Stramt tungebånd – bør det klippes?

Ammeveiledning første tiltak
Klipping av tungebåndet kan være en løsning om ammingen ikke fungerer, men det er ikke første tiltak.
­– Før tungebåndet klippes, prøver en å gi ammeveiledning. Men dersom barnet ikke klarer å suge og svelge, og for eksempel ikke går opp i vekt, kan stramt tungebånd være en av mange grunner til problemene, sier Solberg.

Henvisningene kommer ifølge Solberg først og fremst fra helsesykepleiere, men også noen fastleger.
– Vi ønsker at flest mulig mødre og barn skal få den hjelpen de trenger, og derfor er det viktig at helsepersonell får god opplæring – slik at mor og barn kan fanges opp. Hjelpen er viktig for at mor skal få minst mulig stress, og at barnet får i seg de viktige antistoffene og næringsstoffene som er i morsmelken og gå opp i vekt slik som forventet, sier Solberg.

Tungens bevegelighet viktigst
Noen barn får påvist stramt tungebånd allerede i forbindelse med nyfødtundersøkelsen på sykehuset. Dersom en her ser at tungen hindres betydelig i sin bevegelighet, er det viktig å kartlegge sugekraft og om barnet klarer å koble seg på brystet.
– I enkelte tilfeller er tungebåndet så stramt at tungens bevegelighet er så innskrenket at det ikke ansees mulig å få til vanlige suge- og svelgebevegelser. Det kan dermed være indikasjon for at tungebåndet kan bli klippet allerede før mor og barn reiser hjem fra sykehuset, forteller Solberg.

Barn med suge- og svelgeproblemer får ofte videre oppfølging ved lokal helsestasjon eller barselpoliklinikk. Mødrene kan der få videre ammeveiledning og barnet kan testes på etablering av sugetak samt suge- og svelgemotorikk. Alle involverte tilstreber at barnet skal lykkes med å die.

Lytt til podcast om stramt tungebånd (laget januar 2020):

Kortere liggetid på sykehusene
Med kortere liggetid på sykehuset, blir mor og barn ofte sendt hjem før melkeproduksjonen har kommet skikkelig i gang og ammingen er etablert. Dette gjør at noen drar hjem med en uoppdaget tungebåndsproblematikk.
– Derfor er helsesykepleiere veldig essensielle. Det er stort sett de som møter mor og barn som strever og som henviser videre, sier Solberg.

En del sykehus har også etablert en barselpoliklinikk der mor og barn med forskjellige problemstillinger kan komme og få hjelp og veiledning.

– Bør være offentlig tilbud til alle
Overlegen er opptatt av at kvinner skal møtes med forståelse og bli tatt på alvor om de opplever problemer med ammingen. Og hun vet at det har vært litt ulik praksis for henvisning i forskjellige områder i landet.
– Det kan være forskjellige grunner til at det ikke er likt over alt. Det kan handle både om kapasitet på barnepoliklinikkene, men også at noen avdelinger har mer erfaring enn andre, sier Solberg.

Flere foreldre har søkt hjelp i det private helsevesenet.
– Jeg synes absolutt at alle skal kunne bli behandlet i det offentlige helsevesenet, ellers blir det fort et skille mellom de som har råd til å få hjelp privat og de som ikke har disse pengene, eller hvor lange reiseavstander gjør det vanskeligere. Vi ønsker å hjelpe flest mulig, sier Solberg.

Langt fra alle trenger klipping
Likevel er hun opptatt av at det ikke er alle som trenger klipping av tungebåndet.
– Vi får også mange unødvendige henvisninger. Barn som går glimrende opp i vekt, suger bra og vokser som de skal, trenger ikke henvisning til tungebåndspoliklinikk. Vi opplever at noen foreldre på egen hånd vurderer at babyen har stramt tungebånd, og at de vil få det undersøkt. Men vi ønsker ikke en overdiagnostisering. Ammeveiledning er første trinn, deretter kan vi vurdere om det kan være hjelp i å klippe. Men vi ser alltid først etter andre årsaker til at barnet kan slite med suging og svelging, påpeker hun.

Les også:

Når ammingen ikke fungerer

Raskt inngrep
Dersom konklusjonen blir at barnet trenger klipping av tungebåndet, er inngrepet fort gjort. Veilederen sier at smertelindring og trøstende tiltak bør være obligatorisk. Det kan vurderes om det er nok med morsmelk, eventuelt sukkervann og hud-mot-hud-kontakt. Men en kan også bruke et lokalbedøvende middel som smøres rett på tungebåndet.

– Inngrepet tar egentlig bare noen få sekunder. Like etter at tungebåndet er klippet, legges barnet til mors bryst for å kunne suge og få trøst. Noen mødre merker momentan forbedring, og kjenner at barnet plutselig får til å suge med én gang, sier Solberg.

Barna er gjerne fra to uker og opp til fire måneder gamle når de kommer til tungebåndspoliklinikken.
– Desto yngre barnet er, jo mindre plages det av inngrepet etterpå. Et barn på fire måneder trenger kanskje noe mer tid til å roe seg enn en baby på et par uker, sier Solberg.

Solberg forklarer at det kan bli en minimal blødning etter inngrepet som stopper raskt.
– Vi informerer foreldrene om å ta rask kontakt dersom barnet skulle begynne å blø fra munnen i etterkant. Men det skjer veldig sjelden. Kun én gang har jeg opplevd det, og det gikk likevel veldig fint med barnet, sier hun.

Etter at barnet har fått klippet tungebåndet, vil en vanligvis se bedring ganske raskt. Men det kan i noen tilfeller ta noen dager.
– Dersom tungebåndet har vært stramt, har babyen kanskje heller ikke fått tilstrekkelig øving i å suge mens den lå i mors mage. Da kan det ta litt tid å trene seg opp, sier Solberg.

Søk hjelp om du har problemer med ammingen
Opplever du problemer med ammingen etter at du har kommet hjem fra sykehuset, er det naturlig å ta dette opp på helsestasjonen.
– Vi håper den nye veilederen og god opplæring kan gjøre at flere blir oppmerksomme på problemstillingen, slik at de kan hjelpe mor og barn videre til barneavdeling. For råd og veiledning kan dere gjerne også kontakte Ammehjelpen, sier Solberg.

For å se hele veilederen, kan du gå inn her.

Kilde:
Rønnaug Solberg, overlege ved Sykehuset i Vestfold
Stramt tungebånd, Veileder for diagnostikk og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn
Utgitt av Nasjonal kompetansetjeneste, Oslo Universitetssykehus

Les også:

Når ammingen ikke går helt som planlagt…

Dette gjør du med såre brystvorter

Er det greit å bruke brystskjold?