Barnets hørsel – slik følges den opp

I nasjonale retningslinjer utarbeidet av Helsedirektoratet gis det anbefalinger om hvordan hørselen bør følges opp. Her er en skjematisk oversikt over de ulike undersøkelsene og hva de tar opp:

Undersøkelse ved fødsel:

Ved fødselen sjekkes familiens sykehistorie, man ser over svangerskap og fødsel og får et førsteinntrykk av barnet. Barnets hørsel testes på barsel. Det er to forskjellige måter å teste på. Man starter med otoakustiske emisjoner (OAE). Dersom det er manglende respons på denne testen, tar man en test som kalles automatisert hjernestammeresponsaudiometri (AABR).

I forbindelse med hørselstesten observeres også barnets ører for misdannelser, og man sjekker om barnet skvetter ved uventede lyder.

Aktuelt spørsmål som foreldre kan få kort etter fødselen:
Merker du at barnet hører/lytter til stemmen din og blir mer våkent, oppmerksomt eller utvider øynene, og om barnet blir stille og skvetter til av uventede lyder?

Når kan det være aktuelt med henvisning:
Dersom det ikke er respons ved testene OAE og AARB bilateralt. Det kan også være aktuelt med henvisning etter en samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldres bekymring.

Kontroll ved 6 uker:

Også på helsestasjonen går man gjennom barnets og familiens sykehistorie, svangerskapet og fødselen. Det blir også gjort en observasjon av barnets ører, og man ser etter eventuelle misdannelser.

Det bli også spurt om hvordan foreldrene vurderer babyens hørsel. Skvetter barnet ved uventede lyder, og blir det stille når man snakker til det?

Aktuelt spørsmål foreldre kan få ved cirka 6 uker:
Blir barnet stille når du snakker til det, også når det ikke ser deg?

Kontrollere om undersøkelse med OAE er gjennomført.

Når kan det være aktuelt med henvisning:
Samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldres bekymring.

Kontroll ved 3 måneder:

Det blir spurt etter foreldrenes vurdering av barnets hørsel. Blir barnet stille eller smiler ved lyden av stemmer?

Aktuelt spørsmål foreldre kan få ved cirka 3 måneder:
Blir barnet stille eller smiler ved lyden av stemmen din, og flytter blikket eller snur hodet etter lyden? Har det tydelige bablelyder?

Indikasjon for henvisning:
Ny undersøkelse ved helsestasjon ved bekymring fra helsepersonell og/eller foreldre.

Kontroll ved 6 måneder:

Det blir gjort en observasjon av barnet, og sjekket om barnet snur seg når du snakker til det. Foreldrene blir også spurt om hvordan de vurderer barnet, og om barnet liker å lytte til sin egen stemme. Det blir også gjort en distraksjonstest eller OAE (hørselstest).

Aktuelt spørsmål foreldre kan få ved cirka 3 måneder:
Snur barnet seg mot deg når du begynner å snakke, og snur det seg også mot lave lyder som knitring av papir? Liker barnet å lytte til sin egen stemme? (Ved nedsatt hørsel vil barnet gradvis bruke sin egen stemme mindre.)

Når kan det være aktuelt med henvisning:
Samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldres bekymring.

Kontroll ved 1 år:

Foreldrene blir spurt om hvordan de opplever barnets hørsel. Lytter barnet til svært lave lyder fra kilder ute av syne? Begynner barnet å utvikle språk?

Når kan det være aktuelt med henvisning:
Samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldres bekymring.

Kontroll ved 2 år:

Foreldrene blir spurt om hvordan de opplever barnets hørsel.

Når kan det være aktuelt med henvisning:
Samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldres bekymring.

Aktuelt spørsmål foreldre kan få fra barnet er 8 måneder og i andre leveår:
Lytter barnet til svært lave lyder fra kilder ute av syne? Gir barnet respons på sitt eget navn og andre vante ord? Hvordan er utvikling av språket og språkforståelsen?

Kontroll ved 4-5 år:

– Audiometri (hørselstest hvor lyden blir tilført med høreklokker med bøyle over hodet)
Høreprøven skal gjennomføres i frekvensområde 500-4000 Hz. Normalfrekvens er 20 dB.
– Samtale med foreldre og barn om hørselen med spesielt fokus på eventuelle øreinfeksjoner.

Når kan det være aktuelt med henvisning:
Samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldres bekymring.

Problemer med hørselen?

Døvhet: Høygradig hørselstap som i vesentlig grad reduserer mulighetene for oppfattelse av tale via hørselsinntrykk og kontroll over egen taleproduksjon. Absolutt døvhet vil si at man ikke oppfatter noe ved noen frekvens ved rentone-audiometri. Barn som er blitt døve før de har lært å snakke ved toårsalder, omtales som født døve.

Tunghørthet: Hørselstap som ikke utelukker taleoppfattelse og talekontroll via hørselen, men hindrer det i ulik grad. For tunghørthet kan barnet vanligvis bli hjulpet med høreapparat og eventuelt andre hørselshjelpemidler.

Norske data viser at døve og alvorlig tunghørte barn har en median på 2,5 år når diagnosen blir stilt. De alvorligste grader av hørselstap blir diagnostisert tidligst.

Det kan være ulike årsaker til hørselshemning hos barn i alderen 0-15 år:
– genetiske årsaker
– påvirkning under svangerskap eller fødsel
– at barnet er født prematurt
– infeksjoner, som for eksempel hjernehinnebetennelse, stadig tilbakevendende øreinfeksjoner, dysmorfe (ytre misdannelser) syndromer som Down syndrom, Turner syndrom og misdannelser, særlig de som påvirker ansiktet.

 

Kilder:
Nasjonale retningslinjer, Helsedirektoratet: Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn
Winther, Finn Ø.. (2019, 14. august). oto-akustiske emisjoner. I Store medisinske leksikon. Hentet 15. oktober 2019 fra https://sml.snl.no/oto-akustiske_emisjoner
Norsk helseinformatikk