Hva gjør du når smokken faller på gulvet? Steriliserer den, skyller den under springen eller putter du den i din egen munn før du gir den til barnet. Svensk forskning har vist at foreldre som puttet smokken i egen munn fikk mindre allergiske barn enn dem som kokte eller spylte av den.
– Man har aldri trengt å sterilisere babyens smokk. Det er en tåpelig idé – bakteriene som finnes på smokken kommer jo fra barnet selv! Og på gulvet eller bakken finnes det veldig få bakterier, og ingen som gir sykdom i den dosen som eventuelt kunne komme på en smokk, sier lederen for det svenske forskerteamet, Agnes Wold ved Sahlgrenska akedemien i Göteborg.
Hun forteller at fra et mikrobiologisk synspunkt er det ingen forskjell på om smokken har havnet på et bord eller et gulv. Det som spiller inn er foreldrenes følelse av at det er ekkelt. Og skulle det være rester på smokken selv etter at foreldrene har suttet på den?
– Så er det ikke farlig på noen måte. Infeksjoner smitter ikke fra gulv, men mellom mennesker, forteller Wold.
Les også:
Gode råd til deg som har et allergisk barn
Når er barnet for sykt til å være i barnehagen?
Markant forskjell i allergihyppighet
Forskerne fulgte 184 barn fra fødselen og opp til treårsalder for å sjekke om metoden for rengjøring av smokken påvirket risikoen for eksem og senere allergi. Smokken alene viste seg å ikke ha noen effekt. Det hadde derimot måten den ble rengjort på. Barna til foreldre som puttet smokken i egen munn hadde bare en treedel så mye eksem ved 18-månedersalder som barna som fikk skylte eller steriliserte smokker. Allergibeskyttelsen varte fortsatt da barna ble undersøkt ved treårsalder.
– Dette er interessant og grundig forskning som er presentert i et høyt renommert tidsskrift, sier overlege og allergispesialist Knut Øymar ved Stavanger Universitetssjukehus.
Vi lever for renslig – og blir allergiske
Han forteller at studien styrker hygienehypotesen – om at økningen i allergiforekomst skyldes økt renslighet og dermed mindre kontakt med mikrober.
– De kunne sannsynliggjøre sammenhengen mellom rengjøringsmetode og allergiforekomst ved å vise til endringer i barnas tarmflora, forklarer han.
Og det er nettopp dette at babyen utsettes for bakterier fra foreldrenes munn som skal hindre allergi.
– Det er viktig at babyen får immunstimulans veldig tidlig i livet, helst de første månedene. Immunforsvaret må stimuleres for å utvikles riktig. Da må babyen utsettes for en rik bakterieflora. Når barnet først har blitt allergisk, er det for sent. Og allergier begynner ofte fra seksmånedersalder, sier Agnes Wold.
Øymar forteller at utviklingen av allergi kan starte allerede i mors liv. En viktig faktor vi vet vi kan gjøre noe med, er røyking. Unngår man den, er risikoen for et allergisk barn mindre. Klarer du å stumpe den, helst før du blir gravid, er mye gjort, og det har også betydning for utviklingen av andre sykdommer hos barnet. Det spiller også en rolle hvordan babyen kommer til verden – etter vaginal fødsel har barnet mer bakterier i tarmen enn etter keisersnitt. Både denne og andre studier viser at det kan ha allergiforebyggende effekt.
