Amming av tvillinger

Vanskelig å amme to?

– Jeg hadde tre enlinger før jeg fikk tvillinger, og trodde at jeg – med min bakgrunn – kunne veldig mye om amming. Men jeg møtte meg selv i døra, sier fembarnsmoren Hege Marissa K. Ødegård.

Hun jobber ved føde/barsel ved St. Olavs hospital, og er utdannet ammeveileder. Det er ikke få nybakte mødre som har fått hjelp av Ødegård på sykehuset. Men da hun selv fikk tvillinger, merket hun at det var stor forskjell på å få ett og to barn. Det har resultert i et stort engasjement i Tvillingforeningen, både som foreldreveileder og faglig rådgiver.

– Amming er en naturlig ting, og høres i utgangspunktet enkelt ut. Vi kan gi tips på forhånd, men man vet jo aldri hvordan det blir før barna er født. Men jeg sier på alle kurs at amming er vanskelig, i alle fall de første par ukene. Spør om veiledning, for det har du rett på, sier Ødegård.

Hun ønsker på ingen måte å svartmale starten som ammende mor. Men hun tenker det er greit å være litt forberedt på at det kan være vanskelig, så får det heller være en bonus dersom alt fungerer.

– Jeg opplever at det er få som velger bort ammingen. Mange går på med godt mot, men det er også mange som er overrasket over at det kan være såpass krevende, sier Ødegård.

Hun sier at de fleste mødre biologisk sett kan få nok melk til å amme tvillinger. Men det er mange ting som kan spille inn i forhold til hvor mye eller lite de ammer.
– Har man for eksempel veldig premature barn, kan det være vanskelig å komme i gang med, og å få til ammingen. Noen har kanskje også små barn fra før, og kjenner at det blir for mye. En annen ting som forekommer, er at ett barn er sugesvakt – og et annet sugesterkt, forteller Ødegård.

Selv om det kan være utfordringer underveis, sier hun at det er overraskende mange som fullammer til barna er fire til seks måneder gamle.
– Det er også noen som fortsatt ammer tvillinger som er både ett og to år gamle, forteller hun.

Tilbake til innholdsoversikt

Respekt for mødres valg

Uansett om en tvillingmor går inn for å amme eller ikke, sier Ødegård at hun respekterer valget hennes.
– Det er viktig å understreke at du også er en god mor, selv om du av en eller annen grunn ikke ammer. Det er viktig for oss å kunne hjelpe foreldre, uansett hvilke valg de tar. Dersom noen på forhånd tenker at det ikke er aktuelt å amme, så er det også helt greit. Men si ifra, så går det an å lage en plan i forhold til det på sykehuset, sier Ødegård.

– Kanskje kan moren likevel synes det er greit å melke ut den første råmelken, slik at barna får en best mulig start. Så kan hun etterpå få hjelp til å finne ut hvordan hun best mulig kan avslutte ammingen, uten å trigge produksjonen ytterligere.

Ødegård understreker at det selvfølgelig ikke er et must å fullamme. Man kan også delamme.
– Kanskje kan du amme tre ganger om dagen, men ikke på natten, sier hun.

Tilbake til innholdsoversikt

Den viktige råmelken

Nygård anbefaler alltid, uansett om barna fødes veldig prematurt eller mot termin, at mors egen råmelk blir barnas første måltid.
– Det er så viktig, blant annet fordi råmelken inneholder antistoffer og hormoner som er viktige for barnas immunforsvar og tarmens modning, sier Ødegård.

Hun forteller at tvillinggravide anbefales å håndmelke allerede før fødselen.
– Om man får ut 1 milliliter råmelk, er de dråpene gull verdt. Men dersom håndmelkingen kan trigge rier og truende prematur fødsel, må man ikke håndmelke, påpeker Nygård.

For stimulering av brystknoppene kan føre til at hormonet oxytocin skilles ut, og det kan gi muskelsammentrekninger i livmoren.

– Mange tvillinggravide får dato for igangsettelse når de nærmer seg termin, og i slike tilfeller kan det være fint å begynne med håndmelking rundt tre dager før. Dette kan gjøre at barnet får verdifulle dråper råmelk rett etter fødselen. Opp mot fødselen kan det også føre til rier, slik at fødselen kommer fortere i gang, sier Ødegård.

