Spørsmålene kan være mange når du skal ta steget fra det velkjente kostholdet bestående av morsmelk eller morsmelkerstatning, og over til fast føde. Når barnet starter å spise annen mat i tillegg til morsmelk eller morsmelk erstatning, kalles den andre maten for fast føde. Når kan baby introduseres for sin første smakebit, hva er det beste å starte med, og hva bør du styre unna?
Fast føde til barn på 4 og 6 måneder
Dersom barnet vokser som det skal, anbefales det i følge norske helsemyndigheter å vente med fast føde til barnet er omkring seks måneder. Tidspunktet for når det anbefales å starte med fast føde kommer derimot først og fremst an på om barnet får utelukkende morsmelk eller morsmelkerstatning.
– Frem til barnet er 4 måneder er ikke fordøyelsen og nyrene utviklet til å kunne håndtere fast føde. Frem til fire måneders alder skal derfor barnet få utelukkende morsmelk eller morsmelkerstatning, forteller ernæringsfysiolog med doktorgrad i ernæring, Tine Sundfør.
For de fleste barn er morsmelk eller morsmelkerstatning tilstrekkelig frem til seks måneders alder, men noen barn er klare for fast føde tidligere. Utilstrekkelig vektøkning eller at barnet virker sultent også etter amming, kan være et tegn på at barnet er klart for fast føde før fylte seks måneder. – Små smakebiter kan uansett gis til barn som er nysgjerrige fra fire måneders alder, legger Sundfør til.
Hvor ofte og hvilken mengde mat skal baby ha?
Det viktigste stikkordet for introdusering av fast føde er gradvis tilvenning og små smaksporsjoner. Noen barn er veldig ivrig på å smake det vi andre spiser, mens andre opplever at barna er lite interessert i fast føde og at det meste spyttes umiddelbart ut igjen. Barn er forskjellig og tilvenningen må gå i litt ulikt tempo.
– For noen barn er en liten teskje nok til hvert måltid i flere uker, mens andre barn raskt er klare for større porsjoner. La barna bestemme tempoet og øk mengden i takt med barnets behov og signaler, sier Sundfør.
Fast føde til barn på 6 og 8 måneder
Fra barna er seks måneder gamle bør de få fast føde til 2-3 måltider hver dag, og dette økes etter hvert til 3-4 måltider om dagen. Mengden til hvert måltid vil variere etter barnets ønsker. Morsmelk eller morsmelkerstatning er «hovedmaten» hele det første leveåret, og dersom du fortsatt ammer så kan det være en fordel å amme til hvert måltid, for å opprettholde melkeproduksjonen. – For de fleste passer det best å gi smaksprøvene på fast føde og deretter amme, siden barnet ofte blir mett og trltt når det ammes, og da er det lite interessert i annen mat etterpå. For andre kan det derimot fungere bedre å amme først – for å stille den verste sulten. Det er ingen fasit og ingen rett og galt, så prøv deg frem i forhold til hva som passer for dere, råder Sundfør.
Hva slags fast føde bør barnet starte med?
De første leveårene har barna et veldig åpent smaksvindu, som innebærer at dette er et gunstig tidspunkt for tilvenning av mange ulike smaker. Kresne barn er ingen ukjent problemstilling, men ved å starte utviding av smaksspekteret tidlig, kan du ifølge flere studier redusere risikoen for selektiv smak over tid.
Til å begynne med bør maten være finmost og nesten flytende. – Husk at barnet til nå kun har drukket maten sin, så det er uvant med annen og tykkere konsistens. Etter hvert kan konsistensen være stadig tykkere og mer grovmost, sier Sundfør.
Noen velger å starte med tynn grøt, mens andre begynner med litt most potet eller moste grønnsaker. En blanding av potet og gulrot kan oftere falle mer i smak hos barnet, siden gulroten har litt mer sødme. Ved å blande inn litt morsmelk eller morsmelkerstatning, kan du gjøre smakene mer kjent når du introduserer nye matvarer.
Etter hvert kan du tilsette flere dampede grønnsaker som blomkål, brokkoli, kålrot, persillerot og pastinakk. Prøv deg gjerne også frem med litt most frukt og bær i grøten og deretter litt mer proteinrike matvarer som bønner, linser, kikerter, kylling, kjøtt og fisk. – Ved å mose maten til passelig konsistens, samt forutsatt at du lager maten uten salt, buljong, krydderblandinger med salt og bruker lite chili og andre veldig sterke krydder – kan barnet etter hvert få samme mat som resten av familien, legger Sundfør til.
Dette er fast føde du trygt kan starte med
For å utelukke allergier kan du gjøre lurt i å introdusere en enkelt matvare av gangen, slik at du enkelt kan følge med på potensielle reaksjoner – og deretter prøve på neste matvare. Etter hvert som barnet har fått smaken av flere grønnsaker og frukt, kan du starte med blandingsmos. Enkelte kombinasjoner kan også være med på å mildgjøre nye smaker, og her gjelder det bare å prøve seg frem. Her er fem eksempler på grønnsak- og fruktmos du kan lage:
- Avokado og banan – Lettvint og rask mos du lager på null komma niks. Det eneste du behøver å gjøre, er å mose avokadoen og bananen sammen til passelig konsistens.
- Søtpotet og kålrot – Skrell og del søtpoteten og kålroten i terninger, og kok til grønnsakene er møre. Du kan enten mose med en stavmikser, eller kjør grønnsakene i en blender.
- Blomkål og pære – Skrell pæren og fjern kjernen, del opp og kok både pære og blomkål til myk konistens før du moser.
- Gulrot og søtpotet – Skrell og del i terninger, kok til myk konsistens og mos med stavmikser eller blender.
- Persillerot og eple – Skrell og fjern kjernen på eplet, del i terninger og kok til myk konsistens før du moser.
Tips! Å lage mos til baby kan ta tid om du skal gjøre det hver dag, derfor kan det lønne seg å lage større porsjoner til å fryse ned. Frys gjerne ned i isbitform, og ta opp terninger i perfekt porsjon noen timer før servering.
Mat du skal være forsiktig med å gi til barnet
La barnet utforske mange ulike matvarer, med stadig grovere konsistens. Vend barnet gradvis til små biter av myk mat, og vær oppmerksom på bruk av salt. – Siden barnets nyrer er ikke ferdigutviklet før de er rundt ett år, derfor bør salt unngås, da det kan overbelaste og skade nyrene, forteller Sundfør.
Barnet bør heller ikke få biter av hard frukt, grønnsaker, eller hele nøtter det første året. Norske helsemyndigheter informerer også om at honning ikke skal gis til barn under ett år.
Avslutningsvis er det ingen konkret fasit for hvordan du bør gå frem for å introdusere fast føde, men Tine Sundførs siste råd er å ikke gi deg. – Mange barn spytter ut smaksprøver av ny mat maange ganger. Det tar tid å vende seg til nye smaker, så hold ut, avlsutter hun.
