Bekymringen gjør oss til bedre foreldrePsykolog Malin Alfvén mener at bekymringen gjør oss til bedre foreldre.
– Foreldre i dag har mye kunnskap om barn og ønsker virkelig å være gode foreldre. Kunnskap vekker også bekymring, men jeg tror at all form for bekymring gjør oss til bedre foreldre, sier hun.
Alfvén mener det har vært en holdningsendring i måten vi betrakter barns vanskeligheter på. For bare 30 år siden ville mange foreldre spurt ”Hva er i veien med Kristian?” I dag ville de fleste foreldre heller spurt ”Hva har vi gjort galt?”
– Mange foreldre har altfor store krav til seg selv, og de tror at alt som er problematisk med barna skyldes feilskjær i oppdragelsen, sier Alfvén.
Foreldre er også vanlige menneskerBegrunnelsen for tildelingen av psykologiprisen til Alfvén var at hun tydeliggjør verdien av kunnskap om foreldrerollen til allmennheten, slik at færre foreldre skal ha det vanskelig.
– Å være en superforelder er det aller verste man kan være! Vi må vise barna våre at vi er mennesker med alle feil og mangler som hører til, men at vi kan løse problemer sammen, sier Alfvén.
Juul er enig og snakker ofte om at alle i familien må få sine behov møtt, og at foreldre ikke bare skal leve for barna sine og ofre alt for dem.Bekymring som blir til depresjonBarnepsykolog Eva Tedgård trekker fram det biologiske aspektet med foreldreskapet – og det begynner i svangerskapet.
– Å være gravid føde barn er en stor påkjenning, både fysisk og psykisk. Å bli foreldre er for de fleste den største omstillingen man gjør i livet. Som kvinne er man veldig følsom og tynnhudet den første tiden etter at barnet er født. Følsomheten gir den nybakte mammaen mulighet til å åpne hjertet sitt for det nye familiemedlemmet, men gjør henne også mer var, forklarer Tedgård.
En til to av ti nybakte mødre får fødselsdepresjon. Man har økt risiko for fødselsdepresjon om andre kvinner i slekten har hatt det, hun selv har vært deprimert tidligere eller om hun ikke får den nødvendige støtten fra partneren sin.
– Det er helt nødvendig å gi den nybakte moren den støtten hun trenger for å hente seg inn igjen etter fødselen, sier Tedgård.
Berettiget bekymring og konstruktive løsningerDet finnes mye å bekymre seg for: voldelige dataspill, skremmende tv-programmer, dårlige venner, brutale lærere og førskolelærere, alkohol, pornografi, trafikk, tenåringssvangerskap, kjønnssykdommer og narkotika, for eksempel.
– Tilværelsen er full av ubehagelige realiteter, blant annet den konstante risikoen for å dø. Men heldigvis avhenger ikke livskvaliteten vår og kvaliteten på forholdet til andre av det som skjer, men måten vi forholder oss til det. Enten ser vi bekymringen i øynene og aksepterer utfordringen, eller så blir vi ofre, sier Juul.
Å være bekymret iblant er en del av det å være foreldre, og noe man bør dele med sin partner og venner for å jobbe mot en konstruktiv løsning, mener Juul.
– Denne måten å bekymre seg på innebærer jo egentlig bare at man reflekterer over og forbereder seg på barnas nærmeste framtid; skolegang, nye venner, nye krav og så videre. Men ikke belast barna med din bekymring. De merker mistilliten og selvtilliten deres kan ta skade, advarer Juul.
Han oppfordrer dagens foreldre til å unngå at bekymringen blir en livsstil.
– Ingen har nytte av at man er bekymret hele tiden. Det er tvert imot en belastning for alle rundt en, sier han.
Men om bekymringen ikke slipper taket – hva gjør man?
– Forsøke å se at man sløser bort mye energi man ikke får noe igjen for. Det ligner litt på den diffuse skyldfølelsen som er så vanlig hos moderne foreldre. Den fungerer som et slags alibi for å være passiv og ikke velge, mener Juul.
Kilder: Psykologifabriken og Pearson Assessment
