Morsmelk – levende mat og medisin
Morsmelk er «levende» væske, som i tillegg til næringsstoffer også har aktive immunceller, antistoffer, vekstfaktorer og en rekke andre komponenter. Disse beskytter barnet mot sykdom og bidrar til å modne barnets eget immunsystem. Kroppen lager antistoffer mot mikrober. Immunsystemet "husker" tidligere infeksjonsfremkallende bakterier og virus. De antistoffene mor har dannet blir overført via morsmelk til barnet. Slik får barnet beskyttelse, nesten som en daglig vaksine.Barn som får morsmelk har lavere forekomst av mage-tarminfeksjoner og luftveisinfeksjoner, som lungebetennelse og ørebetennelse, under hele ammeperioden. Amming ser ut til å beskytte mot senere overvekt og diabetes type 2. Barn som har fått morsmelk scorer litt bedre på kognitive tester. Amming kan se ut til å forebygge krybbedød. For premature barn er morsmelk av enda større betydning, fordi den kan forebygge alvorlige komplikasjoner.
Ammeteknikk
Avgjørende for en god start er optimal ammeteknikk, at barnet tar riktig tak på brystet, og at du har en god ammestilling. Optimal betyr effektiv og behagelig for begge parter. Barnet skal få tak i melken, og ut over eventuelle etterrier de første dagene etter fødselen, skal ikke mor kjenne stort ubehag når barnet dier.
Hvordan få barnet til brystet?
Uavhengig av ammestilling er det noen prinsipper som er viktige for å sikre optimal ammeteknikk. Barnet ligger med magen tett inntil mors kropp og nesen i høyde med brystknopp. Her stimuleres søkerefleksen og barnet vil gape stort, slik at det får mye bryst i munnen. Det er en forutsetning for et godt sugetak. Da er det ikke ubehagelig eller smertefullt å amme, og barnet melker brystet effektivt. For noen kan det være nyttig å forme brystet – å klemme det litt sammen, slik at barnet lettere får tak. Obs! Ikke hold for nært det brune området (areola), da fingrene dine kan komme i veien for barnets munn.
Tilbakelent amming
Ved tilbakelent ammestilling sitter du tilbakelent, enten i en stol, sofa eller i en seng. For å få en god og avslappet stilling, kan man legge puter i ryggen og som støtte under armene. I denne stillingen ligger barnet tett inntil, mage mot mage, og vil ofte ta brystet lettere. I denne stillingen stimuleres og aktiveres ammereflekser/nyfødtreflekser. Barnet er mer aktivt i å søke seg til brystet, gape stort og få et godt dietak. Disse refleksene varer i flere uker etter fødselen. Hvis du opplever en vanskelig ammestart, har fått såre brystknopper eller barnet viser motstand mot å komme til brystet, kan det være nyttig å prøve tilbakelent amming.
Andre ammestillinger
Det finnes mange ulike ammestillinger du kan prøve. Hva som er den beste ammestillingen vil variere fra mor til mor og barn til barn. Ta deg tid til å finne en stilling der du sitter eller ligger avslappet, slik at du kan hvile mens du ammer.
Hva gjør jeg ved brystspreng?
Brystspreng kommer vanligvis et par dager etter fødselen. Dette er normalt, og årsaken er økt blodgjennomstrømning i brystet og hevelser, som skjer før den rikelige melkeproduksjonen kommer ordentlig i gang. Brystene oppleves harde og smertefulle, og dette skjer gjerne etter at du har kommet hjem. Det kan hjelpe at barnet dier ofte med et godt sugetak. Brystene kan bli så faste at det blir vanskelig for barnet å få tak. Du kan forsøke "Cottermans grep". Med rene fingertupper rundt brystknoppen, kan du lage et trykk innover i et par minutter like før amming. Da blir området barnet skal ta tak i mykere. Hvis dette er vanskelig, kan du forsøke å håndmelke.
