Aner ikke hvem som er far til datteren min

Aner ikke hvem han er
Silje har alltid vært veldig privat, og deler ikke mer enn nødvendig verken med venner eller familie. De rundt henne visste at hun hadde hatt ”noe på gang” med noen tidligere, og trodde at graviditeten skyldtes et slikt forhold. Silje har ikke korrigert dem.

– Alle tror det er en far som ikke vil vedkjenne seg barnet. Sannheten er at jeg ikke aner hvem han er, sier Silje.

Hun fikk mange spørsmål, men avfeide dem med at hun ikke ville prate om det. Etter hvert lot menneskene rundt dem det ligge.

– Familien min tror de vet sannheten, og det greit for meg, sier hun.

Å fortelle hele sannheten har aldri vært aktuelt.

– Jeg tror jeg ville bli sett ned på av venner og familie hvis jeg fortalte sannheten. Jeg gjorde en feil – det er ikke meg, det er ikke sånn jeg er. Det er ikke sånn jeg vil at de skal se meg, sier Silje.

Les også: - David har rett til en far!

Skrev ned tankene i en bok
Så snart Silje fant ut at hun var gravid, begynte hun å skrive ned tankene sine i en bok. Tanken er at datteren skal få boken når hun er stor nok til det.

 I deler av svangerskapet var hun dårlig, og lurte på om hun hadde tatt riktig valg. Men hun har ikke angret.

– Nei, jeg har gjort det rette i å beholde henne, sier Silje.

Datteren Mira ble født for 1 ½ år siden, og ligner på mammaen sin.

Når Mira en gang får vite sannheten om hvordan hun ble til, utelukker ikke Silje at datteren vil ønske å finne faren sin.

– Da støtter jeg henne i det, sier hun.

Har ikke prøvd å finne ham
Silje har ikke forsøkt å finne han som er faren til barnet hennes. Hun orker ikke. Likevel tenker hun på ham hver dag – hvem er han?

– Dessuten husker jeg ikke. Jeg har virkelig prøvd å tenke etter for å se om jeg husker mer om ham, men jeg klarer ikke, sier Silje.

Om hun ville kjent ham igjen hvis hun så ham vet hun ikke.

– Men jeg skulle virkelig ønske at jeg visste hvem han er, sier hun.

Men hvis hun en gang fant ut hvem han var, ville hun vært ærlig.

– Jeg ville lagt kortene på bordet og fortalt alt. For Miras del hadde jeg håpet at han ville bli kjent med henne. Jeg unner henne det, sier Silje.

Silje mener det ikke er noen drømmesituasjon å være alenemor. Det var ikke sånn hun hadde sett for seg livet.

– Du blir låst fast. Jeg var vant med å være på farten. Nå må jeg planlegge alt. Dessuten hadde det vært greit å være to om ansvaret, våknettene og alt som følger med det å ha små barn. De som er to aner ikke hvor heldige de er, sier hun.

Silje håper en dag å kunne møte en ny mann, men er ikke klar ennå. Dessuten mener hun at det ikke er så lett å møte noen – når hun bare har barnevakt for å gå på trening eller møter gjennom jobben.

– Men noen dager er vanskeligere enn andre. For eksempel farsdag, eller ved familietilstelninger i barnehagen. Da hadde det vært enklere med en far i bildet, sier Silje.

Les også: Han tok farskapstest bak ryggen min!

Mange fordommer rundt alenemødre
Silje synes det er mye fordommer og uvitenhet rundt det å være alenemor. Det er også grunnen til at hun ikke har fortalt hele sannheten til noen.

– Mange snakker om disse kvinnene som tilfeldig blir gravide med ukjente menn. De dømmer dem og tenker at de er lette på tråden. Men ofte kjenner de ikke menneskene bak. De vet ikke hele historien, sier hun.

Hun forstår at folk tenker det verste, og innrømmer at hun kanskje også hadde gjort det.

– Men jeg er ikke sånn. Vennene mine var ute og festet mens jeg var på jobb eller trening. Folk har i ettertid lurt på hvordan jeg i det hele tatt hadde tid til å bli gravid. Jeg slapp meg løs én kveld. Det betyr ikke at jeg er lett på tråden. Det var en glipp. Det tok bare ett feilskjær. Så fort kan det skje, sier Silje.