Eline diskuterte det sønnen hadde fortalt med venninner og kolleger. Etter hvert ble det klart at hun måtte ta det opp med styreren.
– Jeg ringte styreren direkte. Jeg synes det var vanskelig, men det hadde ikke vært et alternativ å la være å si ifra. Tenk om det var en mannlig ansatt som hadde kysset en jente på munnen – da hadde det nok blitt huskestue! Jeg mener det er like alvorlig at en kvinnelig ansatt kysset min sønn på munnen, om det er aldri så «vennskapelig» ment.
– Man må tørre å si ifraStyreren tok henne på alvor og Eline vet at Tone fikk beskjed om at hun hadde tråkket over en grense. Tilfeldigvis skulle hun slutte i barnehagen uansett.
– Man må tørre å si ifra. Jeg vet også at i denne barnehagen ble det en skjerpet holdning i forhold til de ansattes måte å være god mot barna på.
Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen mener det er grunn til å reagere.
– Barnets kjønn skal ikke ha betydning for om du reagerer. Og det er fortsatt slik at uvanlig intimitet fra kvinner som regel blir sett på som mer uskyldige, men så vidt vi vet blir 20 prosent av alle overgrep mot gutter gjort av kvinner.
Gerhardsen sier at fenomenet med at foreldre kysser barna sine på munnen er relativt nytt i Norge. Mange foreldre kysser aldri barna sine på munnen. For disse vil det være enda mer utenkelig om en av barnehagepersonalet gjorde det. Men for barn som blir kysset hjemme, kan det være helt naturlig også å kysse andre voksne. Hun forteller at for 20 år siden ble det tatt av personalet som noe «urovekkende», dersom et barn ønsket å kysse de voksne i barnehagen på munnen.
– Gutten kan ha opplevd det som påtrengendeGerhardsen sier at selv om noe kan være ment «uskyldig», kan det oppleves annerledes for mottakeren.
– Når det gjelder gutten som ble kysset på munnen, kan det på den ene siden være helt uskyldig. På den andre siden: Man kysser ikke andres barn på munnen med mindre det er en kultur for det, noe vi ikke har i Norge. Det kan godt være at gutten opplevde det som påtrengende. Og det er ingen tvil om at personalet her er innenfor kroppens intimsone, sier Gerhardsen.
Ninas sønn kom hjem og fortalte at en voksen i barnehagen ga ham «ku-kos». Nina forsto ikke hva sønnen mente og da hun var i barnehagen neste gang, ba hun den voksne vise hva det var.
– Jeg ble helt perpleks der jeg sto i garderoben! Hun kunne gjerne vise hva en «ku-kos» var! Hun tok tak i ansiktet til sønnen min og sleiket ham i ansiktet, helt fra haken og til pannen. At sønnen min var snørrete brydde hun seg ikke noe om. Jeg mister sjelden munn og mæle, men det gjorde jeg da. Fikk meg ikke til å si noe som helst, forteller Nina.
– GrenseoverskridendeÅ gi et barn en «Ku-kos» har barnepsykolog Gerhardsen aldri hørt om før.
– Å slikke noen, enten det er egne eller andres barn, er helt uakseptabelt. En ting er at det er uhygienisk – det viktigste er at det er grenseoverskridende. I vår kultur av andre nesten utelukkende forbundet med sex. For å si det forsiktig – jeg lurer på hva som var motivet. Det er ikke en måte å hilse på! I beste fall er det tankeløst, eller en klønete måte å være morsom på.
De to mødrene som står fram med sine opplevelser, forteller begge at de syntes det var vanskelige ting å ta opp med barnehagene.
– Alle typer hendelser som ikke er akseptable, må man gå til styreren i barnehagen med. Hjelper ikke dette må man ta kontakt med kommunen, enten barnehagen er kommunal eller ikke. Som leder skal man ta ansvar for uakseptable situasjoner, sier kommunikasjonsrådgiver Kari Stenquist hos Barneombudet.
Nina og Eline er ikke mødrenes virkelige navn. Den ansatte het heller ikke Tone.