Utdrivningsrefleksen
Når barnet tar brystet, stimuleres brystknoppen og vevet rundt areola. Nerveimpulser går opp til hjernen, og hormonet oksytocin frigjøres i hypofysen. Det fører til at musklene rundt melkekjertlene trekker seg sammen, slik at melken kan strømme ut av brystet. Refleksen stimuleres best ved at barnet dier, eventuelt ved håndstimulering eller pumping. Nesespray med syntetisk oksytocin kan være nyttig hvis du må bruke pumpe og har problemer med å få ut melken. Ellers er det sjelden nødvendig.
Ammingen den første tiden
De første døgnene får barnet råmelk, den første gule melken. Råmelken er lett fordøyelig. Den kommer i små mengder av gangen, og det lages hele tiden ny melk. De fleste friske, fullbårne barn som ikke er påvirket av medikamenter begynner å die i løpet av den første timen etter fødselen. Et friskt barn som er født til termin, vil ta brystet minst 8–12 ganger i døgnet den første tiden. Nyfødte barn har ingen begrep om tid, og det enkleste er å glemme klokken selv, og følge barnet. Noen ganger dier barnet en lang stund, andre ganger en kortere periode. Tilby brystet hver gang barnet viser tidlige tegn til sult: strekker på armer og bein, åpner øynene, beveger tungen, leter med hodet, sutter på hendene, lager korte og/eller høyfrekvente «lokkelyder». Ikke vent med å amme helt til barnet gråter, hvis du ser disse tidlige tegnene. Gråt er et sent tegn på sult.
Hyppig amming i starten bidrar til god melkeproduksjon også flere måneder senere.Hvis barnet ikke dier, er det viktig å komme raskt i gang med håndmelking – helst innen 1 til 2 timer etter fødselen. Et fullbårent, friskt barn som ikke tar brystet, kan få råmelken du har håndmelket. Melken kan gis med teskje eller ved at barnet slikker det i seg direkte fra brystet. Å presse barnet til brystet kan utløse brystvegring. Hud-mot-hud-kontakt med barnet er veldig fint mens du øver på håndmelking. Dette er bra både for melkeproduksjon og for å gi barnet tilgang til brystet. Hvis barnet fortsatt nøler når melkemengden har økt, kan det hende du har nytte av en brystpumpe. Gi håndmelket/utpumpet melk med kopp eller skje. Unngå smokk og flaske før barnet tar brystet godt.
Det er ikke uvanlig at spedbarn gulper. At barnet raper etter måltidet kan hjelpe, men er ikke alltid nødvendig. Luftsmerter og magesmerter er som regel forbigående, og skyldes vanligvis at barnet skal venne seg til å spise og fordøye morsmelk
Tegn på at ammingen går bra den første uken etter fødselen:
– Barnet våkner av seg selv og dier minst 8-12 ganger i løpet av 24 timer.– Barnet dier effektivt mellom 5 og 40 minutter til hvert måltid.– Barnet er vanligvis rolig og avslappet mens det spiser, og som oftest fornøyd etter å ha spist.– Barnet har både våte bleier og bæsjebleier –mengden øker de første dagene (se boks lenger nede).– Ammingen oppleves som behagelig.– Når barnet er tre-fire dager gammelt og eldre, bør du kunne se og høre at barnet svelger hyppig under måltidet.
Grunner til å kontakte helsestasjonen:
– Hvis barnet virker slapt og spiser sjeldnere enn 8 ganger i døgnet.– Barnet ditt har få våte bleier og/eller bæsjebleier.– Du tror barnet får for lite mat.Hva bør du gjøre hvis du tror barnet ikke får nok mat? Du må få tatt en vektkontroll av barnet ditt. I mellomtiden må du amme oftere enn du har pleid frem til timen på helsestasjonen Der kan du få ammeveiledning og vurdert behovet for om barnet trenger mer mat.
Hvis barnet har et vekttap på 10 prosent av fødselsvekten eller mer, skal du og barnet følges tett opp av helsepersonell. Det skal bli gjort ammeobservasjon og du skal få grundig ammeveiledning for å finne årsaken til vekttapet.
Spedbarnets avføring
De første dagene er barnets avføring svart/mørkegrønn og seig, kalt bek. Dette endres gradvis til mer brun, deretter sennepsgul kornete avføring. Etter 5–6 dager vil barnet ha to eller flere avføringer og minst 5–6 tunge/våte bleier per døgn. Etter den første måneden kan noen barn ha avføring sjeldnere.
