Barnets matvaner starter med deg

La babyen få smake på mye forskjellig
De gode matvanene kan nesten ikke begynne tidlig nok, mener forskeren.
– Start med en gang barnet kan begynne å smake på fast føde, og la det smake mye forskjellig mat. Det er fort gjort å kjøre seg inn i mønster med de samme grøtene og mosene til babyen. Ikke vær redd for å prøve ut nye ting, sier Melbye.

Spesielt hvis barnet bøyer seg fram og viser interesse og nysgjerrighet for maten du spiser, mener Melbye det er bra å la barnet få nye smaksopplevelser.
– Du må selvsagt gi barnet ditt mat av riktig konsistens i forhold til alder. Men ta for eksempel litt saus på fingeren, og la barnet få smake. La det slikke litt på eplet du har begynt på. Jo mer du utvider barnas smaksvindu mens de er små, jo mindre skeptiske blir de – og jo lettere aksepterer de nye smaker. Det er ikke like lett å få til med en tre-fireåring som skal bestemme alt selv. Resultatet kan fort bli at de får for ensidig kost, sier Melbye.

Hun sier barn er naturlige utforskere, og at det ikke alltid blir så stor variasjon i smakene om de spiser mat på glass. For å få en enklere overgang til «vanlig mat» foreslår hun å blande i stadig mer av den maten foreldre og søsken spiser.

La barnet delta i matlagingen
For å få barnet interessert i mat og smaker, mener Melbye vi tidlig kan la barna delta både i planlegging og laging av maten.
– Så fort de er store nok til å sitte i barnestol mens du lager mat, kan de være med og lukte, smake og ta på maten. Da føler de at de er med i prosessen. Jeg har møtt barn med spiseproblemer, hvor det viste seg at mor vasket vekk kliss og mat hele tiden mens barnet skulle spise. Da barna på ett-to år fikk lov til å bli kjent med maten og grise litt, begynte de å spise, sier Melbye.

Barna liker også å være med på bestemme hva som skal serveres hjemme.
– Det er selvsagt foreldrene som bestemmer menyen, men barna kan gjerne få et ord med i laget av og til. Også handleturen kan være spennende å bli med på. Og foreldre bør prøve å gjøre måltidene til en hyggelig opplevelse. Ikke snakk om problemer, men nyt maten og fellesskapet. Prat om kjekke ting som har skjedd i løpet av dagen, sier Melbye.

Alle kan lære seg å like
Men noen barn er kresne. Hva med de som ikke fikk inn alle disse gode vanene allerede som babyer?
– Hvem som helst kan lære seg å like ulik mat. Men det kan ta lenger tid jo lenger du venter. Og du skal aldri tvinge mat i et barn, sier Melbye.

Hvordan går du da fram?
– Du må være konsekvent. Jeg har en regel om at alle som sitter rundt det samme bordet skal smake på alt. Dersom det er noe barnet absolutt ikke klarer å svelge, er det lov å spytte ut. Men så lenge det er et krav om å smake på alt, glemmer barna seg til slutt ofte ut og finner ut at de liker det likevel. Uansett hvordan det går, er det viktig at både barn og foreldre har gjort et ærlig forsøk på å få det til, sier Melbye.

Hun har tro på klare regler og tydelige rammer i hjemmet, og oppfordrer foreldre til å være myndige. Samtidig mener hun at de voksne ikke må være for strenge – hverken den ene eller andre veien.
– Dersom du er for hysterisk i forhold til snop, kan det bare bli ekstra spennende for barnet – og det får bare mer lyst på søtt. All mat skal være lov, men noe holder vi til helger og spesielle anledninger. Det viktigste er å skape balanse, sier hun.

Hva om barnet bare nekter å spise?
– Du må for all del ikke finne på å lage alternativ mat til friske barn med normal utvikling. La de heller sulte litt, så spiser de til slutt. Barna skal selvsagt ikke gå uten mat over lenger tid. Men et barn tar ikke skade av å hoppe over middagen. La det få det samme som alle andre, og hvis det takker nei, sier du fra at det ikke blir noe annen mat før til kvelds, sier Melbye.

Mener du at det ikke er mulig å «ikke like» noe?
– Alle liker selvsagt ikke alt, og må heller ikke gjøre det. Selv om jeg likte godt torsketunge som barn, forventer jeg ikke at mine barn skal spise det. De synes konsistensen er forferdelig, og jeg synes ikke det er bryet verdt å få dem til å like det. Og noen typer mat kan barna like mindre i en periode.  For vil de kanskje ikke ha det siste de spiste rett før de fikk omgangssyken og kastet opp. Men de vil sikkert spise det igjen senere en gang, sier Melbye.

Server ny mat sammen med kjente smaker
Ernæringsfysiologen har også et kort i ermet til foreldre med kresne barn.
– Mange barn er veldig glade i ketsjup – på de rareste ting. Hvorfor ikke ta det på brokkolien også, hvis det er det som skal til for å få barnet til å smake? Bruk den – men ikke misbruk den og la maten drukne i ketsjup. Men gradvis tar du mindre og mindre på, og til slutt fjerner du ketsjupen helt, råder hun.

Et annet triks kan være å servere nye smaker sammen med noe de kjenner fra før.
– Jeg synes ikke noe om å lure ingredienser inn i maten. Men til de minste går det for eksempel an å mose grønnsaker inn i pastasausen. Og moste grønnsaker kan du også ha i ulike gryter og for eksempel lasagne. Men etter hvert må barna lære seg å kunne se og spise hele biter med grønnsaker, sier Melbye.

Selv serverer Melbye alltid tre typer grønnsaker til middag. Da vet hun at alle i alle fall får én ting de liker godt, så får det heller være med de andre to sortene.
– Det må være overkommelig for barnet. Og målet er å spise det meste – gjerne alt, sier hun.