Se video om håndmelking på helsenorge.no

Hun anbefaler å lagre de små porsjonene med morsmelk i små sprøyter, med 1 milliliter i hver. Sprøytene kan legges i fryseren.
– Da kan du levere disse til sykehuset når du reiser inn, og de er enkle å tine. Vi prioriterer alltid å gi babyene denne råmelken før morsmelkerstatning. Melken virker også beroligende og avslappende på barna, sier Ødegård.

Tilbake til innholdsoversikt

Viktig å få i gang melkeproduksjonen tidlig

– Si at du føder prematurt i uke 29. Da er det flott om mor er ivrig og kommer fort i gang med ammingen eller pumpingen, helst innen en time, sier Ødegård.

Dersom du har liten produksjon i starten, er det likevel viktig at du ikke gir opp.
– Det er et tidsvindu den første uken hvor det er viktig å få aktivert såkalte prolaktinreseptorer. Det er disse som avgjør hvor mye melk brystene vil produsere hele resten av ammeforløpet. Så dersom det går noen dager før du får lagt barna til brystet, bør du ikke bare slappe av og sove, selv om du kanskje får råd om det. Det kan føre til problemer med å få tilstrekkelig produksjon senere – samme hvor mye du jobber og står på når barna er litt større, forklarer Ødegård.

Ammeveilederen har møtt mange som ikke har vært klar over hvor viktig den tidlige ammestarten er, og har ventet med ammingen fordi barna ikke har vært særlig dievillige fra start. Dette kan føre til at de slitere senere.
– Så det kan være at noen synes vi maser litt mye om ammingen på barsel. Men det er en grunn til det – vi ønsker at mødre skal få de beste forutsetningene for å lykkes med ammingen, sier Ødegård.

Tilbake til innholdsoversikt

Tar litt tid før melkeproduksjonen øker

Det tar noen dager fra barna er født og til melkeproduksjonen øker. Med to barn født samtidig, skal råmelken deles på to.
– Det viktigste er at babyene får i seg mors råmelk etter fødselen. Kanskje er det behov for noe donormelk eller morsmelkerstatning også fram til produksjonen har økt. Det er ikke et nederlag at man ikke har nok melk i starten. Skal man lykkes med ammingen, fordrer det at man ammer, pumper eller håndmelker ofte nok. Det er viktig at barna ikke går for mye ned i vekt, sier Ødegård.

Nok melk i magen forebygger både gulsott og trøtte, slappe barn.

Hun har møtt flere tvillingmødre som føler seg mislykket fordi barna får noe morsmelkerstatning.
– Det må de ikke gjøre! Det er lav terskel for å gi flerlinger ekstra mat, og det er faglig begrunnet, understreker hun.

Det er et faktum at det er større sjanse for at tvillinger havner på nyfødtintensiven, og da er det større sjanse for at barna ikke kan legges til brystet like ofte, og at det derfor ikke blir nok stimulering.
– Derfor er det viktig at du krever den hjelpen du har rett på for å lykkes med ammingen. Dersom du opplever at du ikke blir hørt på barsel eller nyfødtintensiv, be om å få snakke med en ammeveileder. De fleste avdelinger har en de kan kontakte. Hvis ikke det er mulig, går det an å høre med Ammehjelpen eller helsesykepleier, sier Ødegård.

Tilbake til innholdsoversikt

Les også:

Gravid med tvillinger – slik er det

Dobbeltamming og samkjøring

I prosedyrene ved St. Olavs står det at inneliggende mødre bør anbefales å prøve dobbeltamming, og at alle tvillingmødre bør tilbys veiledning i dobbeltamming, slik at de som ønsker kan prøve dette før de reiser hjem. Dobbeltamming er kort forklart å amme begge barna samtidig. De anbefaler også å samkjøre barna, slik at de stort sett spiser på samme tid.
– Men jeg synes det er viktig å understreke at en anbefaling er nettopp det, en anbefaling. Det er ikke noe du er nødt til å gjøre, sier Ødegård.

Tilbake til innholdsoversikt

Selv om du får tvillinger – får du to individer

For er det én ting Ødegård brenner for, så er det å formidle til vordende tvillingforeldre at selv om de får tvillinger, så er de to ulike barn.
– Man får tidlig høre mye om hvor viktig det er å samkjøre barna, at det er viktig å få dem til å både spise og sove samtidig. Samkjøring er kjempefint – hvis det lar seg gjøre. Noen får det fint til, og sverger til dette helt fra starten av. Men personlig ser jeg at jeg kunne hatt det litt mer avslappende de første par månedene hvis jeg hadde stresset litt mindre med samkjøringen, sier hun.