Hvor ofte skal du amme?
De fleste barn ammes hyppig den første tiden, 8-12 ganger i døgnet eller mer. Etter de første ukene vil noen barn spise sjeldnere, mens noen fortsetter å die hyppig. Det finnes ikke noe rett og galt her – barn er individer med ulike behov. Ingen barn dier helt likt til hver amming – de er akkurat som oss når vi spiser.
Hvor lenge skal et brystmåltid vare?
La barnet styre hyppigheten og varigheten av ammingen. Det finnes ingen «normal» lengde på et brystmåltid. Klokken kan ikke si om barnet er mett. Så lenge barnet har et godt sugetak, ammer man til barnet slipper. Gjør det vondt, bør du avbryte med én gang og legge barnet til på nytt slik at det ikke gjør vondt. Barnet må gjerne ligge ved brystet så lenge det vil, men bruker det over 40 minutter hver gang, kan det være fordi det ikke har et godt sugetak. Da kan du trenge hjelp til å vurdere teknikken.
Ett eller begge bryst?
Også her er barnet eksperten. Ett bryst kan være nok, men tilby gjerne bryst nummer to. Dersom barnet virker fornøyd etter det første brystet, er dette også ok. Husk da å tilby det andre brystet neste gang barnet vil ha mat. Melkeproduksjonen regulerer seg raskest til barnets behov hvis du lar barnets signaler styre. Barnets behov varierer både med barnets vekst og med tidspunkt på døgnet. Dette gjelder hele ammeperioden.
Det er en fordel at barnet blir ferdig med ett bryst før du eventuelt bytter side. Da får barnet i seg passelig mengde av næringsstoffene i melken (fettinnholdet i melken er høyere lenger ut i måltidet enn i starten).
Hvor fort fylles brystet opp igjen?
Brystet fylles raskest den første timen etter et ammemåltid, og saktere når melkemengden og trykket i brystet øker. Etter et par timer er det nesten like mye melk i brystene som etter 3–4 timer. Derfor er det effektivt å amme (eventuelt pumpe) hyppig for å øke melkeproduksjonen.
De første ukene vil de fleste oppleve at brystene er spente når de er fulle. Etter noen uker er det ikke uvanlig at brystene er ganske myke, selv om det er nok melk.
Oppbevaring og bruk av pumpet morsmelk
Fersk utpumpet morsmelk kan stå i romtemperatur inntil fire timer før den brukes. Melk som skal oppbevares, helles i en ren beholder rett etter utmelking og settes i kjøleskap eller fryser. Morsmelken kan lagres i inntil 4 døgn innerst i kjøleskapet ved maksimum 4 grader. Frys morsmelk ved –18 grader, helst i porsjonspakninger. Det er også mulig å fryse mindre mengder oppå annen frossen morsmelk for å oppnå en porsjon. Dypfryst morsmelk holder seg i inntil seks måneder i dypfryser. Husk å merke pakningen med dato.Opptining av morsmelk bør skje i kjøleskap. Før servering varmes morsmelken forsiktig opp i vannbad på maksimum 40 grader. Hvis temperaturen blir høyere, ødelegges viktige immunstoffer. Melken skal være håndvarm når du gir den til barnet, det vil si 37 grader. Drypp en dråpe på håndbaken for å kjenne etter. Temperaturen er riktig når den verken føles varm eller kald.
Opptint morsmelk holder seg i inntil ett døgn i kjøleskap, og må ikke fryses på nytt. Oppvarmet morsmelk som ikke brukes, skal alltid kastes innen to timer.
Såre brystknopper
Smertefulle og såre brystknopper oppstår som regel på grunn av feil sugetak. Vanligvis handler det om at barnet har for lite brystvev munnen. Brystknoppen kan komme i klem mellom tungen og den fremre del av ganen, i stedet for å ligge åpent og fritt i overgangen til den myke ganen. Dette er smertefullt, og kan føre til at huden blir sår. Dersom barnet får et bedre tak opplever mange at ammingen blir smertefri.
Hvis smerter og sår vedvarer på tross av tilsynelatende godt sugetak og god ammestilling, kan det være flere årsaker. Ta kontakt med helsestasjonen eller ammepoliklinikken på sykehuset for å finne ut av årsaken.
