Morsmelk – levende mat og medisin
Morsmelk er «levende» med aktive immunceller, antistoffer, vekstfaktorer og en rekke andre komponenter. Disse beskytter barnet mot sykdom og bidrar til å modne barnets eget immunsystem. Kroppen lager antistoffer mot mikrober. Immunsystemet "husker" tidligere infeksjonsfremkallende bakterier og virus. De antistoffene mor har dannet blir overført via morsmelk til barnet. Slik får barnet beskyttelse, nesten som en daglig vaksine.
Barn som får morsmelk har lavere forekomst av magetarminfeksjoner og luftveisinfeksjoner, som lungebetennelse og ørebetennelse, under hele ammeperioden. Amming ser ut til å beskytte mot senere overvekt og diabetes type 2. Barn som har fått morsmelk scorer litt bedre på kognitive tester. Amming kan se ut til å forebygge krybbedød.
For premature barn er morsmelk av enda større betydning, fordi den kan forebygge alvorlige komplikasjoner.
Ammeteknikk
Det kan være nyttig med litt basiskunnskap om amming, og det er viktig å vite hvor du kan finne pålitelig informasjon. Ammehjelpen, Helsenorge og Babyverden kan være til god hjelp.
Avgjørende for en god start er optimal ammeteknikk, at barnet tar riktig tak på brystet, og at du har en god ammestilling. Optimal betyr effektiv og behagelig for begge parter. Barnet skal få tak i melken, og ut over eventuelle etterrier de første dagene etter fødselen, skal ikke mor kjenne stort ubehag når barnet dier.
Hvordan få barnet til brystet?
Uavhengig av ammestilling er det noen prinsipper som er viktige for å sikre optimal ammeteknikk. For å ha et godt sugetak, må barnet få mye bryst i munnen. Da er det ikke ubehagelig eller smertefullt å amme, og barnet melker brystet effektivt. Dette krever at barnet gaper høyt, som om det skal spise en diger hamburger, før det tar brystet. For noen kan det være nyttig å forme brystet – å klemme det litt sammen, slik at barnet lettere får tak. Obs! Ikke hold for nært det brune området (areola), da fingrene dine kan komme i veien for barnets munn.
Tilbakelent amming
Barnet tar lettere et effektivt og behagelig tak på brystet når det ligger mage mot mage med hele sin tyngde mot mors overkropp mens mor halvsitter, godt tilbakelent i seng, sofa eller lenestol. Både mor og barn kan gjerne være delvis avkledd. I denne stillingen stimuleres og aktiveres nødvendige ammereflekser/nyfødtreflekser. Barnet er mer aktivt i å søke seg til brystet, gape stort og få et godt dietak. Disse refleksene varer i flere uker etter fødselen. Hvis du opplever en vanskelig ammestart, har fått såre brystknopper eller barnet viser motstand mot å komme til brystet, kan du prøve tilbakelent amming. Etter noen dager hvor du har latt barnet finne fram selv, vil du merke at du kan amme i mange ulike stillinger, uten å kle av deg, og uten å ligge tilbakelent.
Andre ammestillinger
Ta deg tid til å ordne deg slik at du ligger eller sitter godt. Det er viktig at du kan sitte eller ligge avslappet og faktisk hvile mens du ammer. Legg barnet tett inntil kroppen din, mage mot mage. La barnets nese ligge i høyde med brystknoppen. Når du stryker brystknoppen mot barnets overleppe og/eller nese, stimuleres barnet til å gape høyt. Det er svært viktig for at barnet skal få et stort og godt tak over brystknopp og areola.
Nødhjelp ved brystspreng
Mange mødre reiser hjem fra barselavdelingen før den rikelige melkeproduksjonen har kommet i gang. Når melkeproduksjonen kommer i gang for fullt, kan brystene bli så faste at det blir vanskelig for barnet å få tak. Noen forsøker å håndmelke eller pumpe ut litt melk før amming for å få brystet mykere, men det er ikke alltid nødvendig.
«Cottermans grep», også beskrevet som «tulipangrepet», kan være til god hjelp. Med rene fingertupper rundt brystknoppene, kan du lage et trykk innover i et par minutter like før amming. Da blir området barnet skal ta tak i mykere. Dette trykket kan også stimulere frem utdrivningsrefleksen. Dersom du skal pumpe ut melk og brystet er hardt, kan samme grep gjøre det enklere å få tak med pumpen.
