Av Professor Elin Eriksen Ødegaard, hentet fra Spedbarnsboken 2024-20256137Sist oppdatert 01.07.24
Fordi livets første 1000 dager er viktige for barns utvikling, skal vi være ekstra bevisste det som skjer i denne perioden. Å begynne i barnehage er gjerne den første store overgangen. Det er derfor lurt å sette av tid og planlegge godt, slik at starten kan bli best mulig – for barnet og foreldrene.
Vil du lytte til dette kapittelet i stedet for å lese?
Når et barn skal begynne i barnehagen, går både du som forelder og barnet ditt en spennende tid i møte. Dere vil treffe små og store mennesker dere ikke kjenner fra før, og dere vil gjøre det ofte. Barnet vil oppdage andre barn og gjerne bli interessert i å utforske nye omgivelser og leker, alene og sammen med andre barn. De vil møte personalet i barnehagen – nye voksne som ønsker å bli kjent med dem. Barnehagen utgjør et helt nytt nettverk for barn og foreldre.
Barn er like forskjellige som voksne, og vil i ulik grad være robuste og sårbare for endringer i miljøet de lever i. Noen vil være avventende til nye omgivelser og mennesker, før de gir seg hen til lek, utfoldelse og læring. Andre trenger ikke så lang tid på å finne trygghet i nye omgivelser, og vil ganske umiddelbart utforske mulighetene som tilbys.
Hvordan barnet vil takle overgangen til barnehagen avhenger ikke bare av barnet alene. Som forelder skal du også klare å dele ansvaret for barnet ditt med personalet i barnehagen. Dermed må du kjenne etter om barnehagen oppleves som en trygg arena for deg og barnet ditt. Mange har egne erfaringer med barnehage – på godt og/eller vondt. Noen må stole på andres erfaringer og informasjon. Sett gjerne ord på dine forventninger til barnehagen. Da kan det bli lettere å forstå dine egne og barnets reaksjoner i denne overgangstiden.
Tilknytning er viktig i forholdet mellom foreldre og barn. Den gjør også at det kan oppleves vanskelig å skilles fra hverandre. At barnet gråter og foreldre kjenner at det er vanskelig å gå fra barnet kan være en delt opplevelse. Godt, fordi det gir en bekreftelse på tilknytningen. Men vondt, fordi barnet og forelderen helst ønsker å være sammen. Forskning viser at barn sjekker med sine nærmeste når de står overfor noe nytt, for å se om det er trygt. Da er det viktig at du som forelder er stødig og viser barnet at barnehagen er trygg.
Hva innebærer overgangen for en ettåring?
Mange ettåringer vil synes at barnehagen er spennende ved første møte. Her er en ny arena for lek og samspill. Barnet vil møte det nye med hele seg. Det vil erfare at barnehagen er et sted som tilhører flere, og er annerledes enn hjemme.
Ofte inviterer barnehager til besøk i god tid før oppstart, går på hjemmebesøk eller har andre tiltak for å etablere en positiv relasjon mellom barn, hjem og barnehage.
Noen tilpasser seg rytmen og reglene i barnehagen raskt, mens det for andre er mer krevende. Alle barn trenger trygge, engasjerte og forutsigbare voksne som trøster og trygger dem slik at de våger å utforske, leke og lære. En lett stemning allerede fra begynnelsen av kan hjelpe.
I starten bør barnet bare være i barnehagen noen få timer om gangen, sammen med en forelder. Da får både barnet og forelderen et overblikk over de faste, daglige rutinene, og barnet får utforske ulike kroker og steder i barnehagen. Det skaper forutsigbarhet og trygghet for små og store.
Når barnet begynner i barnehagen utvides den lilles verden. Det kan være både litt skummelt og veldig lærerikt. Foto: iStock
Primærkontakten: Barnets voksen i barnehagen
Barn får en primærkontakt når de begynner i barnehagen. Det er en ansatt som vil bli kjent med barnets rutiner rundt stell, mat og søvn, og som gjerne også får informasjon om sanger eller regler som barnet er spesielt glad i. Ettåringer liker gjentakelser fordi de gir trygghet og stabilitet. Derfor vil primærkontakten i starten prøve holde på rutinene. Slik vil barnet oppleve kontinuitet og sammenheng mellom hjem og barnehage. Etter hvert tilpasser barnet seg barnehagens rutiner for lek, hvile og måltider. Disse følger gjerne Helse-direktorats anbefalinger.
Primærkontakten er gjerne også tilgjengelig på gulvet når barnet leker, slik at det kan få øye- og kroppskontakt med dem. Barnet kan søke støtte eller krype opp i fanget når det trenger det. Mange liker å bli lest eller sunget for.