Hun har møtt mange som forteller at de sliter med å samkjøre babyene, og bruker masse energi for å få det til. Kanskje er ett av barna sugesterkt, mens det andre er sugesvakt. Kanskje vekker de et sovende barn for at begge skal få mat samtidig, men så dier det ene barnet mer effektivt – og trenger sjeldnere mat.

– Man får inntrykk av at samkjøring er et must, for hvis ikke vil man aldri få tid til hverken søvn eller avslapning selv. Men samkjøring kan være vanskelig og krevende å få til, sier hun.

Ødegård sier at barna etter hvert vil gå i retning av mer samkjøring av seg selv.
– Når babyene er rundt tre måneder gamle, begynner de å få litt mer døgnrytme. Og fra de er rundt seks måneder gamle, går det ofte ganske bra å samkjøre barna, sier hun.

Tilbake til innholdsoversikt

Selve ammingen

Ødegård pleier å si til alle at amming ikke skal gjøre vondt.
– Har du vondt, og det er sårt, må du få hjelp til å finne ut hva som skal til for at det skal bli bedre. Det er viktig å be om hjelp tidlig. Venter du for lenge, havner du fort i grøfta. En liten ting som kunne vært fikset tidlig, baller på seg og blir mer omfattende, sier hun.

Tilbake til innholdsoversikt

Ammestillinger

Du har kanskje hørt om tvillingstilling? Det er en ammestilling hvor barna ligger på hver sin side av kroppen din, med magen tett mot deg og med beina bakover til hver sin side. Du har armene fri, slik at du kan støtte barnas rygg eller nakke. Det er viktig at barna legges høyt og er godt støttet av en god ammepute.

Les også:

Å amme i tvillingstilling

– Dette er likevel ikke den første ammestillingen jeg foreslår for tvillingmødre. Jeg anbefaler gjerne tilbakelent amming. For barna er dette en ammestilling som kan hjelpe dem til å få riktig teknikk når de dier. For mor er det en behagelig stilling hvor hun faktisk kan ligge og slappe av – uten å bli anspent i rygg og nakke, sier Ødegård.

I Babyverdens ammehjelperblogg beskriver Ingebjørg Finnesand tilbakelent amming slik:
«Kort forklart legger mor seg bakover, legger babyen på brystkassen, og lar den finne veien til puppen selv. Babyen spiser i mageleie oppå mor.» Dette går altså an å gjøre også når man ammer to barn samtidig.

Les også:

Tilbakelent amming – hva er det?

Videre sier Nygård at det finnes en ammestilling som kalles koalastilling.
– Denne ammestillingen er mer oppreist, og mor har barna på hvert sitt lår – slik at de kan dobbeltamme. Dersom mor for eksempel har sterk utdrivningsrefleks, kan det være at barna trenger å sitte litt mer oppreist for å kunne svelge unna all melken som kommer, sier Ødegård.

Hos Ammehjelpen vises denne stillingen i videoen «Amming med barnet sittende».

– Ellers kan man legge barna på kryss og tvers, og støtte opp med puter der det trengs. Du får kanskje tips om å holde en hånd her eller der, ler Ødegård.

Hun sier at tvillinger har større sannsynlighet for å ha strammere nakkemuskulatur og skjevstillinger i kjeve og nakke fordi de har ligget trangere i magen. Kanskje er én av sidene litt mer krevende for barnet å ligge på enn den andre. Det kan derfor være nyttig å prøve seg litt fram, sier Ødegård.

Tilbake til innholdsoversikt

Les også:

Venter dere tvillinger, eller kanskje trillinger?

Tvillingfødsel

Du trenger hjelp i starten

Å legge begge barna til brystet selv og dobbeltamme er ikke noe du skal forvente å få til alene fra start.
– Får du til det, vil jeg si du har svart belte i amming, sier Ødegård.

Hun sier de fleste vil trenge hjelp, og at det er viktig å involvere partner eller andre helt fra starten.
– Snakk om hva som kan være deres rolle. Her trenger du hjelp, slår hun fast.

