– Fokuser på de positive sidene ved den andre forelderenAarsland ved Familiekontoret råder foreldre til å legge seg i selen og fokusere på de positive sidene ved sin tidligere partner.
Men hva med foreldrene? En gang har de jo likt hverandre og vært glade i hverandre.
– Når vi har folk på kontoret, kan vi noen ganger undres på hvordan de en gang må ha vært glade i hverandre og valgte å få barn sammen. Konflikten kan være så stor, at det er vanskelig å tenke seg at de har hatt det bra.
Gode råd ved samlivsbrudd
Fotoalbumene med felles opplevelser fra før bruddet må finnes i begge hjemmene
Barnet/barna må så langt det er mulig få bli boende i sitt nærmiljø
Det må legges til rette for at barnet/barna får være sammen med storfamilien på samme måte som før – kanskje mer, for å avlaste.
La barnet få delta på familiesammenkomster slik det ville vært naturlig da en var sammen
Lag en meldebok/minnebok som går mellom hjemmene. Her kan en lime inn bilder og skrive om hendelser og opplevelser en har hatt, slik at den andre forelderen får et utgangspunkt når en skal snakke om hva barnet har gjort hos den andre. Da får barnet også følelsen av at det virkelig går an å snakke om det som skjer hos begge foreldrene
Respekter den andre forelderen, plei relasjonen – dere er barnets to foreldre selv om forholdet tok slutt
Kilde: Jon Aarsland
Barna fortjener at det brukes tid på en god avtale– Det å gå noen runder med hverandre for å få til gode samværsordninger for barna er viktig. En kan bruke tid til å drøfte ulike samværsordninger, snakke med barna og andre gode rådgivere om hva som kan være den beste ordningen. Gjerne komme igjen og drøfte saken videre. Ting tar tid, og når en har levd sammen i lang tid, kan en også gi hverandre tid til å gå fra hverandre på en god måte. Dessuten er en ofte mer fornøyd med avtaler en lager selv, enn avtaler advokatar eller domstol har presset nedover på en, sier Aarsland.
Når mor eller far får ny kjæreste – hva da?I tillegg til at foreldrene har valgt å gå fra hverandre, opplever mange barn etter hvert å bli presentert for mor/fars nye kjæreste. Da er det all grunn til å trø varsomt fram, mener Aarsland.
– Den danske familieterapeuten Jesper Juul anbefaler å vente i tre år før en presenterer en ny partner for barnet. Jeg er langt på vei enig, men om det er to, tre eller fire år, kommer ofte an på flere faktorer. Men uansett skal en bruke god tid, og barnet må også få være med å bestemme hvor fort ting skal gå. For eksempel bør de bli tatt med på råd om hvor mye samvær med den nye som er greit, og hva de synes om at den nye kjæresten eventuelt flytter inn til dem. Barn skal ikke ha vetorett, men de skal lyttes til. De må bli hørt på hva de mener, sier Aarsland, og kommer med en påminnelse:
– Barn trenger ofte mye lengre tid for å like en ny kjæreste, og det er ikke sikkert barnet blir like glad i den nye som mor/far håper.
Det viktigste ifølge Aarsland er at det nye paret blir enige seg imellom om reglene i hjemmet. Hvilke regler og grenser som skal gjelde for barna, må diskuteres og gjerne henges på kjøleskapet. Og reglene må være like for barn og stebarn, og barna må behandles rettferdig. Forskjellsbehandling mellom ”mine” og ”dine” barn, skaper frustrasjon, sinne og sorg.
– Hvis det for eksempel er en far som får nye kjæreste, er det viktig at han tar med barna på råd på hvordan de nå skal ha det i hjemmet. Og barnas mor må informeres om den nye samboeren og hvor mye hun vil bli involvert i barna. Skal hun for eksempel begynne å hente i barnehagen, er det rimelig at barnas mor informeres om dette.
Den nye kjærestens rolle i hjemmetAarsland er bestemt på at eventuelle nye partnere ikke blir omsorgspersoner for barnet.
– Nei, jeg vil ikke bruke ordet omsorgsperson om nye partnere. Barnets omsorgspersoner er foreldrene.
Han er også helt klar på at det er foreldrene som skal ha kommunikasjonen om barnet – ikke mammas/pappas nye kjæreste.
– Foreldrene til barnet må ha ansvaret for kommunikasjonen også når de har gått fra hverandre. At en ny partner kommer inn og blander seg, kan gjøre ting verre. Man skal ta hensyn til følelsene – ofte har en eller begge foreldrene blitt såret. Det er viktig at foreldrene har gjort skikkelige avtaler om samværet. En ny partner som kommer inn må informeres om avtalen – og rette seg etter denne.
Skilsmissen forandret datteren min
– Slapp av, dersom du vet at barnet har det bra hos den andre forelderenNoen ganger er konflikten blitt helt fastlåst – enten av den ene eller begge parters side. Da kan noen oppleve at det blir nedlagt forbud mot å kontakte den andre forelderen når barnet har samvær i det andre hjemmet.
– Hvis man er trygg på at barnet har det bra når det er hos den andre forelderen, synes jeg man må respektere dette. Ofte er det ikke nødvendig å ta kontakt, og det kan gjøre situasjonen mer opprivende for barnet. Større barn som har egen mobil, kan være litt vanskeligere å takle. Men hvis en forstår at det ikke er noe alvorlig, bør en være bestemt og litt avvisende og si at dette snakker vi om når vi sees.
Aarsland anbefaler foreldrene å lage en meldebok som barnet har med seg mellom hjemmene. Der kan en notere ned hva barnet har vært med på, lime inn bilder osv.
– Da blir det lettere for barnet å huske hva det har opplevd, og det blir mer ”lov” å snakke om hva de har gjort i det andre hjemmet. Det kan føles veldig trygt for barnet, sier Aarsland.
Barnas ønskeliste ved samlivsbrudd
1. Ikke bruk meg som budbringer!2. Vær venner!3. La meg beholde mitt gamle nærmiljø!4. Jeg vil bli hørt i spørsmål som gjelder ferien.5. Fortell meg om bruddet sammen.6. Ha felles regler i begge hjemmene.7. Ikke konkurrer om hvem som er den beste forelderen!8. Ikke betro deres følelser til meg.9. Dere bestemmer til slutt, men jeg vil si hva jeg mener.10. La mekleren snakke med meg!11. Pass på at jeg har nødvendig klær og utstyr i begge hjemmene!12.Si gjerne ifra til læreren, men ikke til alle elevene.13.Bo i nærheten av hverandre!14. Ikke krangle i nærheten av meg.15. Spør meg om jeg vil hilse på den nye kjæresten.16. Dere kan være uenige, men husk å spørre meg når det dreier seg om meg.
Kilde: Barneombudet
