Hvorfor blir vi ikke gravide?

Underlivsundersøkelser
Neste trinn i utredningen vil ofte være underlivsundersøkelser – både av kvinnen og mannen.

Hos kvinnen vil legen kjenne på eggstokker og livmor og sjekke om det er betennelser eller andre tegn på sykdom eller skade. Det er vanlig med celleprøve, og det blir tatt blodprøver som kan vise om kvinnen har eggløsning. Ved mistanke om eggløsningssvikt vil det blitt tatt hormonprøver. Det kan også være aktuelt med undersøkelse av egglederfunskjonen.

For mannen vil undersøkelsen bestå i sjekk av ytre kjønnsorganer og prostatakjertelen med tanke på betennelser eller annen sykdom eller skade.

Sædprøve
En sædprøve bør tas tidlig i utredningsfasen, for dårlig sædkvalitet er en vanlig årsak til barnløshet. Sædanalysen består i å vurdere antall spermier, deres bevegelighet, levedyktighet, utseende og funn av antistoffer. Prøvesvaret kan være vanskelige å tolke, og gir ikke et entydig svar på en manns befruktningsevne. Utredning bør ses på som én felles utredning, siden målet er graviditet og fødsel av et friskt barn. Og kvinnens alder må være med i betraktningen.

Les også:

Det meste du trenger å vite om sædkvalitet

Ny samtale
Hvis dere har startet utredningen hos fastlegen, vil det bli en ny samtale etter at dere er henvist til gynekolog eller klinikk. Dere vil få en del generell informasjon om barnløshet og en orientering om mulige behandlingsmåter, avhengig av hva som avdekkes i utredningen.

Indre ultralyd
Det foretas en innvendig ultralydundersøkelse av kvinnen. Den gir informasjon om livmorhals, livmoren, eggstokker og eggposer.

Ved mistanke om PCO og PCOS brukes indre ultralyd som et ledd i å stille diagnosen.

Andre undersøkelsesmetoder: 

HSG
Hvis det er noe som tyder på misdannelser i underlivet, eller hvis kvinnen har hatt en underlivsinfeksjon, kan det foretas hysterosalpingografi, forkortet HSG. Det er en undersøkelse av livmorhulen og egglederne som gjøres ved at kontrastvæske sprøytes inn i livmorhulen via et ballongkateter. Det tas røntgenbilder for å følge kontrastvæsken. Undersøkelsen gjøres i gynekologisk leie. Undersøkelsen gir først og fremst svar på om egglederne er åpne eller tette. I noen få tilfeller kan man også finne medfødte forandringer i livmoren. (Denne undersøkelsen brukes også som en kontroll etter sterilisering.)

Hvis det er mindre innsnevringer i egglederne, kan det av og til skje at kontrastvæsken åpner dem litt opp, slik at undersøkelsen faktisk kan hjelpe på problemet. Noen får menstruasjonslignende smerter under og/eller etter HSG, og det kan også forekomme små blødninger.

En lignende undersøkelse er hydrouterografi. Den gjøres på samme måte som HSG, men kontrastvæsken følges med ultralyd.

Les også:

10 kjappe: Infertilitet og IVF

Laparoskopi
Laparoskopi (kikkhullsoperasjon) gjøres under narkose, men man trenger som regel ikke overnatte på sykehuset.  Legen lager et lite snitt ved navlen, og bukhulen fylles med kulldioksid. Laparoskopet er et tynt rør eller en slags "kikkert" med videotilknytning, blir ført inn gjennom snittet i navlen. Via en TV-skjerm kan man inspisere bukhulen og undersøke livmoren, eggstokker og eggledere.

Laparoskopi kan brukes til diagnostisk undersøkelse, det vil si at man bruker metoden til å undersøke bukhulen for å se om man finner noe galt. En kan oppdage eventuelle  muskelknuter, endometriose og sammenvoksninger i bekkenet oppdages. Av og til kan kirurgen behandle de problemene som oppdages under undersøkelsen med én gang. Etter laparoskopi er det vanlig å ha luftsmerter og kjenne ømhet i magen og skuldrene. Noen kan også oppleve ubehag etter narkosen.

Også PCO (policystiske ovarier) kan behandles ved laparoskopi. Dette er en tilstand hvor hormonell ubalanse gjør at eggene som skal modnes i eggstokkene, blir til cyster, og man får altså ikke eggløsning. Ved PCOS (polycystisk ovarie-syndrom) har kvinnen andre symptomer, som vektøkning, sjenerende hårvekst, kviser, lang tid mellom menstruasjonene, vanskeligheter med å bli gravid og spontanaborter – men ikke nødvendigvis cyster. Blodprøver og ultralydundersøkelse brukes for å stille diagnosen.

Kostnader
Kostnadene ved utredning vil variere avhengig av om det skjer på sykehus/offentlig poliklinikk eller ved en privatklinikk. Ved private klinikker kan prisene være forskjellige med og uten henvisning fra lege. Videre vil prisen være avhengig av hva slags undersøkelser som er nødvendig for å fastslå hva barnløsheten skyldes. Et raskt søk på to privatklinikker viser at én tar kr 3000 og en annen kr 3300 for en fruktbarhetssjekk/fertilitetssjekk for par.

Dersom du og din partner har behov for infertilitetsbehandling, kan Helfo dekke utgifter til hormonpreparater utover fastsatt egenandel (18.853 kr i 2022) fullt ut. Her kan du lese litt mer om hvilke støtteordninger som finnes.

Les også:

Det er vanskelig å prøve å bli gravid lenge

Engstelse og forventning
Ufrivillig barnløshet kan være en stor følelsesmessig belastning. Før utredning har dere vært igjennom en periode hvor dere har bestemt dere for å prøve å få barn, ventet spent hver måned, og blitt skuffet gang på gang. Kanskje har dere mennesker rundt dere som ikke vet at dere prøver, og som kommer med ubetenksomme spørsmål og hint. Dere har kanskje holdt ut den ”obligatoriske” prøveperioden på ett år og blitt mer og mer deprimerte for hver måned som har gått.

Mange er redde for å starte utredningen, redde for å få nedslående svar, og kanskje også for å finne ut hvem av partene det er som ikke kan få barn. Vil den som er infertil, føle skyldfølelse? Vil den andre parten ønske seg en ny partner? Det er mye engstelse og bekymring knyttet til utredningen, men for mange blir utredningsfasen også en periode med nytt håp. Det føles gjerne befriende at det endelig skjer noe, og mange opplever at de kommer litt nærmere drømmen. Det er viktig å huske at svært mange blir foreldre etter utredning og behandling.

Samtidig bør man kanskje forberede seg på at resultatet av utredningen kan gi nye utfordringer i form av vanskelige valg og dårlige prognoser. Dette er altså en periode hvor veien er kort mellom håp og fortvilelse. Det er derfor viktig at dere gjør utredningen til et felles prosjekt, og at dere kan støtte hverandre gjennom både gode og vanskelige perioder.

Kilder og ressurser:

www.helsenorge.no
www.nhi.no
www.helsedirektoratet.no
www.onskebarn.no
www.medicus.no
www.ivfhausken.no