Noen blir fortvilet når eventuell partner skal tilbake på jobb, fordi de ikke vet hvordan de skal løse ammesituasjonen på egen hånd.
– I Tvillingforeningen anbefaler vi at en planlegger godt, og at partner tar i alle fall noen av de ekstra flerlingeukene fortløpende etter fødsel, slik at dere er to den første tiden. Dersom det likevel skulle vise seg å gå bedre enn forventet, er det enklere å endre planene og si at partner kommer tilbake på jobb litt før – enn omvendt, sier Ødegård.

Tilbake til innholdsoversikt

Skal barna die fra ett eller begge bryst?

– Når barna er nyfødte, anbefaler vi at en bytter på brystene. På den måten kan man stimulere begge brystene bra. Dersom ett barn er mer sugesterkt, kan det gjerne begynne på et bryst – for å så å legge det andre barnet til på det andre brystet når melken strømmer. Da slipper det sugesvake barnet å bruke for mye krefter på å få i gang melken, sier Ødegård.

Tilbake til innholdsoversikt

Forskjell på den første og siste melken i et bryst?

I forbindelse med amming har man ofte snakket om tynn og fet melk. Det har blitt sagt at den første melken er tynnere, og at den feteste melken kommer mer mot slutten når et bryst tømmes.
– Vi ikke er så opptatt av det lenger. Det er viktigere å die av begge bryst enn å tømme ett bryst. Men dersom mor har overproduksjon, og barnet hele tiden drikker seg mett på den første melken, kan det hende at barnet ikke legger nok på seg – og at det får en skummende, grønn avføring, sier Ødegård.

Ved flerlinger er det viktig at det ikke er alltid er det samme barnet som legges til først, og at det samme alltid er sist.

Tilbake til innholdsoversikt

Hva om bare ett av barna får til å die?

– Noen synes det vanskelig å amme hvis ikke begge barna får til å die. De føler det blir urettferdig, og har ikke lyst til å forskjellsbehandle barna, forteller Ødegård.

Som ammeveileder prøver hun i slike situasjoner å trygge foreldrene på at det kommer til å gå bra om ikke begge blir ammet.
– Det er flott om det barnet som får til å die kan fortsette med det. Kanskje kan det andre få morsmelk på flaske, hvis man orker å pumpe i tillegg. Eller man kan gi morsmelkerstatning, sier Ødegård.

Hun forteller at mange kvinner har en oppfatning om at det er ammingen som knytter mor og barn sammen.
– Tilknytningen skjer ikke bare gjennom amming. Det går an å få kos på andre måter – også utenom måltidene, sier Ødegård.

Tilbake til innholdsoversikt

Mating med flaske

Dersom babyen skal drikke av flaske, sier Ødegård det er viktig at barnet spiser på riktig måte.
– Det beste er langsom flaskemating, slik at barnet spiser på samme måten som om det hadde ligget ved brystet. Det er viktig at barnet må jobbe litt for å få ut melken, og at det ikke kommer for mye ut på en gang, sier hun.

Hun anbefaler også å ikke bare stappe flasken rett i munnen på babyen.
– Ta flaskesmokken borti overleppen på babyen, slik at barnet må gape høyt, forklarer Ødegård.

Det er noen som mater med kopp. Barnet slipper da sugeforvirring, men ulempen kan være at barnet ikke trenger å gjøre noen ting for at melken skal komme. Det er også fort gjort at barnet bare svelger unna, og får i seg mer enn det hadde trengt – på for kort tid. Det kan også føre til at barnet svelger luft og får vondt i magen.

Tilbake til innholdsoversikt

Hvor mye melk trenger barnet?

– Når barnet dier, ser man ikke hvor mye det får i seg til hvert måltid. Så det er vanskelig å si, særlig i starten. Med premature barn er man alltid opptatt av at babyen skal få i seg en viss mengde mat. Det setter seg nærmest i ryggraden, fordi vi alltid er redde for at de ikke skal spise nok. Derfor er overgangen fra flaskemating og kontroll på matmengde til å skulle fullamme være vanskelig. Men det er akkurat likt med babyer som med oss voksne. Noen ganger er vi mer sultne, og tar en banan i tillegg til måltidet. Noen ganger kan babyen spise 20 milliliter, andre ganger 80, sier Ødegård.

Gode tegn på at babyen får i seg nok mat, er at den er avslappet, sover og har gode bæsje- og tissebleier. Men her må man se på totalbildet. Premature og barn med gulsott sover gjerne mer, og da må man kanskje vekke barnet og følge nøye med på vektutviklingen for å se om barnet får nok mat.