Bli kjent med barnehagen
Barnet får sin egen hylle i garderoben med et symbol eller bilde det kan kjenne igjen. Her har barnet tøflene sine, tøyskift og regnklær. Smokken eller kosekluten kan også være i hyllen og hentes fram når barnet trenger den.
Barnet og foreldrene bør bruke tid på å bli kjent med barnehagens ulike rom – også stedet for bleieskift og plassen der barnet skal sove. Det kan i noen barnehager være på et soverom, i andre barnehager sover barna ute i vogner under tak. Barnehagene vil alltid ha tilsyn med sovende barn.
Barnets egen stol med symbol eller navn på er ofte ved siden av den voksne som skal ha et særlig ansvar for barnet. På denne måten etablerer man rutiner for at barnet kan finne gjenkjennelse og føle at det hører til i barnehagen.
Tilpasning gjennom koseting og gjemmelek
De aller fleste små barn har noe de er særlig knyttet til. Det kan være et kosedyr, en sutteklut, en leke, smokk eller tommeltotten. Det er alltid barnet selv som finner sin koseting. Det er viktig at voksne anerkjenner og respekterer barnets bruk av den, for det hjelper barnet i overgangen mellom det kjente og det nye. Kosetingen kan gi trøst og hjelp når barnet er sykt, trøtt eller har slått seg. Vi kan si at kosetingen symboliserer foreldrenes nærvær og kjærlighet fordi lukten, berøringen og smaken gjerne minner barnet om nærheten til foreldrene når de ikke er til stede.
I tilvenningstiden vil mange barn inviteres til å leke gjemsel. Det kan gjøres på flere måter, som «tittei», hvor man holder hendene foran ansiktet og så titter fram igjen. Titt-teileken er med på å hjelpe barnet til å forstå at noe eller noen fortsatt kan eksistere, selv om de ikke lenger er til stede i barnets synsfelt. Senere gjemmer barnet seg under tepper, bak gardiner og under stoler og bord, for så å titte fram igjen eller bli funnet. Gjennom leken kan barnet selv velge når det vil være borte og komme tilbake. Det vonde ved å bli forlatt lekes ut, likedan den dype gleden det er å bli gjenforent. Men selv om det er en fryd å gjemme seg, ødelegges leken dersom barnet ikke blir funnet. Det er derfor viktig at personalet i barnehagen forstår innholdet i leken og er med på den, selv om de ikke alltid kan fortsette leken like lenge som barnet kunne ønske seg.
Hva innebærer overgangen for foreldre?
Barnehagene har lang erfaring med å ta imot nye barn og deres foresatte. Det er basert på faglig kunnskap, og en personlig involvering. Mens man tidligere snakket om barns gråt når foreldrene gikk fra barnehagen som helt naturlig og sunt, har forskning som tar utgangspunkt i barnets perspektiv utfordret denne sannheten. I dag arbeider derfor stadig flere barnehager aktivt med å anerkjenne barns gråt ved atskillelse som sorg og savn, og omarbeider planene sine for å prøve å skape så gode overganger som mulig.
Etter hvert som barnet har gått i barnehagen i noen dager, får foreldrene gradvis en mer tilbaketrukket rolle i barnehagen. Foreldrene blir gjerne oppmuntret til å gå litt til og fra barnehagen, men bare i korte perioder om gangen, for så å utvide etter hvert. Det aller viktigste er at foreldre alltid gir klar beskjed til barnet når de går, og når de kommer tilbake.
Barn protesterer gjerne med gråt og uro når foreldre går fra det. Det kan være tøft for barnet, personalet og foreldrene. Barnet må oppleve at andre forstår at det er lei seg. Det må få erfare at det får trøst og at personalet og foreldrene er til å stole på. Erfaring viser at det er viktig at foreldrene ikke drar ut avskjeden, men heller går når de har sagt ha det. Det kan være fristende for å snike seg ut, uten at barnet merker det. Det hjelper bare den voksne som går. Barnet kan da bli mer redd ved neste avskjed, og kanskje la være å fordype seg i leken av redsel for at foreldrene skal forsvinne når det ikke er oppmerksomt nok. Det blir barnet som må passe på hvor den voksne er, og ikke omvendt.
Når foreldre går, vinker barnet i vinduet sammen med personalet. De gir barnet en trygg forvissning om at foreldrene kommer tilbake. Etter hvert erfarer barnet at løftet holdes. Dette er grunnleggende for at barnet skal stole på foreldrene og barnehagepersonalet, og akseptere at foreldrene går. Gjentakelse av de samme rutinene rundt avskjeden og bekreftelsen barnet får fra barnehagepersonalet vil trygge barnet. Barn vil alltid prøve å lese foreldres kroppsspråk som en hjelp til å regulere egne følelser, så foreldre bør vise trygghet i situasjonen.
