BabyAmmingForskere slår alarm om jodmangel

Forskere slår alarm om jodmangel

Gravide og ammende må få i seg nok jod for å sikre barnet viktig næring. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Pernille Filippa Pettersen 4966 Sist oppdatert 18.04.18
Ny forskning viser at opp mot 50 prosent av nyfødte barn i Europa kan ha mangel på det viktige grunnstoffet jod. Det kan føre til lav IQ, dårlig språkutvikling, atferdsproblemer og redusert finmotorikk.

I dag signerer 27 eksperter fra ulike europeiske land ett felles opprop der de ber helsemyndighetene ta grep for å sikre at mødre og barn får i seg nok jod.

Jod er ett mineral som er nødvendig for at stoffskiftet og forbrenningen skal fungere på riktig måte. Jod er også helt nødvendig for at barnet i magen og den nyfødte skal vokse normalt, og for at hjernen til barnet skal utvikle seg som den skal.

Jod

  • Jod er nødvendig for produksjonen av hormonene tyroksin (tetrajodtyronin, T4) og trijodtyronin (T3) i skjoldbruskkjertelen (thyreoidea).
  • Jod finnes blant annet i saltvann i form av jodsalter. De viktigste jodkildene i norsk kosthold er saltvannsfisk, melk og koksalt tilsatt jod.
  • For lite jod i kosten kan føre til struma og eventuelt hypotyreose.
  • Jodmangel er særlig alvorlig for gravide og ammende siden fosteret og barnet også vil få i seg for lite jod. Utviklingen av hjernen og nervesystemet vil da kunne bli hemmet.
  • Anbefalt inntak er 50–150 mikrogram per dag avhengig av alder, mens gravide og ammende anbefales henholdsvis 175 og 200 mikrogram jod per dag.
  • Både for lite og for mye jod kan være negativt for helsen. Et jodinntak over 600 mikrogram per dag anbefales ikke.

Viktig for barnets utvikling
For at barnet skal få nok jod, er det helt nødvendig at gravide eller ammende kvinner får nok. Lav IQ, dårlig språkutvikling, atferdsproblemer og redusert finmotorikk kan være noen av de alvorlige følgene av jodmangel hos nyfødte barn.

– Vi som forsker på jod i Europa ser nå en svært alvorlig trend. Vi frykter at halvparten av nyfødte i Europa ikke vil utvikle seg like godt som de ellers ville gjort, på grunn av jodmangelen, sier seniorforsker Lisbeth Dahl i en pressemelding fra Havforskningsinstituttet.

Hun er Norges nasjonale kontakt ved Iodine Global Network. De beskriver seg selv som en ikke-kommersiell, ikke-statlig organisasjon som vil utrydde jodmangel i verden.

Podcast: Jod – hvorfor er det så viktig?
Gjest: Sigrid Henjum, klinisk ernæringsfysiolog og førsteamanuensis


Mer fisk og melk
I det norske kostholdet er det særlig hvit fisk, melk og meieriprodukter som gir oss jod. De færreste spiser nok at disse matvarene. Følgene er at mange får i seg for lite jod.

– Vi kan si at alle må spise mer fisk og drikke mer melk, men man skal spise betydelige mengder for at dette skal være de eneste kildene til jod. I tillegg vet vi at ikke alle spiser fisk, og ikke alle drikker melk. Derfor er den beste løsningen saltjodering, for salt er veldig universelt, forteller Dahl videre i pressemeldingen.

Jod i salt
Det norske ernæringsrådet ga i 2016 ut en rapport der de foreslo nettopp å tilsette mer jod i bordsalt, og jodifisere deler av saltet som blir brukt i matproduksjon. Vitenskapskomiteen har derfor nylig satt i gang et arbeid med å vurdere dette, melder Havforskningsinstituttet.

Man får kjøpt salt med jod på butikken i dag, da av typen Jozo rød. Det er svært små mengder jod det er snakk om, og derfor ikke nok til å dekke hele behovet.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: