Ønsker du å lytte til teksten i stedet for å lese?
Spedbarnets hud
Nyfødtes hud er skjør, og ved fødselen er den normalt dekket av et beskyttende fettlag. Dette fettlaget skal ikke vaskes bort fordi huden da kan bli overfølsom og reagere på trykk, såpevask og hudpleieprodukter. Det er vanligvis unødvendig å bruke hudpleieprodukter på spedbarn, men hvis en likevel ønsker det, må produktene velges med omhu. Noen kan inneholde skadelige stoffer, og bør ikke brukes.
Tørr og sprukken hud
De første dagene kan barnets hud virke tørr, særlig når fødselen er overtidig. Huden normaliseres av seg selv i løpet av en ukes tid, men en kan ha på litt olje eller fuktighetskrem.
“Nyfødtutslett” (erythema toxicum)
Dette er et flammende rødt utslett med en gul prikk i midten, og det opptrer de første levedagene. Utslettet er flyktig og flytter seg rundt på kroppen. Årsaken er ikke kjent, men tilstanden er ufarlig, gjør ikke vondt og krever ingen behandling.
Fødselsmerker
Fødselsmerker kan vise seg i mange varianter. ”Storkebitt”
er små, røde flekker i pannen, ved neseroten eller i nakken. De blekner som regel av seg selv i løpet av ett–to år.
Noen fødselsmerker opptrer som et rødt, flammende merke som ligger jevnt med huden (nevus flammeus). Hvis det sitter i ansiktet eller på halsen, eller hvis det er stort,
kan man vurdere laserbehandling.
En annen type fødselsmerke er røde karnøster (kavernøse hemangiom). Disse hever seg over huden og er som regel ikke til stede ved fødselen. De kan bli store og skape bekymring, men vil nesten alltid skrumpe inn og bli borte i løpet av første leveår. Det kan være aktuelt å behandle fødselsmerker som er store eller påvirker øyne, nese eller munn.
Mørke, jevne pigmentflekker som er små i diameter (< 1,5 cm ), har kun kosmetisk betydning. Mellomstore, medfødte føflekker (1,5–20 cm) er forbundet med svært liten kreftfare, men bør følges opp klinisk til barnet når puberteten. Store, medfødte føflekker (> 20 cm) er derimot assosiert med større kreftfare og må vurderes og behandles tidlig.
Mongolflekk
Dette er en mørk pigmentflekk på nedre del av ryggen og rumpa hos asiater, afrikanere og barn av mørkhudete foreldre. Pigmentet, som er avleiret i huden, er genetisk betinget og helt normalt. Det forsvinner i løpet av de første leveårene.
Kviser og milier
Kviser kan skyldes bakterier, og behandles som regel kun med antiseptisk vask. Ved utbredte forandringer, eller hvis barnet virker sykt, må en vurdere å behandle med penicillin. Milier opptrer ofte etter noen uker. Det er gule prikker som kan ses på kinn, panne og nese. Årsaken er økt talgproduksjon, og prikkene forsvinner av seg selv.
Bleieutslett
Dette forårsakes av avføring og urin som irriterer huden, og ses særlig hos barn som har hyppig avføring. Det hjelper å skifte bleie ofte, vaske huden med vann og bruke minst mulig såpe. Noen barn reagerer også på våtservietter. Det kan hjelpe å la barnet få ligge og lufte rumpen litt før ny bleie tas på. Av og til kan det vokse bakterier og sopp i bleieutslettet. Dette behandles med antibakterielle salver og antisoppmidler.
Navlen
Navlestumpen faller normalt av uten spesielle tiltak innen andre leveuke. Det er nok å vaske navlen med rent vann. Hvis den blir illeluktende, eller huden rundt bli rød og hoven, kan det skyldes en bakterieinfeksjon. Infeksjonen kan bli alvorlig for barnet og må behandles med antibiotika. Ved mistanke om navleinfeksjon, ta kontakt med lege umiddelbart.
Les også:
Vanlige tilstander
Gulsott
Gulsott hos nyfødte skyldes at det gule fargestoffet bilirubin frigjøres fra barnets røde blodlegemer og avleires i huden. Årsaken er at barnets umodne lever ikke klarer å omsette bilirubinet de første dagene. Bilirubinnivået er som regel høyest mellom andre og fjerde levedøgn, og faller deretter av seg selv. I de fleste tilfellene er dette en uskyldig fysiologisk normaltilstand. Svært høye bilirubinverdier kan derimot være skadelig for barnets hjerne. Derfor måles verdien på barselavdelingen hvis huden blir gul og barnet er slapt og suger dårlig. Barnet behandles som oftest med lysterapi – en effektiv og enkel behandlingsmetode.
Ved hjemreise etter ett til to døgn på barselavdelingen må man selv passe på at barnets hud ikke blir for intenst gulfarget. For lite inntak av melk eller vekttap de første dagene kan forsterke gulsotten. Ta kontakt med barselavdelingen hvis du er i tvil, og særlig hvis barnet er slapt og spiser dårlig.
Gulp og brekninger
Det er normalt at spedbarn gulper, men ved manglende vektøkning og mistrivsel må barnet undersøkes av lege. Ofte vil tendensen til gulping avta i løpet av de første seks til ti månedene. Noen barn gulper mer enn normalt og kan få kortvarige anfall med stivhet som likner epileptiske anfall (gastroøsofageal refluks). Foreldrene vil ikke alltid oppdage at barnet gulper, fordi maten umiddelbart svelges igjen. Tilstanden er ikke farlig og det er sjeldent behov for behandling. Snakk med helsessykepleier eller lege.
Kolikk
Kolikk er ufarlig, men kan være smertefullt for barnet. Ved vedvarende kolikk kan det være nyttig å forsøke å kutte kumelk fra mors kosthold om hun ammer, eller velge en morsmelkerstatning uten kumelk til barnet
Lav fødselsvekt
7–10 prosent av alle nyfødte barn i vestlige land har lav fødselsvekt i forhold til svangerskapets varighet. Det kan skyldes dårlig morkakefunksjon, sykdom hos mor, sykdom hos barnet eller ha ukjente årsaker. Barnet har lite fett på kroppen og virker for tynt. Noen barn er både lettere og kortere enn forventet. I disse tilfellene er årsaken ofte genetisk betinget eller betinget av tilstander hos barnet selv. Når barna får tilstrekkelig næring etter fødselen, vil 80 prosent oppnå normal lengde og vekt. Hvis tilveksten uteblir etter noen år, kan veksthormonbehandling vurderes.
Lavt blodsukker
For lavt blodsukker kan forekomme de første døgnene hos store barn, barn med lav fødselsvekt, og når mor har diabetes. Symptomene kan være slapphet, irritabilitet, pustestopp eller iblant bare skjelvinger. Ved å gi regelmessige måltider eller sukker normaliseres blodsukkeret hos de fleste.