Vedvarende smerter og sår på brystknoppen kan blant annet skyldes infeksjon av bakterier eller sopp (trøske) som skal behandles, eller stramt tungebånd.
Tilstoppede melkeganger
Tilstoppede/tette melkeganger kan merkes som små, ømme, harde klumper i brystet, av og til kan det være et større område. Det skyldes inflammasjon og ødem (betennelsesreaksjon og hevelse) i vevet. Noen opplever også å få lett feber. Ofte blir det forvekslet med brystbetennelse.
Tilstoppede melkeganger kan være et tegn på at barnet ikke dier effektivt. For eksempel fordi barnet ikke har et gunstig sugetak. Det beste rådet er å fortsette å amme, forsøk å tilby det vonde brystet først. Det er viktig at du forsikrer deg om at barnet tar brystet riktig. Du kan også forsøke å variere ammestillinger.
Hevelse og smerte kan reduseres ved kjølige omslag på det vonde brystet (10-20 minutter) mellom amminger. Du kan også forsøke betennelsesdempende tabletter (ibuprofen), om du tåler dette, og eventuelt paracetamol for smerter. Noen opplever lettere utdrivning ved varme på brystet umiddelbart før barnet legges til. Det kan ta flere dager før symptomene er borte, men de skal gradvis reduseres. Prøv å finne ut årsaken til at tilstopping oppsto, slik at dette kan unngås i fremtiden.
Du kan også få tilstoppede melkeganger hvis noe trykker og irriterer på melkegangene over tid. Unngå derfor stramt tøy over brystene og bh med bøyler.
Brystbetennelse
Hvis melk hoper seg opp i brystene lenger enn vanlig, øker risikoen for det som kalles inflammatorisk brystbetennelse. Trykket fra melken gjør at brystvevet reagerer med en betennelse og hevelse. Melkegangene blir trangere eller helt tette, mindre melk kan passere og situasjonen forverres ytterligere av melkeopphopningen. Brystet blir hovent, vondt og smertefullt.
Årsaker kan være ineffektiv amming/utmelking, feil sugetak, for hyppig eller sjelden amming eller for stor produksjon. Massasje av et melkefylt bryst kan også gi hevelser som kan gjøre det vanskelig å få ut melk.
Hos noen kan bakterier forverre brystbetennelsen. Da utvikler betennelsen seg til en infeksjon (bakteriell mastitt).
To til fire dager etter fødsel starter melkeproduksjonen for alvor. Da får mange brystspreng. Dette går normalt over av seg selv ved hyppig amming, og må ikke forveksles med brystbetennelse.
Brystbetennelse kan komme raskt, er ofte smertefullt og vanligvis på ett bryst. Du kan kjenne kul(er) i brystet, over små eller store områder. Området er ofte rødt, varmt, hardt, hovent, vondt og kanskje vanskelig å få tømt. Du kan også få feber og føle deg syk, selv om du ikke har en bakteriell brystbetennelse.
Skillet mellom inflammatorisk og bakteriell brystbetennelse er vanskelig. Man starter oftest med behandling uten antibiotika. Fortsett å amme, og forsøk å tilby barnet det vonde brystet først. Det er ikke et mål at brystet tømmes helt. Barnets behov for morsmelk bør styre hvor ofte og hvor mye barnet ammer. Eventuelt kan du håndmelke eller pumpe.
For å dempe hevelsen i brystet kan kjølige omslag på det vonde brystet (10-20 minutter) mellom amminger forsøkes. Du kan ta betennelsesdempende tabletter, ibuprofen, om du tåler dette. Massasje bør unngås, fordi dette kan skade vevet og forverre brystbetennelsen.
Du trenger ro, hvile og god smertebehandling, som paracetamol og ibuprofen i kombinasjon, om du tåler dette.
Hvis du blir bedre innen 12-24 timer, er det trolig ikke en bakteriell betennelse. Blir du verre, får høyere feber og sterkere sykdomsfølelse, kan du ha utviklet en bakteriell betennelse. Da kan det være du trenger antibiotika. Ta kontakt med lege for vurdering. Legen bør ta prøve av melken og eventuelle sår.
