Forstå seg selvPå psykologspråket bruker vi betegnelsen mentalisering om evnen til å tolke og forstå egne og andres tanker og følelser. Godt utviklet mentaliseringsevne gir psykisk robusthet, mens svekket mentalisering øker risikoen for psykisk sykdom.
Barn som bruker mye tankevirksomhet på foreldrenes behov utvikler mindre evne til å forstå seg selv. Det sier seg selv: Hvordan bli kjent med deg selv, hvis du ikke gis rom for å kjenne etter? Hvordan forstå egne behov hvis fokuset ditt alltid er på alle andres?
Utrygge situasjonerI utrygge situasjoner er det hensiktsmessig for barn å sette seg selv til side og være opptatt av de voksne. Dette forstår barn intuitivt og legger derfor lokk på egne følelser.
De sitter i bilen. Far spør hvordan uken har vært. «Har dere vært alene hele uken, eller har mamma hatt besøk?» Ole er stille. Han kjenner klumpen i halsen. Hva vil pappa jeg skal si nå? Far repeterer spørsmålet og høres irritert ut: «Hun har nok besøk nå. Benytter anledningen når du er borte.»
Far involverer sønnen i egne tanker omkring mor. Han klarer ikke mentalisere guttens tanker og følelser, men er fylt av sitt eget. Ole innlemmes i en voksenverden han umulig kan forstå eller bør ta del i.
Verbal skyttergravLisa tar i døren. Hun hører det allerede. Høye stemmer. «Du kan aldri holde det du lover! Alltid kommer du med unnskyldninger! Dette var faktisk din helg. Jeg har andre planer!». Lisa kommer inn i rommet og begge foreldrene snur seg mot henne: «Der ser du!», sier mor. «Faren din avlyser igjen. Ham kan du aldri stole på!»
Her kriges det mellom de to som Lisa er mest avhengig av i hele verden, og hun settes i et uløselig dilemma. Hun prøver kanskje å finne ut hvordan hun kan gjøre situasjonen bedre og tar på seg skyld: «Hvis jeg bare er litt flinkere, hjelper mer til, er snillere og stillere». På vårt kontor ser vi sinte, redde, triste og stille barn som et resultat av foreldres krangling. Dette er helseskadelig!
Det er vanskelig å være i konflikt. Mange trenger støtte og råd for å ivareta barnets behov. Foreldre som velger å være i konflikt oppgir imidlertid i praksis viktige forutsetninger for det gode foreldreskapet. Alle foreldre ønsker det beste for sitt barn, men når følelsene koker forsvinner fornuften. Utfordringen som mange kjenner seg igjen i er, hvordan håndtere uenigheter og samtidig ha fokus på barnets behov?
Barn kan tåle noe krangel og uenighet. En forutsetning er at de voksne tar ansvar for reparasjon etter krangelen. Start med å undre deg (mentalisere) høyt over hva barnet kan ha tenkt og følt i situasjonen. Gi aksept og forståelse for følelsene du tror barnet kan ha hatt. Forsøk å skape orden i kaoset ved å gi forklaring til situasjonen. På denne måten kan konflikter bli håndterbare og ikke uløselige minefelt. «Nå ble kanskje du både litt redd og sinna, Silje. Det er greit. Jeg skjønner at det ikke er godt for deg når mamma roper og virker sint. Mamma var sulten og trett og da ble jeg sint på pappa for noe som bare var en bagatell. Vi er venner igjen nå, og det var ikke din skyld i det hele tatt».
Sett på pauseknappenDet ideelle er å klare å sette på pauseknappen i kampens hete. Dette betyr i praksis at du må legge til side egne følelser der og da og rette oppmerksomheten mot barnet. Lettere sagt enn gjort! Om nødvendig, ta en «time out» først for roe ned egne følelser og klarne tankene. En «time out» kan være så enkelt som å ta tre dype magedrag eller å gå seg en liten runde. Foreta så en reparasjon med barnet.
Øv på å se deg selv utenfra gjennom å mentalisere deg selv. Hvordan oppfatter Silje meg nå? Blir hun skremt av min oppførsel? Såret over hvordan jeg omtaler moren hennes?
I stedet for å rette pekefingeren mot den andre forelderen, rett den mot deg selv! Barnet har behov for voksne som evner å se dets følelsesmessige behov. Hva trenger barnet mitt? Ikke hva trenger jeg!
Forebygging av psykisk uhelseI kommunene satses det nå stort på psykisk helse. Forebygging er et fint ord. Hva det betyr i praksis er det imidlertid svært ulike meninger om. Det kan vanskelig bevises effekt, fordi skaden ikke er påvist ennå. Det vi derimot vet, er at barns belastning ved ikke å bli møtt på egne følelser kan være skadelig og skape psykisk uhelse.
Derfor, kjære foreldre: Ta grep for å skjerme barnet ditt! Mentaliser!
