Karibisk eventyr med baby

Stavangerekteparet Helene og Kristian Ødegaard hadde lenge planlagt å seile jorden rundt, men de hadde ikke bestemt seg for når det skulle skje. Først ville de få mer seiletrening og spare opp penger.

Da Helene var tre måneder på vei med deres første barn, kom paret i kontakt med en norsk familie i Den dominikanske republikk. Familien hadde en seilbåt de ville ha til Norge, og Helene og Kristian kunne få seile den hjem. Plutselig fikk de en kjempemulighet til å oppfylle drømmen sin. Familiene deres var imidlertid ikke overbegeistret over at de skulle reise fra Norge med familiens nye tilskudd.

– Vi møtte på noen fordommer før vi dro, men vi var overbevist om at turen kom til å gå bra. I verste fall var vi kun en flyreise unna, og kunne dra hjem når som helst om vi angret, sier Helene.

Les også:

Dette trenger du til baby på reise

Lille Thea ble syk på ferie

Baby på reise: Setter du dine behov først?

Fortere enn planlagt
– Det hele skjedde fortere enn vi hadde planlagt, men vi brukte de tre første månedene med Klara hjemme i Norge til å bli godt kjent før vi dro på tur. Etter det pakket vi sakene, Kristian tok permisjon fra jobben, vi leide ut huset og tok fly til Den dominikanske republikk, forteller Helene.
Planen var å være i Den dominikanske republikk i fire-fem dager, mens motoren på båten ble reparert. Men det viste seg at mekanikeren hadde stukket av med pengene, uten å ha fikset noe som helst. Dette førte til at de ble værende i tre måneder.

– Vi hadde ikke et romslig feriebudsjett å leve på, men skulle ha et hverdagsliv i Karibien, slik som resten av folkene som bor der, sier hun.

De ble tatt godt imot av innbyggerne. Helene forteller om en kultur hvor mor og barn alltid fikk komme først i køer og var førsteprioritet. Dette opplevde hun som en drøm i motsetning til Norge, som hun mener ikke har noe særlig kø-kultur.

Fra paradis til paradis
Etter tre måneder i Den dominikanske republikk kunne den lille familien endelig sette kursen mot Puerto Rico. De neste seks månedene seilte de mellom eksotiske øyer. På sjøen byttet de voksne på å styre båten, mens Klara enten lekte i cockpit, i skyggen på dekk eller i et basseng. Familien var ofte sammen og koste seg i vinden mens de så på delfinene som svømte foran baugen.

– Det var et superlett liv. Uansett om det var mye eller lite vind, var det alltid bølger på havet. Derfor festet vi Klara sin vippestol med tau i cockpiten. Vi måtte rett og slett finne kreative løsninger for å sikre datteren vår under seilas, sier hun.

Helene forteller at forutsetningen for å mestre en slik tur er man klarer å slappe av. Det nytter ikke å være redd for at noe skal skje. Men den eventyrlystne familien slapp ikke unna helt problemfritt.

– En kveld jeg satt i forpiggen med Klara hørte jeg et høyt dunk. Jeg tenkte det var en hval som dultet borti båten. Kristian ropte på meg, og det viste seg at masten var knekt. Den lå i sjøen og vann samlet seg oppå seilet, så vi måtte kutte den av og ringe mayday. Vi var rimelig paffe etterpå. Heldigvis hadde vi motor som virket, forteller Helene.

Tomt for bleier
Paret fikk også erfare at det ikke alltid var like enkelt å seile rundt til forskjellige øyer hvor alt av varer kom med skip lastet med containere. 

– Vi måtte belage oss på at det kunne være forsinkelser, og at det for eksempel kunne gå tomt for kjøtt og bleier, sier hun. 

Helene forteller at turen ikke hadde vært like gjennomførbar om hun ikke hadde ammet, nettopp fordi de aldri kunne vite om butikken i havnen de kom til hadde morsmelkerstatning, i tillegg til det rent praktiske, som å ha tilgang på kjøleskap, strøm og koking av flasker, som det er minimal tilgang på i en seilbåt. De hadde også med tøybleier hjemmefra, som Klara skulle bruke da de var ute på sjøen. Bleiene ble lagt i et nett bak båten hvor de ble skylt, før de ble vasket for hånd og tørket på rekordtid i solen.

