4. Pakker med deg hele huset for en tur på butikkenDet er mye som kan skje, og da er det godt å være forberedt. Men det kan bli tungt å drasse med to ekstra skift hver eneste gang, bare i tilfelle det blir mer enn én voldsom eksplosjon i bleia i løpet av den timen du skal være hjemmefra.
Sannsynligvis trenger du ikke alt du pakker med deg i stellevesken – heldigvis. Men det tar litt tid å bli kjent med hva du trenger og ikke trenger.
5. Får mer vondt enn babyen av det første sprøytestikketDet er omtrent like stor sjanse for at du som forelder tar til tårene etter det første sprøytestikket som den lille. Det at babyen din skal utsettes for noe sånt river i hjerteroten. Og helsesøster må kanskje trøste dere begge.
Du venner deg til at barnet får vaksiner. Det er kjipt hver gang, men det gjør mindre vondt etter hvert – i hvert fall for deg.
6. Blir et nervøst vrak første gang babyen er sykDet er forferdelig når babyen blir syk. Hønemoren (eller –faren) i deg går på høygir, og du klarer ikke å fungere på noe annet vis enn å overvåke babyen konstant. Du risikerer også å få høre ”Du lærer å skille mellom de gangene barnet må til lege og ikke etter hvert”, fra fastlegen din.
Det vil alltid være vondt når barnet ditt er sykt, men det hjelper ofte når du får litt mer erfaring med det, og når barnet etter hvert kan snakke og forklare litt.
7. Bekymrer seg for bæsjemønsteretUansett hvor mye du lovet dyrt og hellig at du ikke skulle bli en sånn forelder som snakker i timesvis om bæsj, er risikoen stor for at du blir det. Nå klarer du kanskje å holde det unna samtaler med venner og kolleger, men partneren din og du – ja, dere må nok belage dere på noen samtaler om emnet. For … Er bæsjen riktig konsistens? Hva betyr den fargen? Kommer det ikke litt vel mange bæsjebleier? Kan babyen være forstoppet? Og så videre.
Også dette går seg til. Etter hvert handler det mer om hvem det er sin tur til å bytte bæsjebleier, eller tørke barnet på do. Men du må nok belage deg på noen år med bæsjeprat – først fra dere som foreldre, så fra barnet.
8. Googler ALT!Er det vanlig å få tenner allerede nå? Hvordan få babyen til å ta smokk? Er dette symptom på brystbetennelse? Hvilken bilstol er best i test? Når kan barnet smake på baconost? Burde ikke babyen begynne å krabbe snart?
Du vil det beste for barnet ditt, og det er bra. Med økt kunnskap kommer ofte senkede skuldre. Men så finnes det jo så mange motstridende råd. Etter hvert får du mer tiltro til egen magefølelse og mer erfaring i kildekritikk. Men fram til den tid – finn noen kilder du stoler på, og bruk dem (for eksempel Babyverden eller helsesøster).
9. Alt utstyret du trodde du trengteRekk opp hånden alle foreldre som har babyutstyr som forble ubrukt, eller som viste seg å være enten unyttig eller ubrukelig? Ja, det er lett å tro at man må ha alt som selges i babyutstyrsbutikker. Og det er vanskelig å vite hvilke ting du aldri kunne levd uten – for det er jo sånn det er – én ting som noen synes er ubrukelig, sier noen andre at de aldri hadde klart seg uten.
Et tips (som mange overser i graviditeten og like etterpå) er å vente og se behovene litt an. Du må ikke handle inn alt FØR babyen kommer.
10. Alle aktivitetene og planene man laBabysang, babysvømming, felles trilleturer … Dette er ikke ting babyen trenger. Men de kan være fine ting å gjøre sammen – hvis dere liker dem. Babyen trenger tid sammen med mamma og pappa, pupp (eller flaske), ny bleie og søvn.
Synes du det er kav, er det ikke verdt det. Vent litt og se om du heller får lyst til å være med på aktiviteter etter hvert som du venner deg til den nye rollen som mamma eller pappa. Det er ingen konkurranse i å få tid til mest – permisjonstiden er spesiell og viktig – en gave til familier slik at de kan skape best mulig tilknytning mellom foreldre og barn.
11. Iveren etter neste store milepælDe fleste av oss er skyldige i å tenke framover – tenk så fint det blir når… babyen begynner å krabbe, gå, snakke … Det er også en iboende frykt i mange av oss om at babyen skal være sent ute med noe – som om det betyr at en er en dårligere forelder. Det er ikke noen konkurranse i å lære å gå først!
Det er lett å være etterpåklok. Og tenke at det var så mye enklere før – da alt babyen trengte var puppen/flasken og du slapp å styre med så mye mat og søl. Eller før babyen nektet å sitte i vognen, eller plutselig hadde klatret opp på kjøkkenbordet …
12. Bruker drøssevis av kroner på søte/tøffe babyklær… som viser seg å være ganske upraktiske. Kjoler, hettegensere, skjorter, sko – det er mye som ser ufattelig søtt ut i minivariant, men som slett ikke er praktiske. Det er dessuten fort gjort å bomme på klesstørrelser hvis man handler mye før babyen er født, og det er lite bruk for en vinterdress i august fordi babyen var mye større enn gjennomsnittet, og/eller vokste så fort!
Mange sverger til body og strømpebukse til de minste – fordi det er mest praktisk. Så kan andre klær benyttes til fint eller når barna blir eldre. Du finner ut hva du synes er mest praktisk. Men nettopp av den grunn burde du kanskje vente litt med innkjøpene?
13. Sjekker på babyen – over alt hele tiden!I vognen, i bilen, i sengen … Puster den lille? Er den for varm? For kald? Er det ikke litt mystisk stille nå?
Det står som regel bra til. Men det er viktig å sjekke. Etter hvert finner du mer roen og skjønner at babyen sannsynligvis klarer seg helt fint, selv om du sitter i forsetet i stedet for rett ved siden av deg i bilen, eller at stillhet som regel (heldigvis) betyr at babyen sover søtt.
Når alt dette er sagt, så er sjansene store for at du – selv om du leser denne listen mens du er gravid – kommer du til å måtte gjøre alle disse erfaringene selv. Det er en del av det å bli foreldre. Velkommen i klubben. Om ikke lenge vil du også kunne se tilbake på denne listen med et smil om munnen.