Amming når mor er syk
Immunstoffene i brystmelken bidrar til å beskytte barnet mot infeksjoner. Derfor er det ekstra gunstig å fortsette ammingen når mor har forkjølelse, influensa, omgangssyke eller lignende.
Når mor er syk, bør hun avlastes fra andre gjøremål enn det å pleie seg selv og amme. Det går fint an å amme liggende, men barnet bør ikke sove i seng med mor når hun har feber.
Det er svært sjelden at medikamenter mor tar er farlig for brystbarnet. Tryggmammamedisin.no er en offentlig tjeneste som gir informasjon om bruk av medisiner under graviditet og amming. I sjeldne tilfeller der medikamentbehandling ikke er forenlig med amming, kan mor opprettholde melkeproduksjonen ved å pumpe ut melk og kaste den til hun kan amme igjen.
Er mor innlagt på sykehus, kan hun ha brystbarnet hos seg, hvis det er praktisk mulig. Ved alvorlig sykdom kan det være problematisk å opprettholde ammingen. For noen vil delamming være et bra alternativ, for andre er det beste å avslutte ammingen helt.
I Norge frarådes mødre som lever med HIV å amme.
Hvor lenge skal du fortsette å amme?
Både norske helsemyndigheter og Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler fullamming de første seks månedene. I Norge anbefales det at den totale ammeperioden varer i minst ett år, og gjerne lenger. WHO/UNICEF anbefaler minst to år. Hvis du slutter å amme før barnet har fylt ett år, skal barnet ha morsmelkerstatning i stedet for morsmelk. Etter at barnet har fylt ett år, kan barnet få kumelk. Barnet kan drikke melken av kopp eller flaske.
Ammefri
Ifølge Arbeidsmiljøloven har en mor som ammer rett til fri fra jobb den tiden hun trenger for å amme barnet sitt. Inntil én time av den tiden hun trenger gis med full lønn, så lenge barnet er under 1 år, og så lenge mors arbeidsdag (inkludert ulønnede pauser, for eksempel lunsj) er 7 timer eller mer. Noen har rett til ytterligere betalt ammefri gjennom sin tariffavtale.
Å avslutte ammingen
De fleste barn i Norge gjennomgår en gradvis avvenning fra brystet i løpet av det første leveåret. Vanlig fremgangsmåte er å droppe den ammestunden barnet er minst interessert i først, og så vente i noen dager eller uker til melkeproduksjonen har nedjustert seg, og fortsette på samme måte. Mange bruker god tid på denne nedtrappingen. Sørg for at barnet får i seg nok mat og drikke, og gi det ekstra mye oppmerksomhet og nærhet i nedtrappingsperioden. Hvis du må slutte ammingen raskere, kan prosessen gå fortere. Be gjerne om veiledning på helsestasjonen eller hos Ammehjelpen.
Noen mødre ønsker å avslutte ammingen før de egentlig hadde planlagt på grunn av ammeproblemer. De opplever å ha «prøvd alt» uten å lykkes med ammingen. Mange opplever en sorg over at det ikke ble som de ønsket. Helsepersonell skal gi deg støtte og god informasjon om avslutning av amming. De skal også gi veiledning om mating av barnet.
Hva bidrar ammingen med til deg som mor?
Ammehormonene virker avslappende. Dette kan blant annet motvirke stress og gjøre at du lettere sovner igjen etter amming på natten. Ammehormoner gjør også at kroppen din venter lenger med å sette i gang eggløsning. Ønsker du å unngå ny graviditet, anbefales likevel prevensjon. Dette diskuteres vanligvis på mors seksukerskontroll.
Som mor gir ammingen flere fordeler:– Livmoren trekker seg raskere sammen rett etter fødselen.– Menstruasjonen kommer senere tilbake etter fødselen.– Dersom ammingen fungerer godt, kan den også bidra til å redusere risikoen for fødselsdepresjon.
På lang sikt kan amming trolig bidra til å redusere risikoen for alvorlige sykdommer som:– brystkreft– eggstokkreft– type 2-diabetes– hjerte- og karsykdommer
Hva bør du spise når du ammer?