For foreldre handler det om å få tillit til de voksne i barnehagen, slik at de kan gi barnet fra seg. Gjennom den gradvise tilvenningsperioden kan de erfare at barnet har det bra – både med personalet og barnehagens rutiner, og se at barnet blir nysgjerrig på lekemiljøet og de andre barna.
Normalt med protester og tårer
Protester og tårer betyr først og fremst at det er sterke følelsesmessige bånd mellom barn og foreldre. Det betyr ikke nødvendigvis at barnet mistrives i barnehagen. Noen ganger er det også slik at barnet gråter og blir sint når foreldrene kommer for å hente. Det kan bety at barnet er midt i en artig lek. Eller at barnet i løpet av dagen har holdt inne store følelser som rettes mot de barnet kjenner seg tryggest på, foreldrene. Det viser at det ikke er likegyldig for barnet hvem det er sammen med. Tilknytning og bånd mellom barnet og andre beskytter barnet, og er derfor noe positivt og verdifullt. Små barn klarer seg ikke alene. Noen andre må beskytte dem mot farer og for sterke følelsesmessige opplevelser. Barnet vil derfor gjøre alt det kan for å holde fast ved det kjente og trygge. Satt på spissen kan vi si at for å å kunne bli trygt atskilt, må en være trygt tilknyttet. Den tilliten barnet har til sine foreldre, vil det etter hvert kunne gi til andre voksne og jevnaldrende, med en forventning om at de også vil være pålitelige i sin relasjon.
Tilknytningen mellom foreldre og barn er sterk og viktig. Din trygghet smitter også over på barnet når det er i en ukjent situasjon. Foto: iStock
Barnehagen som offentlig læringsarena
Når foreldre og barn går inn porten i barnehagen for første gang, trer de inn på en offentlig arena. Alle barn i Norge har rett til barnehageplass. Alle barnehager i Norge, offentlige eller private, er underlagt en rekke lover, deriblant barnehage-loven. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er en forskrift til denne loven. Den er rik på informasjon om hva barnehagen skal være og det pedagogiske arbeidet som gjøres i barnehagen. Alle barnehager har også en årsplan som beskriver hva som skal skje og hvordan barnehagen vil arbeide det kommende året. I årsplanen vil barnehager ofte beskrive hvordan de arbeider for å skape gode overganger. Årsplanene pleier å ligge åpent på barnehagens nettsted, slik at foreldre kan lese dem før de søker barnehageplass.
Alle barnehager skal ha utdannet personale. Barnehagelærere har minst tre års barnehagelærerutdanning, og stadig flere har masterutdanning eller annen videreutdanning. Andre er fagarbeidere. Sentralt i utdanningene er kunnskap om barn og deres behov og rett til å leke og lære, og om samarbeid, planlegging og utvikling av arbeidet i barnehagen.
Det er en tradisjon for å møte barn og foreldre individuelt i barnehagen. Personalet balanserer hele tiden hensynet til foreldres ønsker for barnet med hensynet til fellesskapet og til å gjennomføre gode pedagogiske aktiviteter. Selv om barnehagen vil være imøtekommende overfor foreldres ønsker, skal de likevel gjøre de beste vurderingene innenfor de rammer, vilkår og kunnskap som finnes. Det kan bety at ikke alle ønskene for barnet kan innfris. Barnehagen har kunnskap om og erfaring med tilrettelegging og inkludering av barn med ulike spesielle behov, og barn som av ulike årsaker kommer i vanskelige livssituasjoner. Det vil fungere best med tett og åpen dialog om barnets beste.
Kvaliteten i de norske barnehagene varierer en del, og det finnes en rekke tiltak fra myndighetene for å styrke kvaliteten i alle barnehager.
Forskning har vist at gode barnehager bidrar til livskvalitet og styrket utvikling hos barn. Det er stimulerende for barn å møte jevnaldrende, og å være i pedagogiske miljøer som utvider barnets erfaringer, gir dem trygge rammer og samtidig utfordrer dem. Barn lærer mye om livet gjennom lek. Også de yngste barna er mer sosiale med andre barn når de går i barnehage. Et variert fysisk miljø styrker motorisk utvikling, og et rikt språkmiljø styrker språkutviklingen. Det betyr likevel ikke at tidlig barnehagestart er den beste løsningen for alle. Det kan være gode grunner for å utsette barnehagestart, eller fremskynde den.
Norske og internasjonale eksperter er ikke alltid enige om hva som er riktig tidspunkt, og det kan skyldes at vilkårene for barnehagedrift og arbeidsliv varierer fra land til land.
Siden man tenker at en trygg tilknytning til foreldre gir barnet best mulige forutsetninger for å knytte bånd til nye omsorgspersoner i barnehagen, er det fint om dette er på plass før barnehagestart. Derfor er 12 måneder den vanligste nedre alder ved barnehagestart i Norge.