Tilbake til innholdsoversikt

Kan man gi smokk?

– Dersom nyfødte vil ha smokk, er de ofte egentlig sultne. Nyfødte har en veldig liten magesekk, og den fylles derfor fort. Det er ikke unormalt at et nyfødt barn dier 10-15 ganger i løpet av et døgn. Nasjonale anbefalinger sier at man bør vente med smokk til ammingen fungerer fint og mor har nok melk, sier Ødegård.

Hun forstår likevel at smokk kan være en fin avlastning for mor, dersom hun for eksempel trenger å ta seg en dusj eller ønsker å sove litt mer.
– Noen barn har et enormt sugebehov. Kanskje gjør smokken at pappa/medmor kan få roet babyene litt ned, slik at mor får en pause, sier hun.

Ifølge 10 trinn til god ammestart, er man fremdeles tilbakeholdne med bruk av smokk dersom amming er målet.

I Verdens Helseorganisasjons «Ti trinn for vellykket amming» heter det at:
«Hvis bruk av smokk erstatter et måltid og reduserer antall ganger barnet stimulerer brystet, kan dette føre til en reduksjon i melkeproduksjonen. Smokkbruk kan gjøre at mødrene ikke gjenkjenner barnets tidlige tegn på sult, slik at måltidet utsettes til barnet blir veldig urolig eller gråter.»

Tilbake til innholdsoversikt

Les også:

Skal babyen bruke smokk?

Viktig å støtte mor

Livet som nybakt mamma og melkeprodusent kan være tøft, og gjerne ekstra slitsomt når det er to små babyer som trenger en hele tiden.

– Mødre generelt gir alt de har, og ofrer seg selv. Noen ganger trenger de at noen sier ifra, og få beskjed om at de må passe så de ikke kjører seg selv helt ned i kjelleren. At noen viser den omtanken, kan bli en vekker om at det er viktig å ta vare på seg selv, sier Ødegård.

Har du en partner, sier Ødegård det kan være greit å lage en plan. Kanskje kan dere ha ansvar for barna annenhver natt, eller ha fire timer om gangen?
– Mange førstegangsforeldre gjør veldig mye sammen. Det er fint å støtte hverandre, men ingen er tjent med at begge sliter seg ut samtidig. Da er det bedre å ha ansvar i hver sine perioder, slik at det andre kan få slappe av og hente seg litt inn igjen, sier hun.

Tilbake til innholdsoversikt

Større sjanse for fødselsdepresjon

Nygård forteller at tvillingforeldre har større sjanse for å få fødselsdepresjon, siden de har en høyere belastning.
– De første månedene er de i overlevelsesmodus. Depresjonen kan derfor dukke opp senere enn hos de som får ett barn. Noen opplever at depresjonen kommer når det har gått 6-8 måneder. Andre begynner ikke å senke skuldrene før barna nærmer seg et år. Jeg er opptatt av å formidle dette når vi har kurs. Jeg har møtt flere tvillingforeldre med barn på 6-8 måneder som rett og slett har gått helt tomme, sier hun.

Hvis en ser at det blir litt mye, kommer derfor en klar oppfordring om å søke hjelp.
– Har du venner eller besteforeldre som kan hjelpe til, ta kontakt. Hvis ikke går det an å snakke med helsestasjonen. Home-Start er også et tilbud som er ganske utbredt, og tvillingforeldre har prioritet, sier Ødegård.

Gjennom Home-Start kan familier få hjelp av frivillige som besøker dem hjemme én gang per uke i to til fire timer, over en periode på cirka seks måneder.

Nygård mener det utgjør en ganske stor forskjell dersom foreldrene har støtte fra omgivelsene sine – familie og venner, eller en partner som er hjemme.
– Det er krevende å skulle ta seg av to babyer døgnet rundt. Samtidig er det å få tvillinger noe helt unikt og fantastisk, sier Ødegård.

Tilbake til innholdsoversikt

Les også:

Hvordan lære babyen å roe seg og klare å sovne selv?

Kilder:
Halse, Johan; Berg, Jens Petter: prolaktin i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 4. mars 2025 fra https://sml.snl.no/prolaktin
Helsenorge.no
Ammehjelpen.no
Babyverden.no