Utdrivningsrefleksen
Når barnet tar brystet, stimuleres brystknoppen og vevet rundt areola. Nerveimpulser går opp til hjernen, og hormonet oksytocin frigjøres i hypofysen. Det fører til at musklene rundt melkekjertlene trekker seg sammen, slik at melken kan strømme ut av brystet. Refleksen stimuleres best ved at barnet dier, nest best ved håndstimulering, dernest ved pumping. Nesespray med syntetisk oksytocin kan være nyttig hvis du må bruke pumpe og har problemer med å få ut melken. Ellers er det sjelden nødvendig.
Ammingen den første tiden
Det første døgnet får barnet råmelk. Råmelken er lett fordøyelig, og kommer i små porsjoner tilsvarende omtrent en teskje til hvert måltid, godt tilpasset magemålet til det nyfødte barnet. De fleste friske, fullbårne barn som ikke er påvirket av medikamenter begynner å die i løpet av den første timen etter fødselen. Et friskt barn som er født til termin, vil ta brystet minst 8–12 ganger i døgnet den første tiden. Noen ganger for å die en lang stund, andre ganger for en kort periode. Tilby brystet hver gang barnet viser tidlige tegn til sult: strekker på armer og bein, åpner øynene, beveger tungen, leter med hodet, sutter på hendene, lager korte og/eller høyfrekvente «lokkelyder». Ikke vent med å amme helt til barnet gråter hvis du ser disse tidlige tegnene. Gråt er ett av de seneste tegnene på sult.
Etter fire-fem dager spiser barnet omkring 700 ml i døgnet.
Barn som dier ofte i starten, sikrer matforsyningen i mange måneder framover. Hyppig amming i starten bidrar til god melkeproduksjon også flere måneder senere. Nyfødte barn har ingen begrep om tid, og det enkleste er å glemme klokken selv, og følge barnet. Ved å dele rom med barnet legges forholdene best mulig til rette for ammingen. Å dele soverom anses også som det tryggeste sovemiljøet for barnet.
Hvis barnet ikke dier, er det viktig å komme raskt i gang med håndmelking eller pumping. Et fullbårent, friskt barn som ikke tar brystet, kan få råmelken du har håndmelket eller pumpet ut. Melken kan gis med teskje eller ved at barnet slikker det i seg direkte fra brystet. Å presse barnet til brystet kan utløse brystvegring. Hud-mot-hud-kontakt med barnet er veldig fint mens du øver på håndmelking. Dette er bra både for melkeproduksjon og for å få gi barnet tilgang til brystet. Hvis barnet fortsatt nøler når melkemengden har økt, kan det hende du har nytte av en brystpumpe. Gi håndmelket/utpumpet melk med kopp eller skje. Unngå smokk og flaske før barnet tar brystet godt.
Det er ikke uvanlig at nyfødte barn gulper. At barnet raper etter måltidet kan hjelpe, men er ikke alltid nødvendig. Luftsmerter og magesmerter er som regel forbigående, og skyldes vanligvis at barnet skal venne seg til å spise og fordøye morsmelk.
Tegn på at ammingen går bra den første uken etter fødselen:
– Barnet våkner av seg selv og dier minst 8-12 ganger i løpet av 24 timer.– Barnet dier effektivt mellom 5 og 40 minutter til hvert måltid.– Barnet er vanligvis rolig og avslappet mens det spiser, og som oftest fornøyd etter å ha spist.– Barnet har både våte bleier og bæsjebleier – én eller flere per dag.– Ammingen oppleves som behagelig.– Når barnet er tre-fire dager gammelt og eldre, bør du kunne høre at barnet svelger hyppig under måltidet.
Grunner til å kontakte helsestasjonen:
– Hvis barnet virker slapt og spiser sjeldnere enn 8 ganger i løpet av 24 timer.– Barnet ditt har få våte bleier og/eller bæsjebleier.– Du tror barnet får for lite mat. Ved mistanke bør du kontakte helsestasjonen og kontrollere om barnets vekt er tilfredsstillende. Du kan gjerne amme oftere enn du har pleid til du får kontrollert vekten. Du kan også diskutere eventuelt behov for å gi tillegg med helsesykepleier eller jordmor.
Hvis barnet har et vekttap på 10 prosent av fødselsvekten eller mer, skal du og barnet følges tett opp av helsepersonell og få grundig ammeveildning. Dersom barnet ikke har tatt igjen fødselsvekten etter 21 dager, skal det henvises til spesialisthelsetjenesten.
