BabyBarnehageNår barnet oppfører seg dårlig i barnehagen

Når barnet oppfører seg dårlig i barnehagen

La gjerne barnet fortelle med egne ord hva som skjedde i barnehagen. Men ikke kjeft. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 20988

Hva gjør du hvis du kommer og henter barnet i barnehagen, og får beskjed om at det har oppført seg dårlig?

– De fleste foreldre opplever at barn iblant oppfører seg på måter som ikke er heldige. Barn mangler sosial erfaring, og derfor er det ikke rart at det går litt galt innimellom. Det viktige er at vi voksne samarbeider om å lede dem inn i riktig spor, sier universitetslektor Tove Flack ved Nasjonalt Senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

Barn har ulikt temperament
Flack sier det er helt normalt at det skjer episoder. Det er likevel noen barn som oftere kommer opp i konflikter enn andre. Flack forklarer at barn har ulikt temperament, og det gjør at barn prøver ut sosiale strategier på forskjellige måter. Noen har lett temperament, og tilpasser seg andre barn uten særlig vanskeligheter.
– Andre er mer intense i sine reaksjoner. Disse barna kan i større grad reagere med aggresjon i møte med andre barn, sier hun.

Positive egenskaper som kreativitet, språklig styrke og intelligens kan også for enkelte føre til negativ samhandling.

– Dersom barn får høy status og mye fokus i gruppa, kan det føre til at enkelte begynner å bestemme og dominere over andre i lek og aktivitet på en litt negativ måte, sier Flack.

Barnets alder spiller en rolle
Professor i barn og unges helse, Willy-Tore Mørch, sier at det er stor forskjell på om en toåring eller en femåring har avvikende atferd.
– Jo yngre barnet ditt er, jo større er sjansen for at barnet ditt for eksempel biter. Små barn har et relativt begrenset språkrepertoar. De kan bli mer trassige og sinte, og de lar seg lettere provosere. Noen kaller det trassalderen, men jeg liker ikke det begrepet. Vi kan si de er i eksploreringsalderen. Ofte er de da mer irritable, sier Mørch.

Viktig med god dialog
Er barnet litt eldre, rundt fire-fem år, sier Mørch at en kan ha en samtale med barnet for å få litt informasjon om hva som har skjedd.
– Men det er bare for å få barnets forklaring. Ved henting i barnehagen bør foreldrene få vite mer enn at det har vært en episode. En vet jo ikke hva som vil skje med barnet etterpå. Kan foreldrene kanskje bli sinte på barnet, og gi det en reprimande, sier han.

Får foreldre beskjed om at noe har skjedd, mener Mørch at de bør ta kontakt med voksne i barnehagen.
– Egentlig er det slik at den proffe parten bør ta initiativ til kontakt. Også foreldrene vil være interessert i at dette tar slutt. Kanskje har foreldrene ideer til hvordan en skal gå fram, sier Mørch.

Mørch mener at det er barnehagepersonalet som bør reagere i øyeblikket episoden skjer. Kjefter du i etterkant på barnet fordi det biter i barnehagen, kan det bare gjøre vondt verre, tror Mørch.
– For å løse slike utfordringer, må det være samarbeid mellom barnehagen og hjemmet. Foreldre kan en ikke løse dette alene, sier Mørch.

Også Tove Flack er opptatt av en god dialog mellom barnehage og hjem.
– Dersom barnehagen for eksempel ser at barn biter, bør de umiddelbart høre med foreldrene om de har samme erfaringen hjemme. Sammen kan de snakke om hva som kan være en god støtte til barnet for å hjelpe det til bedre strategier i barnehagen, og eventuelt også hjemme. Foreldrene til barnet som blir bitt, bør også aktivt involveres i samtale. Ikke nødvendigvis sammen med de andre foreldrene, her må en se situasjonen an, sier Flack.

Misforstått taushetsplikt
– Men ofte henvises det til taushetsplikt overfor familien til barnet som blir bitt?
– Dette mener jeg er misforstått taushetsplikt. Det viktige er å løse problemet, og ofte vil det lønne seg med et samarbeid mellom alle tre parter. De som har barn som har blitt bitt, vil synes det er greit å vite hva som har skjedd – og hva som vil bli gjort videre. Men også foreldre til barnet som ikke oppførte seg bra, må føle at deres barn blir ivaretatt. For barnehagen er det viktig med informasjon overfor begge parter, og vise at de driver med trygghetsskapende arbeid, sier Mørch.

Barnet er en del av en større sammenheng
Tove Flack er opptatt av at barn bør ha trygge voksne rundt seg. Voksne som har erfaring og kunnskap om hva som er gode sosiale strategier, og som vet hvordan de kan lede barn inn i gode samspillsmønster.
– Barn prøver seg bare ut i den sosiale verden. Dersom de ikke blir ledet på en god måte av voksne, kan negative strategier bli et fast vedvarende mønster, sier hun.

Og det er viktig å ikke se på barnet kun som seg selv, men som en del av ei større gruppe.
– Andre barns initiativ og respons kan ha stor innvirkning på hvordan barna er, sier Flack.

Forskjell på barnet ute og hjemme
Mørch sier at barn ikke alltid oppfører seg likt hjemme og i barnehagen. Noen kan oppføre seg veldig bra i barnehagen, men være en utfordring hjemme. Eller omvendt.
– At barn påvirker hverandre til å gjøre ulike handlinger er et helt vanlig fenomen i barnehagen. Derfor er det viktig å ha proffe folk som kan se og håndtere situasjonen. Kanskje bør en være varsom med å la to barn som har litt konflikter være alene uten tilsyn?

Det kan også være nyttig å ha fokus på god sosial oppførsel i fellesskap.
– God gruppeledelse er viktig – at barnehagepersonalet vet hvordan de skal håndtere konflikter og forebygge. Voksne som har barnas oppmerksomhet kan gjerne rose det som er bra, og bruke belønningssystemer, sier Mørch.

Gå foran som et godt eksempel
– Og hva kan foreldre selv gjøre?
– En kan være gode modeller gjennom egen oppførsel. Dersom en selv er oppfarende, eller for eksempel banner, så smitter det lett over på barna. Pass på din egen atferd, og oppfordre dem til å snakke og oppføre seg pent, sier han.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: