Ma(k)tkamp med minsten

Aller først: Barn med dårlig matlyst, mye mas rundt matbordet, bekymring for om de får i seg nok. Er det bare hos oss?

EA: Nei! Mange kommer til helsestasjonen med spørsmål om barn som spiser lite. Bekymring for om barna får i seg nok når de skal tilvennes fast føde, og problemer ved introduksjon av ny mat er også en vanlig problemstilling. 

Foreldre er generelt veldig opptatt på at barna skal få et godt kosthold. Dette er også en god anledning for resten av familien - spesielt foreldrene - til å være bevisst på eget kosthold. Å spise gode, sunne og trivelige måltider sammen med barna vil automatisk ha ringvirkninger for de voksne også, og kanskje minske trangen til småspising etter at barna er kommet i seng? 

Barnemat på glass, eller hjemmelaget. Hva er best?

EA: Veldig mange foreldre tror at den ferdigproduserte barnematen på glass er den beste, og er redde for å la barna smake vanlig middag. Men det er viktig å utnytte barnas nysgjerrighet. La dem smake, i stedet for å være forutinntatt og gå ut fra at de ikke vil like det. Små barn skal ikke ha for mye salt, men det er forskjell på det og på å ikke gi dem salt i det hele tatt. Vi kan ikke gi dem mat uten smak.

HNB: Lag mest mulig av babymaten selv. Da lærer barna de gode smakene fra starten av, og blir ikke tilvent de kunstige smakene av tilsetningsstoffer. Noen av disse stoffene gir en smak som det er lett å venne seg til, og dermed er det uvant når den ikke er der. Du har også mer kontroll på salt ved å lage selv.

OFD: Det er viktig at barna får prøve mange forskjellige smaker. Smaker man ikke har fått før fylte to år, er det vanskelig å lære senere. Bare middagsglass blir ensidig, mye er veldig likt i smaken. Gi de minste den samme middagen som resten av familien spiser! Erfaring med nye smaker er viktig – da spiser barnet mer variert senere.

(c) Brebca / Crestock

Hvordan venner vi barna til nye smaker?

OFD: Gi ny mat som små smaksprøver, ikke som hele måltid. Det er helt naturlig om barnet ikke liker det første gang det smaker. Man må smake en ting 12-15 ganger for å lære å like det. Prøv igjen, selv om barnet rynket på nesa eller spyttet forrige gang det smakte. Foreldre må tørre å gi barna ulik mat. Prøv for eksempel oliven, avocado, blåbær og liknende. Og gi det  igjen, selv om barnet kanskje ville spist mer av den velkjente bananen, poteten eller middagsglasset.

EA: Barna kan få smaksprøver fra de er seks måneder gamle. Prøv gjerne en ny smak sammen med noe barnet allerede kjenner. Mos frukt, bær eller kokte grønnsaker, og la dem prøve litt av gangen.

HNB: Ikke stress med at barna skal like det. Ikke gi opp, men fortsett å tilby den matvaren, sett det fram på bordet hver gang det er naturlig. I de fleste tilfeller vil det komme en dag der de spiser det.

Og for all del ALDRI si til barnet: "det liker du ikke". Noen ganger handler kampen mer om å vise egen vilje, enn om de liker maten eller ikke...

Hva når barnet griser med maten, eller ikke vil bruke bestikk?

OFD: Barn må få lov til å grise med maten! La dem spise selv, med hendene. Det er viktig for å bli kjent med maten. Når de er ett og et halvt må vi tolerere litt søl på golvet. Jeg har vært borti mange som er litt “fine” på det, og ikke liker at barna spiser med hendene. Men å stresse med det kan få negative konsekvenser.

HNB: For å lære barn å bli glad i mat, er det å anbefale at de får være med på matlagingen fra de er ganske små. Noe klarer de alltid å gjøre, og det er mye kjekkere å spise mat man har vært med på å lage. Det korter ventetiden. I stedet for å aktivisere barna med noe annet, kan matlagingen bli en aktivitet. Mulig man må tåle litt mer søl, men det blir det hvis baran maler eller gjør andre ting også...

Den håpefulle ville ikke spise middag. Hva gjør jeg?

HNB: Jeg har ingen tro på tvang. Foreldrene bestemmer hva barna skal tilbys å spise. Barna bestemmer helt klart hvor mye de vil spise. Men det som er viktig er at de ikke får ekstra mat mellom måltidene fordi vi som foreldre syns synd på stakkars barnet som ikke har spist... Min klare mening her er at ingen friske barn sulter i hjel frivilling. Det vil si de har ikke vondt av å kjenne på sulten til tider.

Hvor mye skal barn spise?

OFD: Det bestemmer barna selv. De vokser i perioder og spiser i perioder, det er normalt med svingninger. Men det er lett som foreldre å stresse hvis vi føler barna ikke spiser nok. Vi har en tendens til å legge opp mye på tallerkenen deres, og gi dem beskjed om å spise opp. Tenk på deg selv, og hvilket fat med mat som måtte settes foran deg om størrelsesforholdet skulle være det samme! Legg heller på små mengder mat på tallerkenen – det gir en mestringsfølelse å spise opp. Det ser mer innbydende ut med en liten fiskebit enn med en diger laksekotelett – man kan bli ganske motløs, og det frister ikke å begynne.

Om barnet ikke spiser, ikke bli stresset og let i kjøleskapet etter hva som helst. Slapp av, og vent til neste måltid. Det er viktig å ta hensyn til om barnet er mett – hvis ikke kan vi ødelegge den naturlige selvreguleringen.