Spedbarnets avføring
De første dagene er barnets avføring svart/mørkegrønn og seig, kalt bek. Etter 5–6 dager vil barnet ha to eller flere sennepsgule kornete avføringer og minst 5–6 tunge/våte bleier per døgn. Etter den første måneden kan barnet ha avføring sjeldnere.
Hvor ofte skal du amme?
Etter de første dagene og ukene vil mange barn gå over til sjeldnere måltider, mens noen fortsetter å die hyppig. Det finnes ikke noe rett og galt her – barn er individer med ulike behov. Ingen barn dier helt likt til hver amming – de er akkurat som oss når vi spiser.
Hvor lenge skal du amme?
La barnet styre hyppigheten og varigheten av ammingen. Det finnes ingen «normal» lengde på et brystmåltid. Klokken kan ikke si om barnet er mett. Så lenge barnet har et godt og behagelig tak, ammer man til barnet slipper. Gjør det vondt, bør du avbryte med én gang og legge barnet til på nytt slik at det ikke gjør vondt.
Ett eller begge bryst?
Også her er barnet eksperten. Hvis barnet er fornøyd etter ett bryst, tilbyr du det andre brystet neste gang barnet vil ha mat. Hvis barnet drikker ivrig en stund, for så å kikke seg rundt etter mer, kan du bytte bryst. Tvillingmødre som ammer gir gjerne barna mat fra ett bryst til hver, og det er som regel nok. Melkeproduksjonen regulerer seg raskest til barnets behov hvis du lar barnets signaler styre. Barnets behov varierer både med barnets vekst og med tidspunktet på døgnet. Dette gjelder hele ammeperioden.
Fettinnholdet i melken øker jo lenger barnet dier på brystet. La barnet bli ferdig med ett bryst før du eventuelt bytter side. Hvis du bytter side uten at barnet har bedt om det, kan det forstyrre barnets mulighet til å forsyne seg med passelig mengde av næringsstoffene i melken. Tegn på dette kan være at barnet gulper mye, blir fort urolig igjen etter amming, har hyppig og nesten vannaktig gul eller gulgrønn avføring og vokser bra, men ser slankt ut. Dessuten vil noen mødre stadig ha melkespreng.
Barnet må gjerne ligge ved brystet så lenge det vil, men bruker det over 40 minutter, kan det være fordi det ikke har effektivt nok sugetak. Da kan du trenge hjelp til å vurdere teknikken.
Hvor fort fylles brystet opp igjen?
Mødre har ulik lagringskapasitet i brystene – det har ikke nødvendigvis med størrelse på brystene å gjøre.
Melkekjertlene jobber raskest den første timen etter at brystet er tømt, og saktere når melkemengden og trykket i brystet øker. Etter et par timer er det nesten like mye melk i brystene som etter 3–4 timer. Derfor er det så effektivt å amme (eventuelt pumpe) hyppig for å øke melkeproduksjonen. Ved å for eksempel ta ut melk 12 ganger i døgnet i stedet for 8, vil døgnproduksjonen kunne øke etter få dager.
De første ukene vil brystene være harde når de er fulle. Etter den tid er det ikke uvanlig at brystene er ganske myke, også når det er en stund siden barnet diet.
Oppbevaring og bruk av pumpet morsmelk
Fersk utpumpet morsmelk skal kjøles umiddelbart ned under rennende kaldt vann før den settes i kjøleskapet. Morsmelken kan lagres i inntil 4 døgn innerst i kjøleskapet ved maksimum 4 grader. Bruk rene beholdere. Morsmelk som skal fryses ned, må først avkjøles i kjøleskap. Frys morsmelk ved – 18 grader, helst i porsjonspakninger. Det er også mulig å fryse mindre mengder oppå annen frossen morsmelk for å oppnå en porsjon. Dypfryst morsmelk holder seg i inntil seks måneder i dypfryser. Husk å merke pakningen med dato.Opptining av morsmelk bør skje i kjøleskap. Før servering varmes morsmelken forsiktig opp i vannbad ved maksimum 40 grader. Hvis temperaturen blir høyere, ødelegges viktige immunstoffer. Melken skal være håndvarm når du gir den til barnet, det vil si 37 grader. Drypp en dråpe på håndbaken for å kjenne etter. Temperaturen er riktig når den verken føles varm eller kald.
