Å lese for en baby går bokstavelig talt ikke alltid etter boka. Den nyfødte ligger bare der og kikker, tilsynelatende uinteressert. En baby på tre-fire måneder vil forsøke å grabbe boka og putte den i munnen, mer interessert i smak og konsistens enn innhold. Etter et halvt år begynner babyen å lære seg kunsten å krabbe, og da blir det å sitte på et fang veldig fort litt 2022. Noen måneder senere reiser han seg opp … Det finnes ikke en bok i hele verden som kan konkurrere mot gleden ved å rive ned blomsterpotter fra vinduskarmen. Babyer kan i det hele tatt være sykt barnslige.
Så la oss ta det fra begynnelsen: Det finnes to hovedhensikter med å lese høyt for barn:
1. Kos
2. Språktrening
Du har aldri tatt mer feil i hele ditt liv hvis du tror at språktrening ikke gjelder nyfødte babyer. Hjernen er i gang med å sortere lyder allerede i magen. Straks babyen ser dagslys begynner den lille hjernen et sinnrikt lagrings-, sorterings,- og kategoriseringsarbeid. I begynnelsen handler det om å behandle alle lydene morsmålet består av. Alle p-er og t-er og au-er og øy-er og skj-er og r-er. Derfor handler det om å la babyens ører bade i ord. Jo mer språk den får høre, jo fortere får babyen laget ferdig sin indre katalog av lyder som trengs for senere å kunne uttale dem og sette dem sammen til ord. Så ja, du kan trygt bable i vei om stort og smått med babyen din, slik du gjør med en nær venninne du ikke har møtt på to uker … Men det finnes en smertegrense også for babyer, altså. Du må huske å puste inn mellom setningene dine, og gi babyen tid til å bable litt tilbake.
Og når det gjelder bøker, kan du i og for seg lese hva som helst, bare du sørger for at lesestunden blir full av ord og språklyder. Det er strengt tatt ingenting i veien med å lese høyt fra Jo Nesbøs Natthuset eller noe av Tore Renberg – hadde det ikke vært for punkt 1: Kos.
For hvis du først skal lese litt for babyen, finnes det jo et hav av spesiallagede bøker å velge i. Alle har det til felles at de er koseligere enn bøkene til Nesbø og Renberg.
Bøker for den nyfødte
Den nyfødte har ikke fullt utviklet synssans, så gode bøker for denne aldersgruppen har klare kontraster mellom figurer og bakgrunn og enkel og ryddig layout. Farger som er lyse, klare og rene er lettere for babyen å se enn blasse og mørke farger.
Mange bøker for denne aldersgruppen inneholder lite tekst for at bilder og illustrasjoner skal få stå så uforstyrret som mulig på siden. Kanskje er det bare ett ord på hver side. Det betyr ikke at du bare skal lese det ene ordet. Du kan trygt bable i vei om alt dere ser på bildet og alle tenkelige og utenkelige assosiasjoner du måtte få. Babyen er ikke kritisk til hvordan du ordlegger deg. Den nyter bare stemmen din og alle de vakre språklydene.
Fra tre måneder
Men så, etter tre fire måneder, kanskje før, vil babyen helst smake på lesestoffet og holde boken selv. Da er det greit å sjekke at boken er merket med «Testet og godkjent for alle aldre». Det betyr at den ikke inneholder skadelige stoffer og ikke har deler som kan løsne og medføre kvelningsfare. Aldri gi babyen bøker uten slik merking!
Det aller beste for babyer i denne aldersgruppen er tøybøker. De tåler mye av både sikkel og deng. Babyer på 4 måneder har ikke så elegant kontroll på alt armer og bein foretar seg og kan fort komme til å deise til både seg selv og andre i nærheten. Tøybøker er ufarlige som slagvåpen.
Det finnes også masse flotte kartongbøker for denne aldersgruppen. Les dem slik du leser for den nyfødte. Snakk om bildene i tillegg til å lese det lille som er av tekst. Babyen vil sikkert smake på disse også, og den kartongen som tåler masse spytt og gumling er dessverre ikke oppfunnet ennå. Et tips er å gi babyen en bitering eller noe annet å holde i mens dere leser, men selvsagt må hun få holde litt i boken også. Aksepter at slike bøker blir utslitt, Sånn er det bare.
Noen babybøker har sider som er beregnet til å ta og føle på. En typisk slik bok har gjerne felt med pels-og hud-imitasjoner og bilder av dyr som du kan klappe. Når babyen begynner å få litt kontroll på armer og hender er slike bøker helt supre. Det trener en sans til, i tillegg til syn, hørsel og smak som så langt er tatt i bruk i lesestundene; den taktile. Bøker skal være en opplevelse og jo flere sanser babyen kan oppleve med, jo bedre.
Fra cirka seks måneder
Nå kan mange småtasser etter hvert begynne å bruke et såkalt pinsett-grep. Altså å klype sammen tommel- og pekefinger. Da blir en ny type bøker aktuelle: bøker med klaffer og luker til å titte bak. For barnet er slike bøker det de senere vil beskrive som dødskule. Det er et bilde i boken, men så kan du løfte på en klaff med fingrene dine og så endrer bildet seg. Juhuuu!
Les også:
Ved siden av å være dødskul underholdning har slike bøker selvfølgelig også en pedagogisk intensjon. De trener opp det som de med doktorgrad i utviklings-psykologi liker å kalle objektpermanens. Kult ord, ikke sant? Du har sikkert hørt uttrykket «ute av syne, ute av sinn». Sånn er livet for de nyfødte. Ting eksisterer kun når de kan se dem. Når de er ute av syne, eksisterer de ikke lenger og er heller ikke noe å bekymre seg for. Det er derfor det går noen måneder før barnet savner mamma eller pappa når de ikke er til stede. Man kan ikke savne noe som ikke eksisterer, ikke sant.
I lukebøker kan det gjemme seg en liten valp eller en stor giraff bak en av lukene. Når barnet åpner luken, kommer valpen/giraffen til syne. Når luken lukkes, forsvinner den igjen. Men, kan det være slik at den dukker opp igjen hvis vi åpner luken en gang til? Ja, så sannelig! De fleste barn på 7-8 måneder har begynt å forstå at ting finnes selv om de ikke kan se dem. For disse er lukebøkene en mulighet til å befeste denne kunnskapen, briljere med den og dele den med deg. Det gir mestringsfølelse!
Gjennom hele det første leveåret, og selvsagt senere også, er bøker med sanger, rim og regler helt supre. Her kommer språkets rytme til sin rett, og rimene gjør at språklyder gjentas og drilles. Men her er punkt 1: kos, det viktigste. Mange regler har tilhørende fingerbevegelser og leker, som for eksempel Lille Petter Edderkopp. Det legger til rette for fantastisk samspill og lek mellom deg og barnet.
For øvrig trenger du ikke bekymre deg for om du synger fint nok. Babyen din er blodfan uansett. Ingen kan måle seg med stemmen din. Inntil videre er stemmen din definisjonen på en vakker stemme. Nyt det mens du kan, for tro meg, det varer ikke lenge før poden lærer seg hvordan det egentlig skal høres ut når noen synger …
Lykke til med lesestundene!
