fylt med celler som skiller ut en proteinrik væske for å nære egget til det når livmoren.
Eggstokkene likner ikke stokker i det hele tatt. Navnet kommer fra engelsk, stock, som betyr lager. Og det er nettopp det eggstokkene er. Ved fødselen er alle eggcellene på plass i eggstokkene. Det blir aldri produsert flere. Det som skjer ved før eggløsning, er at eggene modnes. I løpet av livet produserer kvinner gjennomsnittlig 300 til 500 modne egg, klare til unnfangelse. Hver måned begynner 20 nye egg å modnes, men ett vil skille seg ut og dominere. De andre krymper bort. Det dominerende egget modnes da fullstendig før de løsner – eggløsningen finner sted.
Eggstokkene er hvite, mandelformede organer og likner mannens testikler. Vanligvis produserer eggstokkene modne egg annenhver gang, men noen ganger løsner egg fra begge omtrent samtidig. Da kan vi få toeggede tvillinger.
Noen kjenner smerte nederst i magen eller ryggen rundt eggløsning. Dette kalles ”mittelsmerz” og betyr noe slikt som midtsmerte. Denne smerten skyldes faktisk ikke selve eggløsningen, men finner sted mellom 24 og 48 timer før eggløsningen ettersom det er forberedelse til løsningen som gir smerter, og ikke selve løsningen.
Dersom egget ikke befruktes i egglederen, vil det fortsette til livmoren, hvor det støtes ut ved menstruasjonen.