Opptint morsmelk holder seg i inntil ett døgn i kjøleskap, og må ikke fryses på nytt. Oppvarmet morsmelk som ikke brukes, må kastes.
Såre brystknopper
Smertefulle og såre brystknopper oppstår vanligvis på grunn av feil sugetak. Ved feil sugetak kommer brystknoppen i klem mellom tungen og den harde ganen i stedet for å ligge åpent og fritt bakerst i overgangen til den myke ganen. Dette er smertefullt, og kan føre til at huden skades og at det blir sår. Selv om huden har blitt skadet, vil det som regel ikke gjøre vondt å amme dersom barnet får et bedre tak.
Hvis smerter og sår vedvarer på tross av tilsynelatende godt sugetak og god ammestilling, kan det være flere årsaker. Én av disse kan være stramt tungebånd. Noen ganger er det nødvendig å klippe tungebåndet før barnet kan die riktig og godt. Ta kontakt med helsestasjonen eller ammepoliklinikken på sykehuset hvis du tror barnet ditt har stramt tungebånd.
Vedvarende smerter og sår på brystknoppen kan også skyldes infeksjon av bakterier eller sopp (trøske) som skal behandles.
Ammende mødre bør ikke sove med bh på av flere årsaker – blant annet at det kan bli for stramt og tett rundt brystene.
Tilstoppede melkeganger
Tilstoppede/tette melkeganger kan merkes som ømme, harde klumper i brystet, eller ved at større deler av brystet blir hardt. Det kan skyldes inflammasjon og ødem (betennelsesreaksjon og hevelse) i vevet. Noen opplever også å få lett feber (ofte blir det forvekslet med brystbetennelse).
Tilstoppede melkeganger kan være et tegn på at barnet ikke dier effektivt. Det beste rådet er å fortsette å amme, forsøk å tilby det vonde brystet først. Det er viktig at du forsikrer deg om at barnet tar brystet riktig. Du kan også forsøke å variere ammestillinger.
Hevelse og smerte kan reduseres ved kjølige omslag (10-20 minutter) mellom amminger. Du kan også forsøke betennelsesdempende (Ibuprofen), om du tåler dette, og eventuelt paracetamol. Noen opplever lettere utdrivning ved varme på brystet umiddelbart før barnet legges til. Det kan ta flere dager før symptomene er borte, men de skal gradvis reduseres. Prøv å finne ut årsak til at tilstopping oppsto slik at dette kan unngås i fremtiden.
Du kan også få tilstoppede melkeganger hvis noe trykker på melkegangene over tid og irriterer. Unngå derfor stramt tøy over brystene og bh med bøyler.
Brystbetennelse
Hvis melk hoper seg opp i brystene lenger enn vanlig, øker risikoen for brystbetennelse. Trykket fra melken gjør at vevet reagerer med en betennelse. Brystet blir hovent, vondt og smertefullt.
Dårlig utmelking, for sjelden amming eller for stor produksjon, øker risikoen for brystbetennelse.
Massasje av et melkefylt bryst kan gi hevelser og gjøre det vanskeligere å få ut melk og brystbetennelsen kan bli verre.
Hos noen kan bakterier forverre brystbetennelsen. Da utvikler betennelsen seg til en infeksjon (bakteriell mastitt).
To til fire dager etter fødsel starter melkeproduksjonen for alvor. Da får mange brystspreng. Dette går normalt over av seg selv ved hyppig amming, og må ikke forveksles med brystbetennelse.
Brystbetennelse kan komme raskt, er ofte smertefullt og vanligvis på ett bryst. Du kan kjenne kul(er) i brystet, over små eller store områder. Området er ofte rødt, varmt, hardt, hovent, vondt og kanskje vanskelig å få tømt. Du kan også få feber og føle deg syk, selv om du ikke har en bakteriell brystbetennelse.
Skillet mellom ikke-bakteriell og bakteriell brystbetennelse er vanskelig. Man starter oftest med behandling uten antibiotika.
Fortsett å amme, og forsøk å tilby barnet det vonde brystet først. Det er ikke et mål at brystet tømmes helt. Barnets behov for morsmelk bør styre hvor ofte og hvor mye barnet ammer. Eventuelt kan du håndmelke eller pumpe.
