Noen bruker lang tid på å bli gravid, andre får klaff på første forsøk, eller blir gravide uten at det var planlagt. Det er umulig å spå på forhånd hvem som hører til hvilken kategori, men vi vet at flere faktorer spiller inn.
I hvilken prøveperiode er det vanligst å lykkes?
Faktisk er det størst sjanse for å bli gravid i de to første syklusene man prøver. Eller om vi snur på det – når alt er i orden, så er sjansene store for å lykkes med én gang. Man regner med at rundt halvparten blir gravide i den første eller andre prøveperioden.
Svært mange vil lykkes i løpet av det første halve året, eller i hvert fall innen ett år. Det er vanlig å bli skuffet, bekymret eller frustrert når det tar litt tid, men det trenger ikke å bety at noe er galt med noen av dere – selv om prøvingen tar litt tid.
Tar det lenger tid, bør man søke legehjelp og bli utredet. Kanskje trenger man hjelp til å bli gravid? Er man godt voksne prøvere, kan man ta kontakt med helsevesenet tidligere. En økende andel par trenger hjelp til å bli gravide. Det er flere årsaker til det.
Hva kan påvirke prøvetiden?
Det er mye som kan påvirke hvor lang tid prøvingen tar. Her er noen av dem:
Bruk av prevensjon
Hvor lang tid det tar å bli gravid etter prevensjonsstopp, avhenger av typen prevensjon som er brukt. Har man for eksempel brukt kondom, vil ikke det ha påvirket fruktbarheten. Det er fullt mulig å bli gravid med én gang etter p-pilleslutt eller uttak av spiral, men enkelte vil trenge noen sykluser til å normalisere seg. Har man brukt slik prevensjon lenge kan syklusen også ha forandret seg. P-stav, minipiller, p-plaster og p-ring vil også ha liten innvirkning på fruktbarheten når man slutter å bruke dem. Hormonprevensjon kan imidlertid skjule underliggende problemer med kvinnens syklus, som først oppdages når hun prøver å bli gravid. P-sprøyte kan derimot gjøre det vanskelig å bli gravid, og anbefales vanligvis ikke til kvinner i fruktbar alder.
Foreldrenes alder
Den kanskje største utfordringen for fruktbarheten er foreldrenes alder. Alderen på førstegangsforeldre er stadig økende, samtidig som samlet fruktbarhet går ned. Statistikken sier altså at siden vi er eldre når vi får barn, får vi også færre barn. Det kan være fordi vi ikke ønsker oss mange barn, men det kan også skyldes at par ikke lykkes i få alle barna de ønsker seg. Fruktbarheten svekkes med alderen, og det er statistisk dobbelt så stor sjanse for å lykkes om man prøver å bli gravid som 25-åring enn som 35-åring. Jo eldre man er, jo lengre tid kan det ta før man lykkes å bli gravid. Er kvinnen over 35 år bør hun søke hjelp allerede etter et halvt års prøving.
I 2022 var gjennomsnittsalderen for en førstegangsfødende kvinne i Norge 30,2 år. Førstegangspappaen var 32,2 år.