Noen anbefaler at de yngste barna ikke er mer enn 35 timer i barnehagen i uken.
Det kan være godt trøst i totten, smokken, kosekluten eller kosebamsen. Foto: iStock
Hvor lang tid vil tilvenningen ta?
Tidligere snakket man gjerne om innkjøring i barnehagen, og planla for tre dager eller en uke. Ny kunnskap viser at mange barn og deres foreldre trenger mer tid til å lære barnehagen og personalet å kjenne. I dag vet vi at overgangen blir mye bedre med tett samarbeid og over et lengre tidsrom.
En vellykket barnehageoppstart handler om en god og godt planlagt organisering hvor barnet er i fokus, både fra foreldrenes og barnehagens side. Mange elementer spiller inn, som barnets personlighet, foreldres arbeidstid og reisevei til og fra barnehagen. Det kan være vanskelig på grunn av foreldres arbeidssituasjon, men det er en fordel for barnet om man kan være noe fleksibel i en periode. Korte dager i starten er en fordel for tilvenningen. Bruk av primærkontakt, slik at barnet og foreldrene i så stor grad som mulig forholder seg til én person i barnehagen, kan være nyttig. Gjensidig tillit og god dialog mellom foreldre og barnehagepersonal gagner alltid barnet. Det kan være fint at foreldre og barnehageansatte samarbeider om å fortelle om barnets erfaringer hjemme og i barnehagen, og gjerne også bruke bilder.
God tid er en nøkkel vi ikke skal undervurdere. Flere har erfart at barnet kan bli usikkert om de skynder på for mye, og man må begynne på nytt. Rikelig med tid, gode forberedelser og god dialog vil gi gode resultater for de aller fleste.
De fleste steder er det samordnet opptak. Det vil si at søknaden sendes til det samme opptakskontoret uansett hvilken barnehagetype du ønsker. Søknaden skal ikke sendes direkte til barnehagen. Søknadsfristen varierer fra kommune til kommune. Søknadene registreres fortløpende, så vær tidlig ute. Søk gjerne så snart du vet barnets personnummer. Barn født før 1. desember har krav på barnehageplass fra utgangen av bursdagsmåneden året etter. Er barnet født etter fristen, bør du likevel være tidlig ute med søknaden.
Hva koster en barnehageplass?
Fra 1. august 2024 reduseres maksprisen for barnehageplass fra 3000 til 2000 kr per måned. Matpenger kan komme i tillegg. I de minst sentrale kommunene reduseres maksprisen til 1500 kr per måned fra 01.08.24. I kommuner i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms er barnehage gratis.
Dersom du har to barn i barnehagen, gis det 30 prosent søskenmoderasjon til barn nummer to. Fra og med tredje barn du har i barnehagen samtidig, er barnehageplassen gratis.
Er du aleneforelder, eller har familien lav inntekt, kan du søke om prisreduksjon.
Hva skal barnet ha med i barnehagen?
• tøfler, bleier og to fulle klesskift med inneklær, og gjerne ekstra sett med yttertøy/sko• regntøy og gummistøvler• bleiesalve, krem til ansiktet og solkrem ved behov• drikkeflaske og matboks• eventuelt bamse/smokk/koseklut• soveklær egnet til sesongen• barn som sover inne: sengetøy (noen barnehager holder sengetøy)• barn som sover ute: vogn, myggnett, teppe eller pose tilpasset årstiden. (Noen barnehagen holder vogner til soving.)
Alt skal være tydelig merket med barnets navn.
Den viktige leken
Barn bruker sansene til å utforske verden. Når barna først har utforsket omgivelsene i barnehagen, sett, hørt, smakt, luktet og tatt på ting, kan de hengi seg til leken. Lek er en kraft som gir barn livslyst. Den gir også barnet mulighet til å forstå seg selv og omverdenen, og har mye å si for barnets helhetlige utvikling.
Barnehagens lekemiljø skal derfor være tilpasset barna (også de yngste) og skal være stimulerende for dem. Barnehagelærere skal kunne legge til rette for god og variert lek i forhold til alder og modenhet. De vil fange opp barnets interesser og initiativer og bygge videre på disse.
Gjennom lek legges også grunnlaget for vennskap og gode sosiale relasjoner. Barnet lærer å ta hensyn, vente på tur, dele, inkludere, hjelpe og trøste. Etter hvert vil det også lære å forhandle og hevde seg selv. Lek gir også erfaring med å håndtere konflikter, finne løsninger og godta kompromisser, slik at leken kan fortsette. Personalet vil være til stede for å hjelpe og støtte i denne læringsprosessen.
De fleste barn har stor glede av fellesskapet, leken og utfordringene de får i sin nye verden – barnehagen.
