Barnets mat er ditt ansvar!

– Barn trenger nok tilførsel av næring til å ha en normal vekst og utvikling, og til masse aktivitet. Små barn har faktisk nesten like stort behov for mange av næringsstoffene som vi voksne har. Men fordi magene deres er så små at de på langt nær rommer like mye som våre, må barna få i seg alle de næringsstoffene de trenger i mat med mye mindre volum.

Det er de to kliniske ernæringsfysiologene Christine Gørbitz og Ingrid Haugdal Sparr som sier dette til Babyverden.

– Når vi serverer mat til barna våre, er det dette vi må ta hensyn til; De skal ikke bare bli mette, de må også få i seg alle de stoffene de trenger for å leke, lære og vokse. Hvis kostholdet blir dårlig, kan det gå ut over barnets forventede utvikling og vekst.

 

Hvorfor er feil mat feil?
Alle vet at fet mat kan gi overvekt og at for mye sukker gir hull i tennene. Problemet er imidlertid mer sammensatt enn som så. Når vi gir barna for mye fett, særlig mettet fett, og for mye sukker, fyller vi opp magene til barna med mat som ikke er av det slaget de trenger for å vokse og utvikle seg som de skal.

 

– Vi lever i et land hvor vi har mat i overflod. Feilernæring er ikke det første vi tenker på når vi snakker om mat. Likevel viser landsrepresentative kostholdsundersøkelser blant barn i alderen 1, 2 og 4 år, at barna våre får i seg for mye mettet fett og sukker, men for lite kostfiber, vitamin D og jern gjennom maten de spiser.

 

– De gode- og dårlige spisevanene etableres tidlig. Barn som får sunn og variert mat, tar med seg de gode kostvanene videre i livet, og omvendt. Overvekt er et økende problem, og barn som er overvektige har større sannsynlighet for overvekt senere i livet. Jo lengre frem mot voksenalderen overvekten vedvarer, desto større fare er det for at barnet vil være overvektig også som voksen.

 

Det er ikke barnets ansvar
Mange norske barn har i dag matvaner som øker risikoen for overvekt, og for å utvikle diabetes samt hjerte- og karsykdom senere i livet. Men selv om overvekt er et økende problem, er det ikke slik at de fleste barn behøver å spise mindre. De fleste barna, og voksne òg for den saks skyld, bør begynne å spise riktigere. Som foreldre er det vi som må passe på at barna våre får sunne kostvaner tidlig.

 

– Alle barn, men kanskje spesielt toåringer, kan være viljesterke små mennesker med masse energi. De fleste har også styrke nok til å ta opp en kamp med foreldrene dersom de ikke får det som de vil. ”Trassalderen” er et velkjent begrep. Likevel er det ikke slik at barna nødvendigvis sloss mot deg fordi de vet hva de ønsker, en ”krangel” kan også være et forsøk fra barnets side på å få veiledning i forhold til å ta den rette avgjørelsen.

– Hvis du har sagt nei, fordi du mener at barnet ønsker noe som ikke er riktig der og da, og står på ditt, vil barnet sannsynligvis bli illsint. Men muligheten er også til stede for at barnet gir seg, om ikke denne gangen, så kanskje neste gang krangelen oppstår. Dessuten er det ikke slik at barnet skal få viljen sin, selv om det insisterer. En feil er en feil, uansett hvor sint barnet blir.

 

Når barnet ditt fremdeles er så lite som nå, har du også full kontroll over hva barnet får servert og når det får mat. Derfor kan du nå lære barnet ditt gode spisevaner, som vil komme barnet ditt til gode resten av barnets liv. Det er en god investering, det.

 

De store feilkildene
Du har sikkert hørt det før; barna våre spiser ikke nok grønnsaker, frukt, fisk og grove kornprodukter, og vi gir dem for mye søte drikker, godterier og snacks. For oss som foreldre kan problemet være at det langt fra alltid er like lett å vite hvilke matvarer som inneholder for mye sukker og fett.

 

– Undersøkelser viser at den største sukkerkilden i kostholdet til barna våre, er sukkerholdige drikker forteller Christine Gørbitz. – Vi vet at vi ikke skal gi barna våre brus for ofte, men søt drikke betyr også saft og juice. Undersøkelser viser at halvparten av spedbarn i Norge får saft daglig. Litt saft på en flaske virker kanskje harmløst, men en halv liter saft per dag gir 18 kilo sukker på ett år. Derfor kan en si det så enkelt som at ved å fjerne saften fra barnets kosthold, så kan du unngå at barnet ditt blir overvektig. I tillegg til å gi langt bedre tannhelse.

 

– Vær klar over at samtidig som det er et mål å redusere sukkerinnholdet i maten, så er det fremdeles slik at vi ofte går etter det som er søtt. Derfor tilsetter næringsmiddelindustrien søtningsstoffer til maten, og kravene til merking av disse er ikke de samme som for merkingen av rent sukker. Matvarer kan være merket med ”ikke tilsatt sukker” og likevel inneholde fruktsukker eller kunstig søtningsstoff. Andre feilkilder i kosten vår er for mye is, fete og søte kjekser og bakervarer.