Du trenger noe mer energi når du ammer. Et alminnelig godt kosthold med grove brød- og kornvarer og grønnsaker og frukt hver dag gir deg de fleste næringsstoffene du trenger når du ammer. Les mer om kostholdsråd til ammende mødre i kapittelet Mors kosthold i ammeperioden, på Helsenorge.no, Babyverden og Mattilsynet.
Høyt inntak av koffein fra kaffe, te, cola eller andre koffeinholdige drikker kan gjøre barnet irritabelt og forstyrre søvnen. Koffeinholdige drikker bør derfor begrenses.
Amming og tobakk
Det beste er om både du og partneren din unngår å røyke og/eller bruke snus. Det er særlig viktig for mor som ammer. Men du bør fortsatt amme selv om du røyker eller bruker snus. Dette fordi morsmelken er så verdifull, og helseeffektene ved amming er så store og viktige.
Hvis du ikke greier å slutte helt, bør du røyke eller snuse så lite som mulig. La det gå lengst mulig tid mellom tobakksbruk og amming. Hvis du røyker eller bruker snus rett etter at du har ammet, vil det være mindre nikotin i morsmelken når babyen får sitt neste måltid, enn om du røyker eller snuser like før du ammer. Dersom du eller din partner røyker eller bruker snus, må dere ikke praktisere samsoving. Les mer om dette i kapittelet Krybbedød.
Nikotin i røyk og snus motvirker hormonet prolaktin, som stimulerer melkeproduksjonen. Du kan derfor oppleve at barnet ønsker mat oftere. Hyppig stimulering av brystet kan være nødvendig for å oppnå tilstrekkelig melkeproduksjon.
Amming og alkohol
Det anbefales at du ikke drikker alkohol i det hele tatt før det har gått minst seks uker etter termin. Dette fordi nyfødte har minimal evne til å bryte ned selv små mengder alkohol. Senere, når barnet er større, bør du vente tre timer etter inntak av ett glass vin før barnet ammes. Melken har samme promille som blodet ditt, og synker parallelt med nivået i ditt blod.
Det er utrygt for barnet å sove i samme seng som deg dersom du har drukket alkohol. Barnet bør sove i egen seng.
Andre råd
Det er et stort marked for ulike hjelpemidler. Alle hjelpemidler skal brukes med forsiktighet, fordi de kan gjøre vondt verre. Har du problemer med ammingen, oppsøk hjelp.
Bruk av ammeinnlegg i ull er ganske utbredt. De holder varmen selv om de blir våte, og mange mødre finner dem behagelige. Ullinnleggene bør vaskes regelmessig på minst 60 grader for å drepe eventuelle bakterier og sopp.
Noen opplever at salver og kremer er lindrende ved sårhet på brystknoppene, men det kan ikke regnes som behandling. Behandling vil være å rette på årsaken til problemene, som oftest dieteknikken.
Hvis du vil smøre brystknoppene, må du forsikre deg om at salven/kremen ikke er skadelig for deg eller barnet.
Brystskjold kan i noen spesielle tilfeller være nyttig dersom barnet ikke klarer å ta brystet til tross for god ammeveiledning. Brystskjold er en silikonhette som legges over brystknopp og areola, disse kommer i ulike former og størrelser. Det er formen og størrelsen på din brystknopp som bestemmer riktig størrelse. Unngå brystskjold de første dagene før melkeproduksjonen er kommet i gang. Det er bedre å håndmelke og gi barnet råmelken på skje/kopp/sprøyte enn å venne barnet til brystskjold. De fleste barn mestrer fint å ta brystet uten brystskjold etter to-tre dager med litt øving. Dersom ammeveiledning ikke fører fram, og barnet fremdeles ikke klarer å die, kan skjold forsøkes.
Amming med brystskjold kan gi mindre melkeoverføring, og i tillegg mindre stimulering av brystet. Det er derfor viktig å få veiledning. Ekstra stimulering av brystene, i tillegg til ammingen, kan være nødvendig den første tiden. Det skal være en plan for oppfølging dersom brystskjold introduseres av helsepersonell.
Du finner mer informasjon og filmer om spedbarnsernæring, amming og ammeutfordringer på
Helsenorge.no
