Barnet ble slått av en ansatt i barnehagen

Må reparere skaden
Psykologspesialist Henning Melhus ved Barne- og ungdomspsykitariske avdeling i Helse Stavanger sier at barn opplever store og små traumer helt forskjellig, avhengig av mange faktorer. Generelt mener han at én handling isolert sett sjelden skaper et alvorlig traume.

– Det handler om den voksnes evne til å reparere skaden og trygge barnet i etterkant. Det at barn opplever vold, enten fysisk eller psykisk er dessverre vanligere enn vi tror. Det betyr ikke at det er normalt, ei heller at det er greit. Det er feil å slå barn. Punktum.

Les også:

Hvor er dine grenser?

Er det lov å bli skikkelig sint på barnet?

Mange faktorer kan dempe en enkelthendelse. Derfor er det viktig at den som har begått et overgrep mot barn henter seg inn og beklager ved å ta fullt og helt ansvar for det som har skjedd. Barnet skal trygges på at det ikke har noe ansvar eller skyld i det som skjedde. Det er viktig å snakke med barnet og fortelle at dette er noe en aldri skulle ha gjort.

Les også:

Nei til fysisk straff

– Men hvorfor tyr noen voksne til vold mot små barn?

– Noen voksne kan med seg egne opplevelser og følelser som gjør at de ikke ser barnets behov og dermed overidentifiserer seg med barnet. Handlingene blir et forsvar mot egen hjelpeløshet som f.eks har utgangspunkt da de selv var barn og voksne håndterte deres behov uhensiktsmessig. Eller at aktuelle konflikter voksne imellom utløser sinne mot en uskyldig tredjepart.
Andre stressfaktorer kan også være årsak til overreaksjoner, forklarer Melhus.

Han er opptatt av at voksne som har omsorg for barn, enten foreldre eller personell i barnehager tar seg tid til å se barnas behov. Hva ligger bak den problematiske adferden?

– Voksne bør tenke på hvor travle de er. Har de tid til å oppfatte nyanser hos barna? Hvorfor er det vanskelig for dette barnet å kle på seg akkurat i dag? Har noe spesielt skjedd?

Les også:

Trassalderen – slik takler du den

Møtte henne på gaten
I dag er Trudes sønn skolegutt. Han fikk hjelp av PPT-tjenesten etter episoden og ser ikke ut til å ha fått noen varige mén etter det som skjedde.

– Vi møtte henne faktisk på gaten en god stund etterpå. Både jeg og sønnen min hilste på henne.  Selv om det hun gjorde var helt uvirkelig, synes jeg også synd på henne. Jeg vet at hun har hatt det grusomt vondt etter på, og hun tok ansvar for det hun hadde gjort ved å anerkjenne at det var en uakseptabel handling.