 

De gode vanene
Ikke bare er det vi voksne som har kontroll over hvilken mat barna våre får, og når de får mat. Vi er også de viktigste forbildene deres. Vi vet at også voksne har et alt for høyt sukkerinntak, og at sukker er like uheldig for oss som for barna våre. Når du serverer riktig mat, og selv også spiser riktig, får både du og barna dine bedre helse og økt velvære.

 

– I tillegg til å velge riktig mat, er det viktig å ha faste måltidstider. Kroppen har ikke godt av småspising. Husk at også frukt er mat, og at et eple er så stort at det faktisk kan tilsvare et helt måltid for det lille barnet. Mat som spises mellom måltidene vil ofte gå ut over barnas matlyst og komme i veien for den riktigere maten som serveres da. I tillegg er måltidet et viktig samlingspunkt for familien. Hvor mange daglige måltid barnet bør ha, kommer litt an på når familien spiser middag. Men det bør ikke være mindre enn fire.

 

Måltidene
Frokost og formiddagsmat i tillegg til kveldmåltidet, er som regel brødmåltid i Norge. Myk margarin med høyt innhold av uherdet vegetabilsk fett er bra. Bruk også grovt brød og varier gjerne med fisk på brødskiven.

– Ofte serveres frukt på slutten av barnehagedagen. Hvis barnet ditt er sultent, og det er en stund mellom formiddagsmat og middag, bør du servere et lite mellommåltid. Noen familier spiser forholdsvis sen middag, men du kan likevel tilby barnet en porsjon kveldsmat. Den trenger ikke være så stor, men det er lenge til frokost.
 
Middagsmaten bør være variert, med stort innslag av grønnsaker. Til kveldsmat er det godt med et nytt kornmåltid. Husk mye fiber og lite sukker! formaner Haugdal Sparr.

 

– Selv om vi har regelmessige og hyppige måltid, kan barn bli så sultne at de ikke klarer å vente til neste gang vi skal spise. Barna har et høyt aktivitetsnivå og liten mage, så det er ikke unaturlig. Men hvis du serverer en matbit mellom måltidene, bør også dette være mat som barnet trenger. Derfor skal du ikke gi barnet en håndfull kjeks eller boller. Server i stedet en grovbrødskive med leverpostei på. Det metter godt.

 

Kos, kos og kos
Mennesker er født med en forkjærlighet for søt mat, og vestlig mat inneholder mye sukker. Når saft og brus er billigere enn melk, er det også lett å ty til søte drikker. I tillegg forbinder vi søt mat med kos og feiring. Men jo mer søt mat vi spiser, jo mer venner vi oss til at mat skal smake søtt.

 

– Vi lever i en travel hverdag, og mange opplever at de ikke er så mye sammen med barna sine som de ønsker. Da blir det lett å bruke tiden til kos, når vi har anledning til det. Husk bare at kos er mer enn mat, og at vi ikke kan spise kosemat hele tiden.

Vi skal ikke slutte å kose oss sammen med barna våre, men velg god mat som også er riktig. Grov kjeks med lite sukker er også godt, og langt sunnere enn sjokoladekjeks. Dessuten kan vi gjøre hyggelige ting uten å spise samtidig. Tenn gjerne et lys for å markere at nå har vi det fint sammen, og les en bok dere liker. Unngå også å bruke mat som trøst. Mat er mat, og så får barnet bli trøstet ved kos og samvær forteller Gørbitz.

Kutt ut flasken
De fleste nordmenn er flinke til å ta barna med på tur. Og om toåringen din ikke springer i fjellet enda, så er dere kanskje fremdeles ute og triller med vognen?

 

– Igjen er regelen at mat mellom måltid er noe vi skal unngå. Ta gjerne med mat dersom turen er lang, men ikke la barnet sitte i vognen og småspise chips, potetskruer, kjeks eller boller. Det er usunt og næringsfattig. Venn også barnet til at det er mulig å gå på tur, uten at vi skal spise mat undervegs, sier Gørbitz.

 

– Mange av oss må òg bli flinkere til å sette grenser for barns smådrikking. Alle trenger å drikke i løpet av dagen, men det betyr ikke at vi skal småsupe på noe støtt og stadig. Det er lett å la barnet, som nå er blitt gammelt nok til å klare å håndtere slikt, selv håndtere flaske eller tuttekopp. Til brødmåltidene bør toåringen din få lett eller skummet melk, samt ett glass juice til dagen. Til middagsmaten bør du servere vann, det er også grei tørstedrikke innimellom måltidene. Men vi må ikke lære dem at de skal ha noe i munnen hele tiden, heller ikke en vannflaske.

 

Gørbitz og Haugdal Sparr oppsummerer på denne måten:

Sosial- og helsedirektoratets anbefaling for mat i barnehagen, er også en god veiledning for oss foreldre. Der anbefales det at:

Kilder: Klinisk ernæringsfysiolog Christine Gørbitz og Ingrid Haugdal Sparr ved Barneklinikken på Rikshospitalet, samt Sosial- og helsedirektoratet. Les mer om hva disse sier om blant annet fett, jogurt og juice og kornprodukter her.