EA: De fleste barn har perioder hvor de spiser mindre, uten at det er noe problem. Er du i tvil om barnet får i seg nok kan du ta kontakt med helsestasjonen. Så lenge vekstkurven er bra, er det ikke noe å bekymre seg for. Hvis ikke går det an å forsterke kosten, for eksempel gjennom å blande inn litt olje for å få inn kalorier. Jeg skjønner godt at foreldre blir urolige, men det viktigste er å ikke stresse for mye med dette – stress i seg selv kan gjøre måltidene vanskelige.

HNB: Det er viktig å ikke stresse med mat. De fleste barn har perioder der de ikke vil spise det eller det. Hvis barna går i barnhage/SFO kan det være greit å høre om de spiser maten der. Ofte viser det seg at barna spiser "alt" der, og det er liten grunn til bekymring.

Er det greit å gjøre klovnestreker for å få barnet til å gape opp?

OFD: Jeg har hatt en del småspiste barn hos meg. Foreldre gjør hva som helst. Far leker klovn mens mor mater. De villeder, setter barnet foran tv-en, leser bok. Ikke gjør det. Måltidet skal være ved spisebordet, uten forstyrrelser. Og det skal være hyggelig, ingen maktkamp. Ikke mas. Jeg har sett foreldre som springer etter barnet med skje bare for å få inn noen biter. Da styrer jo den lille hele greia.

(c) lightkeeper / Crestock

Hva med mellommåltider?

HNB: Unngå tomme kalorier, som kjeks. Juice og  melk drikkes til måltider, ikke mellom. Som ventemat vil jeg anbefale små tomater, de finnes i mange supre varianter nå, eller agurker, gulrøtter og andre grønnsaker, kanskje med en dipp til. For eksempel kesam, hummus eller liknende.

OFD: Når du henter barn i barnehagen, kan du ha med f.eks oppkuttede gulrøtter eller frukt som de kan spise på vei hjem. Da er barna sultne,  og du kan putte i dem omtrent hva du vil. Tørkede aprikoser, epler, banan – sunne, gode ting. De blir heller ikke så mette av frukt og grønt at det går ut over matlysten til middag. Det krever litt planlegging, men rekker du ikke å kuttet opp noe, finnes det ferdig i butikken – f.eks små gulrøtter.

Må barna smake på alt på tallerkenen? Og må de spise opp?

HNB: Helt klart smake. Men ingen skal tvinges til å spise opp maten sin, det tror jeg kan skape motvilje mot mat.  Prøv å venne dem til å ta til seg mindre porsjoner, og heller flere ganger.  Hovedregelen er at hvis du forsyner deg selv skal du spise opp, men vi vet vel alle at av og til er øyet sultnere enn magen..

OFD: Om barnet ikke spiser opp, er det viktig at det smaker. Det tar 12-15 ganger å venne seg til en ny smak. Plutselig en dag spiser barnet opp hele broccolien, og ber om mer.

Du kan gjerne anerkjenne om barnet spiser opp: “Så bra at du har spist opp” – men ikke gjør noe stort nummer ut av det. Ikke si at barnet er “flink til å spise opp”. Da gjør vi det å spise til en prestasjon, og det skal det ikke være. Det er en naturlig ting vi gjør for å overleve.

Spiser ikke barnet opp middagen, rydd det vekk. Ikke spar det til kvelds. Nytt måltid er ny frisk. Tenk på deg selv, og hvordan du ville reagert.

Jeg tror heller ikke det er bra å dytte i barn mer mat når de er mette. De er flinke til å regulere selv. Voksne som overstyrer, kan ødelegge.

Må vi ha middag hver dag?

HNB: Nei, vi må ikke ha middag. Det er bedre å samles rundt en god kvelds, enn å stresse i seg en middag. Hos meg har vi mange ganger god kvelds med en omelett - bondeomelett med poteter er fint hvis du har noen rester - skinke, rester av pålegg eller kylling og en god salat til. Det er super mat! Hvis det er noe igjen av omeletten kan den brukes i matpakka dagen etter.

(C) 4774344sean / Crestock

Hvordan kan vi planlegge maten bedre?

HNB: Det kan være ett tips at familien sette opp en liste med f.eks. 5 varianter hver. Da har du plutselig en meny for flere uker. Velg så ut for så mange dager du skal handle om gangen, og skriv liste ut fra det. Dette har vi gjort hjemme hos meg, og det funker veldig bra. Og jeg var imponert av hva barna valgte, f eks kjøttkaker og laks.

Hva kreves egentlig for å lage god mat?

HNB: Godt og enkelt utstyr, f eks gode kniver og skjærebrett, stavmikser. Ha basismatvarer i hus, som sauser og krydder. Planlegg  innkjøpene for flere dager slik at du slipper stresset i butikken hver dag. Kanskje barna kan være detektiver og se hva som mangler i skapet når man lager handleliste? Og etterpå være med i butikken og finne det?

Hvordan får vi barna interessert i mat?

OFD: Det er viktig med matglede! Ta med barna i matlagingen – la dem være nysgjerrige, la dem smake. Da er det mer spennende å spise maten etterpå også. Ofte liker de smaker vi ikke hadde trodd de ville like. Ikke si ”den er for sterk for deg”. La dem smake! Det er en oppfatning om at mild mat er lik med barnemat – det stemmer ikke! Nysgjerrige barn får et variert kosthold. Dette er ikke noe komplisert – alle får det til. Og gode måltidsvaner – ved bordet, og med sunn mat – er en stor verdi ha med videre!

HNB: Ett godt råd jeg ikke kan få sagt nok: La barna være med å lage maten!

Trenger du tips til god, enkel og næringsrik mat? Sjekk ut Heidi Netland Berges forslag i "Familievennlig ukemeny"