For å dempe hevelsen i brystet kan kjølige omslag (10-20 min) mellom amminger forsøkes. Du kan ta betennelsesdempende ibuprofen, om du tåler dette. Massasje bør unngås, fordi dette kan skade vevet.
Du trenger ro, hvile og god smertebehandling, som paracetamol og ibuprofen i kombinasjon, om du tåler dette.
Hvis du blir bedre etter 12-24 timer, er det trolig ikke en bakteriell betennelse. Får du høyere feber og sterkere sykdomsfølelse, kan du ha en bakteriell betennelse.
Legen din kan vurdere om du trenger antibiotika.
Amming når mor er syk
Immunstoffene i brystmelken bidrar til å beskytte barnet mot infeksjoner som forekommer i nærmiljøet. Derfor er det ekstra gunstig å fortsette ammingen når mor har forkjølelse, influensa, omgangssyke eller lignende.
Når mor er syk, bør hun avlastes fra andre gjøremål enn det å pleie seg selv og gi barnet melk. Hun må kanskje også amme oftere enn ellers. Heldigvis går det fint an å amme liggende, men barnet bør ikke sove i seng med mor når hun har feber.
Det er svært sjelden at medikamenter mor tar er et problem for brystbarnet. Tryggmammamedisin.no er en offentlig tjeneste som gir informasjon om bruk av medisiner under graviditet og amming. I sjeldne tilfeller der medikamentbehandling ikke er forenlig med amming, kan mor opprettholde melkeproduksjonen ved å pumpe ut melk og kaste den til hun kan amme igjen.
Er mor innlagt på sykehus, kan hun ha brystbarnet hos seg hvis det er praktisk mulig. Ved alvorlig sykdom kan det være problematisk å opprettholde ammingen. For noen vil delamming være et bra alternativ, for andre er det beste å avslutte ammingen helt.
I Norge frarådes mødre som er HIV-positive å amme.
Hvor lenge skal du fortsette å amme?
Både norske helsemyndigheter og WHO anbefaler fullamming de første seks månedene. I Norge anbefales det at den totale ammeperioden varer i minst ett år, og gjerne lenger. WHO/UNICEF anbefaler minst to år.
Hvis du slutter å amme før barnet har fylt ett år, skal barnet ha morsmelkerstatning i stedet for morsmelk. Etter at barnet har fylt ett år kan barnet få kumelk. Barnet kan drikke melken av kopp eller flaske.
Ammefri
Ifølge Arbeidsmiljøloven har en mor som ammer rett til fri fra jobb den tiden hun trenger for å amme barnet sitt. Inntil én time av den tiden hun trenger gis med full lønn, så lenge barnet er under 1 år, og så lenge mors arbeidsdag (inkludert ulønnede pauser, for eksempel lunsj) er 7 timer eller mer. Noen har rett til ytterligere betalt ammefri gjennom sin tariffavtale.
Å avslutte ammingen
De fleste barn i Norge opplever en gradvis avvenning fra brystet i løpet av det første leveåret. Vanlig fremgangsmåte er å droppe den ammestunden barnet er minst interessert i først, og så vente i noen dager eller uker til melkeproduksjonen har nedjustert seg, og fortsette på samme måte. Mange bruker god tid på denne nedtrappingen. Sørg for at barnet får i seg nok mat og drikke, og gi det ekstra mye oppmerksomhet og nærhet i nedtrappingsperioden. Hvis du må slutte ammingen raskere, kan prosessen gå fortere. Be gjerne om veiledning på helsestasjonen eller hos Ammehjelpen. Noen mødre ønsker å avslutte ammingen før de egentlig hadde planlagt på grunn av ammeproblemer. De opplever å ha «prøvd alt» uten å lykkes med ammingen. Da skal helsepersonell gi deg god informasjon om hvordan du skal mate barnet på riktig måte. Du er en like god mor selv om du ikke ammer!
Livet som melkeprodusent
Det er en omveltning å få barn – amming eller ikke. Ammehormonene motvirker stress, og gjør at du lettere sovner igjen hvis du ammer om natten. De gjør også at kroppen din venter lenger med å sette i gang eggløsning. Denne effekten er så sterk de første månedene etter fødselen, at sjansene for en ny graviditet er like liten som om du brukte spiral – forutsatt at barnet er yngre enn seks måneder, at du fullammer (barnet kun får brystmelk), at du ammer én eller flere ganger på natten (mye tyder på at det aldri må gå mer enn seks timer mellom hver amming) og at du ikke har fått menstruasjonen tilbake (enhver blødning fra skjeden mer enn 14 dager etter at renselsen tar slutt, regnes som menstruasjon). Straks én av disse forutsetningene forandres, er ammingen mer usikker som prevensjon. Ønsker du å unngå ny graviditet raskt, anbefales annen prevensjon. Dette diskuteres vanligvis på mors seksukerskontroll.
