Anna ble gravid 14 år gammel, og bare uker etter 15-årsdagen fødte hun datteren Michelle. Anna stråler når hun snakker om den vesle jenta si. Ikke én dag har hun angret på valget om å beholde barnet. Men det var mange som mente at Anna burde ta abort, og det ble en lang og hard kamp for å overbevise de rundt henne om at dette kunne gå fint.
— Jeg følte meg veldig presset til å ta abort. Familien min mente abort var den beste løsningen, og jeg følte meg presset til å gi etter. Men sta som jeg er, sto jeg på mitt. Selv var jeg aldri i tvil om hva jeg ønsket. Men jeg ga nesten etter for presset på et tidspunkt. Det opplevdes en stund som at jeg var veldig alene om valget, og tenkte: «Greit, hvis alle mener jeg bør ta abort, så!». Men da jeg var på tidlig ultralyd i uke åtte, ble jeg helt sikker på min beslutning, forteller Anna Rasmussen.
Les også: Tidlig ultralyd handler om trygghet Mia ble mamma som 14-åring
For da Anna lå på benken og ventet på at noe skulle komme til syne på ultralydskjermen, visste hun ikke at det ville bli en så sterk opplevelse.
— Der inne var det «en hel baby». Et perfekt lite menneske med et bankende hjerte. Aldri i verden om jeg kunne avsluttet det livet.
 |
— Det ble mange, lange uker
Anna følte likevel presset om abort, og satte seg selv delmål. Anna forteller det ble mange lange uker.
— Første målet var å nå uke 12, den ordinære abortgrensen. Da jeg hadde nådd den, føltes det som en liten seier. Så gjaldt det å motstå presset til jeg nådde grensen for seinabort. Da jeg hadde nådd også den, slappet jeg litt mer av.
Les også: Gravid uke for uke
Selv om Annas mamma hadde uttrykt hva hun mente var best å gjøre, følte Anna at hun hadde morens støtte hver eneste dag. Rundt uke 15 kom moren med noe som gjorde et sterkt inntrykk på Anna. En dag etter hun var kommet fra skolen, fikk Anna en pakke.
— Det var en søt pakke med prikkete papir. Inni lå en sparkebukse i bitteliten størrelse. Så fortalte hun at hun gledet seg til å bli mormor. Da hadde hun innsett at denne «kampen» ville jeg vinne, smiler Anna.
Rundt uke 15 fikk hun vite at det var en liten jente hun bærer i magen. Hun begynte å tenke på forskjellige navn, men da hun fant fram til «Michelle», trenger hun ikke lete lenger. På en «baby shower» noen uker før fødselen, der alle de nærmeste er til stede, fortalte Anna hva datteren skulle hete. Bare moren fikk vite det noen dager før.
— Det var faktisk gjennom Babyverden jeg kom fram til det. Da jeg fant det, visste jeg ikke om noen med det navnet. Men snart halvannet år senere ser jeg at det ikke er så uvanlig, smiler hun.
Les også: Voksen mamma: – Det burde være en øvre grense på 50 år for å bli gravid
Anna er åpen om at det slett ikke var noen dans på roser å bli gravid så ung. Hun reagerte ved å lukke seg inne, og slapp bare moren inn i hvordan hun egentlig hadde det.
— Venninner prøvde å være der for meg, og gjorde så godt de kunne. Men det jeg trengte var noen som sa at «alt kommer til å gå bra til slutt». Mamma ga meg den støtten.
Anna hadde et enkelt og ukomplisert svangerskap rent fysisk. Men å føde vaginalt, det turte hun ikke. På grunn av sterk fødselsangst fikk hun innvilget planlagt keisersnitt. Barnefaren og Anna var ikke sammen da hun ble gravid, og det var ikke aktuelt at han skulle være med på fødselen. I dag har han litt kontakt med datteren.
Fødte noen uker etter 15-årsdagen
— Jeg måtte ha kontroll for å føle meg tryggere. Med planlagt keisersnitt fikk jeg forutsigbarhet og noe konkret å forholde meg til. I dag ser jeg litt annerledes på det, og vil nok velge vanlig fødsel om jeg skal føde igjen.
