Å bli foreldre er overgangsfase i livet med forandringer og utfordringer. Tiden er forbundet med glede og forventning. Foreldre ønsker normalt det beste for barnet sitt, gi god omsorg, være tilstede, trygge og dekke dets behov. Samtidig er spedbarnstiden en tid der mange er mer slitne og sårbare enn før, og mange kan lettere kjenne på negative følelser som frustrasjon og sinne. Det er helt normalt å bli fortvilet og frustrert, og noen ganger sint. Hvis man blir sint er det viktig å vite hvordan du skal kontrollere sinne ditt – og at du kan få hjelp til å takle det. Dessverre er det noen babyer som blir skadet på grunn av vold hjemme.
Vold i hjemmet skjer i alle samfunnslag og i alle typer familier. Fysisk vold kan være klyp, dytt, spark, knips, slag, lugging og filleristing. Ikke alle vet hvor lite som skal til for at et spedbarn blir skadet.
Barn som blir ristet i mer enn ett sekund skal til lege
Å riste et spedbarn er svært farlig. Når en drar raskt i overkroppen, vil hodet først henge etter, og deretter få en kraftig pendlerbevegelse (whiplash). Dette kan gi store hjerneskader og i verste fall kan barnet dø. Hvis barnet er ristet i mer enn ett sekund, skal det undersøkes av lege. Symptomer som kjennetegner det som tidligere ble kalt shaken baby syndrom (filleristing), er blødning i netthinnen, blødning under hjernehinnen og hevelse i hjernen.
Nyfødte barn tåler mye mindre stress enn voksne. Dette er fordi de har et underutviklet – og samtidig veldig sensitivt alarmsystem. Alarmsystemet er laget for å beskytte oss mot fare, og kan utløses ved intense inntrykk. Når alarmen går, er det foreldrene eller de som er omsorgsperson sin oppgave å hjelpe babyen å skru alarmen av. Slik regulerer vi babyen, og med tid vil den tåle mer og mer uten at alarmen skrus på.
Barnet påvirkes også av psykisk vold i hjemmet
Psykisk vold er alle måter å skade, skremme eller krenke barnet på uten å være fysisk, som for eksempel latterliggjøring, utskjelling, trusler eller ignorering av barnets følelser og behov. Ved psykisk vold vil alarmsystemet aktiveres på samme måte som ved fysisk vold. Dette gjelder også dersom barnet lever i et hjem med vold, uansett om ikke barnet blir direkte utsatt for vold selv.
En utrygg babys hjerne går i alarmmodus og den blir opptatt av å beskytte seg mot fare, i stedet for å utforske verden og lære seg nye ting. Dersom det er omsorgspersonen som er skremmende, får ikke babyen den trøst og hjelp til regulering som den trenger. En alarm som blir aktivert igjen og igjen, kan til slutt få problemer med å slå seg av. Dette kan få uheldige konsekvenser for barnets utvikling. Det kan svekke utviklingen av tanker og forståelse, av tillit til andre og evne til å regulere følelsene sine.
Slitsomt når babyen gråter?
At babyer gråter er helt normalt, og betyr at babyen prøver å si ifra om noe. Å møte barnets gråt med omsorg og forståelse vil bidra til at barnets selvfølelse utvikler seg på en god måte. Men det kan være vanskelig når babyen gråter uavbrutt, uten at det ser ut som om noe hjelper. Husk da at det er ditt kjærlige forsøk på å trøste som er det viktigste for barnets følelsesmessige utvikling – ikke det å stoppe gråten i seg selv.
Kjenner du at dine egne negative følelser tar overhånd, legg heller fra deg barnet på et trygt sted til du har klart å roe deg selv. Negative tanker som dukker opp, som «jeg klarer ikke å roe barnet mitt, jeg er en dårlig mor», kan du prøve å overstyre med noen hjelpetanker som du sier høyt til deg selv og barnet. For eksempel «Du har så vondt i magen din, du trenger at jeg er her for deg» eller «Jeg er stresset, og det er naturlig. Det vil gå over».
Voksne trenger også trøst og støtte når de får barn. Helsestasjonen er et sted for foreldre for å kunne prate om de vanskelige følelsene, og få råd til å håndtere disse.
I tillegg finnes det noen lure grep du kan gjøre for å hjelpe deg selv som omsorgsperson:
1. Snakk om barndommen din
Din egen barndom har mye å si for hvordan du blir som forelder. Tenk gjennom og snakk om oppveksten din, og hva du vil, og ikke vil gi videre til ditt eget barn.
2. Snakk om forventningene dine
Et nytt barn gir mange nye tanker, følelser og forventninger. Snakk om det med kjæresten din, helsepersonell eller andre du stoler på.
3. Si fra hvis du ikke har det bra
Det er normalt å ha både positive og negative tanker om det å få barn. Vær åpen og bruk tid på tankene og følelsene dine for å bli tryggere og mer forberedt på foreldrerollen.
4. Lag en Oh shit-plan
Livet som småbarnsforeldre byr på utfordringer. Lag en plan som forbereder deg på hva du kan gjøre i krevende situasjoner, og hvem du kan spørre om hjelp.
5. Barn gråter for å få hjelp
Gråt er en av barnets måter å kommunisere på. De gråter for å fortelle at de trenger hjelp. Prøv deg frem – etter hvert blir du ekspert på hva barnet ditt trenger.
6. Frustrasjon og avmakt er normalt
Sinne, frustrasjon og avmakt er normale følelser, og noe alle foreldre kjenner på. Mister du kontrollen kan det bli utrygt eller farlig for barnet, deg selv eller andre.
7. Sov når du kan
God søvn er viktig for barnets utvikling og for din omsorgsevne. Det blir mindre søvn med en baby i huset. Sov når barnet sover, og sørg for avlastning når du trenger det.
8. Bygg hjernen til barnet
Se, snakk, syng og lek med babyen. Da bygger du barnets hjerne. Gjør de dagligdagse gjøremålene, som måltider og bleieskift, om til hjernebyggende aktiviteter.
9. Gjør hverandre gode
Noe av det beste dere kan gi til barnet, er at de voksne har det fint sammen. Hvis du er alene, er det smart både for barnet og deg selv å slippe andre mennesker til.
10. Vær en trygg og god omsorgsperson
Du er det viktigste mennesket i barnets liv. Det du gjør og sier setter spor – på godt og vondt. Du må vite hva som kan skade barnet, og hvordan du kan håndtere krevende situasjoner.
(Kilder: Landsgruppen av helsesykepleiere, Stine Sofies Stiftelse, Helsedirektoratet)
Andre steder å få hjelp:
https://jegvilvite.no/
https://www.littsint.no/
https://dinutvei.no/alle-hjelpetilbud/
https://ammehjelpen.no/
https://www.helsenorge.no/etter-fodsel/omsorgen-for-det-nyfodte-barnet/