For deg som mor bidrar ammingen til at:– livmoren trekker seg fortere sammen rett etter fødselen– menstruasjonen kommer senere tilbake etter fødselen
Fungerer ammingen godt, kan den også bidra til å forebygge fødselsdepresjon.
På lang sikt vil ammingen trolig også bidra til å redusere risikoen for at du utvikler alvorlige sykdommer som:– brystkreft– eggstokkreft– diabetes type 2– hjerte- og karsykdommer
Hva bør du spise når du ammer?
Du trenger noe mer energi når du ammer. Et alminnelig godt kosthold med grove brød- og kornvarer og grønnsaker og frukt hver dag gir deg de fleste næringsstoffene du trenger når du ammer. Les mer om kostholdsråd til ammende mødre i kapittelet Mors kosthold i ammeperioden, på Babyverden og Matportalen.
Høyt inntak av koffein fra kaffe, te, cola eller andre koffeinholdige drikker kan gjøre barnet irritabelt og forstyrre søvnen. Koffeinholdige drikker bør derfor begrenses.
Amming og tobakk
Det beste er om både du og partneren din unngår å røyke og/eller bruke snus. Det er særlig viktig for mor som ammer. Men du bør fortsatt amme selv om du røyker eller bruker snus. Dette fordi morsmelken er så verdifull, og helseeffektene ved amming er så store og viktige.
Hvis du ikke greier å slutte helt, bør du røyke eller snuse så lite som mulig. La det gå lengst mulig tid mellom tobakksbruk og amming. Hvis du røyker eller bruker snus rett etter at du har ammet, vil det være mindre nikotin i morsmelken når babyen får sitt neste måltid, enn om du røyker eller snuser like før du ammer.
Nikotin i røyk og snus motvirker hormonet prolaktin, som stimulerer melkeproduksjonen. Du kan derfor oppleve at barnet ønsker mat oftere om du røyker eller snuser. Hyppigere stimulering av brystet kan være helt nødvendig for å oppnå tilstrekkelig melkeproduksjon.
Amming og alkohol
Det anbefales at du ikke drikker alkohol i det hele tatt før det har gått minst seks uker etter termin. Etter inntak av ett glass vin, bør du vente tre timer til barnet ammes. Melken har samme promille som blodet ditt, og synker parallelt med nivået i ditt blod.
Hvis du pleier å samsove med brystbarnet ditt, bør barnet sove i egen seng når du har drukket alkohol. Alkohol gir deg unormalt tung søvn, og det gjør det utrygt for barnet å sove i samme seng som deg.
Andre råd
Bruk av ammeinnlegg i ull (med eller uten ullfett) er ganske utbredt. De holder varmen selv om de blir våte, og mange mødre finner dem behagelige. Ullinnleggene må vaskes regelmessig på minst 60 grader for å drepe bakterier og sopp som kan forårsake infeksjon.
Det finnes et stort utvalg av salver og kremer mot sårhet på brystknoppene. Disse vil kunne virke lindrende, men kan ikke regnes som behandling. Behandling vil være å rette på årsaken til problemene, altså dieteknikken.
Hvis du vil smøre brystknoppene, må du forsikre deg om at salven/kremen ikke er skadelig for barnet.
For enkelte kan brystskjold være en løsning når ikke vanlig ammeveiledning fører til et godt sugetak. Brystskjold er myke silikonhetter som for noen gjør at barnet får tak i brystknoppen, og de beskytter huden på brystknoppen under ammingen. Fasongen gjør at de sitter helt inntil brystknoppen. Det kan gjøre mindre vondt med skjold, men barnet får ofte ikke riktig dietak. Ammingen kan derfor ta lengre tid og utmelkningen kan bli mindre effektiv. Mange må pumpe seg én eller to ganger per dag i tillegg til ammingen for å opprettholde melkeproduksjonen. Oppfølging fra ammekyndige hjelpere inntil skjoldet ikke trengs mer, er viktig. I verste fall kan bruk av brystskjold føre til tidlig ammeslutt.
