Om ikke alle foreldre kunne tenke seg å stikke av gårde uten de søte, små, er vel tanken noe de fleste leker med når det står på som verst. Likevel er det ytterst få som virkelig tar en ferietur alene. Maria Lundquist har prøvd og mener at kanskje flere burde gjøre det samme. Med en autistisk og utviklingshemmet syvåring, var det luksus for henne å reise bort en uke alene til Puerto Rico.
– Da jeg var i Puerto Rico innså jeg at flere foreldre burde reise uten barn – uansett om de har friske barn eller barn med spesielle behov.
 |
Maria så også flere negative sider ved ferieturer med foreldre og barn – for mye ble gjort på foreldrenes premisser.
– En masse gråtende barn etter klokken åtte på kvelden, som foreldrene slepte med seg på stinne restauranter med lang ventetid på maten. De hadde ingenting å gjøre på mens foreldrene tok seg en drink, men var kjempegåen etter en lang dag på stranden.
Maria vil ikke dra alle over samme kam, men sier at hun så mange som tok mer hensyn til egne behov enn barnas.
– Barna skulle heller ikke sove på restaurantbesøk. Foreldrene ville at de skulle være våkne ekstra lenge slik at de selv fikk litt ”sovemorgen”. Er det slik ferien skal være, mener jeg det er bedre for barnet å være hjemme med farmor eller morfar, og at foreldrene reiser alene på ferie.
Som Maria poengterer gjelder dette naturligvis ikke alle foreldre. Kanskje til og med tvert i mot? Hvordan organiserer du/dere ferien slik at det blir hyggelig for både små og store? Og har du noen lure tips du kan dele med Babyverdens lesere?