– Da vi var på land brukte vi papirbleier, og det føltes som luksus med bleier som kunne kastes, ler Helene. 

Helene og Kristian lærte seg å lese signalene til Klara, og allerede da hun var seks måneder gammel var de i gang med pottetrening. Alle helsekontroller og vaksiner ble gjort underveis og foreldrene er imponert over helsevesenet og tilbudet på alle øyene. De hadde helse/reiseforsikring, som gjorde at de fikk dekket kostnader som er gratis i Norge.

Klara var bare syk én gang. Det var ikke noe akutt, men hun fikk legesjekk på dagen og resept på salve. De opplevde det som veldig trygt å reise med et lite barn.

Les også:

Ta med babyen til Paris!

Vent med å reise fra barnet ditt

Bør foreldre reise på ferie uten barna?

Fokus på å nyte livet
Helene forteller at det var enkelt å ha med Klara på reisen.

– Klara fungerte som en inngangsdør. Alle vi møtte syntes det var spennende med den hvite babyen med blå øyne, sier hun.

Fokuset var ikke å se og gjøre mest mulig, men å bruke tid til hverandre og sammen med Klara. De ville rett og slett bare nyte livet og svangerskapspermisjonen. Paret fikk blant annet begynt på kitekurs da de i begynnelsen av oppholdet var i Den dominikanske republikk.

– Da jeg hadde vært ute på sjøen og kitet et par timer dro jeg til land og ammet, og så dro jeg ut igjen, sier Helene, og får det hele til å virke ukomplisert.

Oppfordrer andre til å følge drømmene sine
Etter ni måneder var familien hjemme i Norge igjen. Klara var begynt å gå og foreldrene syntes båten var vel liten for en aktiv ettåring. De bestemte seg for å få båten fraktet til Tyskland, for så å selv seile den til eierne i Oslo.

– Det var nedtur å komme hjem. Vi gikk fra å ha frihet til å måtte planlegge henting, få inn nye rutiner og finne en ny rytme, sier Helene.

Familien ville absolutt gjort det samme igjen om de fikk muligheten.

– Jeg er kjempeglad for at vi fikk det første året med Klara på denne måten. Det var mye nærhet, lek og ikke minst tid sammen som familie, sier Helene, og oppfordrer andre til å våge å følge drømmene sine.

Husk å ta forhåndsregler
Ifølge helsesøster Eli Taranger Ljønes er det fullt mulig å ta med seg baby på tur, så lenge man har tatt en del forhåndsregler. Hun er nestleder i Landsgruppen av helsesøstre Norsk Sykepleierforbund, og helsesøster i Bodø kommune.

– Det viktigste er at foreldrene ser an babyen. Noen barn er rolige fra fødselen, og kommer fort inn i rutiner og rytme. Andre foreldre strever mer med barnet sitt, og det kan bli både seks måneder og ett år uten at man har klart å få inn for eksempel en ordentlig soverytme, sier helsesøsteren.

Hun er klar på at man ikke må være bestemt på at «vi reiser uansett». Hvis det er første ungen til foreldrene, må de også se an hvor trygge de føler seg i foreldrerollen, noe hun tror at foreldre som velger å dra ut på slike turer er.

– Om jeg ville rådet en familie til å reise eller ikke, er veldig individuelt fra familie til familie. Spørsmål jeg ville stilt, er om foreldrene er reisevante? Har de barn fra før? Har de tatt med i beregningen at ting kan skje? sier Ljønes.

Man må ha visse ting i bakhodet, som vanskeligheter med amming eller at barnet kan ha helseproblemer.

I Norge får barnet oppfølging hver måned til det er ett år, og barnet får vaksiner fra det er tre måneder gammelt. Ljønes anbefaler at barnet får følge vaksinasjonsprogrammet, og så fremt det er mulig å gjennomføre, bør barnet få gjennomgå helsekontroll som det får på helsestasjon i Norge: etter seks uker, seks måneder og ett år.

– Det er mange helseråd å ta hensyn til, som varme, at barnet får i seg nok væske, at det ikke er utsatt for solen og etter hvert hvilken kost barnet skal ha, sier helsesøsteren.